Arkitektnytt

Det har gått over et år siden Arkitektnytt sist møtte Else Abrahamsen i forbindelse med workshopen hun arrangerte på Torshov Transitt- mottak i desember 2015. I kjølvannet av dette startet hun Makers’ Hub, en ideell organisasjon som består av henne selv, arkitekt Jack Hughes, arkitektstudent Maria Årthun og interiørarkitekt Ida B. Wold. De bruker fagkompetansen som verktøy til å aktivt respondere på det som skjer i samfunnet. Dette mener Abrahamsen flere burde gjøre, og hun mener at det er helt avgjørende for interiørfagets utvikling og relevans.

Romlig kommunikasjon

Torshov Transittmottak har vært basen for Makers’ Hub siden de startet opp i 2015. Siden den gang har de utført over 15 prosjekter på eller relatert til mottaket.

2016 har vært et utviklingsår hvor strategien har vært å jobbe med fysiske prosjekter.

– Ved å faktisk utføre prosjektene, og ikke bare tegne og fortelle, har vi bedre kunnet kommunisere ambisjonene våre, skape økt forståelse for hva vi kan bidra med, og hvorfor det er viktig, forteller hun.

Det har vært et år preget av hardt arbeid, og det har ikke alltid vært like enkelt å jobbe i et ukjent landskap. Allikevel har innsatsen gitt resultater, både i form av en viktig portefølje og anerkjennelse.

– Folk begynner å legge merke til måten vi jobber på, og jeg har blant annet blitt kontaktet av Bærum kommune for å jobbe med to prosjekter der, sier hun.

Felles for alle prosjektene er at brukerne er marginalisert og i en sårbar posisjon. Verktøyene Makers’ Hub bruker er kjente faglige metoder. Forskjellen ligger i hvordan de bruker dem, og brukermedvirkning er sentralt for å skape mestring og tilhørighet.

– Jeg mener at enhver designprosess bør starte med brukerne for å aktivt involvere dem i prosessen og få dem til å føle seg sett og hørt, forteller hun.

Hvor er interiørarkitektene?

I etterkant av workshopen i 2015, initierte Abrahamsen en åpen debatt om interiørfagets betydning og sosiale ansvar. Siden har det vært stille.

– Jeg opplever fremdeles at folk ikke helt forstår hva det er jeg driver med, at jeg jobber med noe helt annet enn interiørarkitektur. Men det gjør jeg jo ikke, jeg bruker bare kompetansen min på en litt annen måte og rettet mot et annet segment, sier hun. Interiørarkitektene har ikke for vane å delta i de samfunnsrelaterte debattene. Abrahamsen mener faggruppen må respondere på det som skjer for å holde faget relevant.

– Dette er ikke noe nytt, og det er mange som jobber på denne måten, men det er sjelden interørarkitekter. Vi står sjelden i bresjen for faget, sier hun.

Ikke siden etterkrigstiden, da den sosiale boligbyggingen satte spørsmålet om boligkvalitet på dagsordenen, har fagstanden vært veldig synlig i de samfunnsaktuelle problemstillingene. Boligproblematikken var en del av tidsånden i etterkrigstiden. På samme måte er bokvalitet på asylmottak en del av tidsånden i vår tid.

Fasilitator for involvering

Abrahamsen mener fellesskap er viktig, og mener at veien dit er samarbeid. Derfor valgte hun å engasjere seg i NIL.

– Jeg følte nok ikke en umiddelbar tilhørighet til NIL, og jeg savnet noe mer enn de typisk kommersielle prosjektene, sier hun.

Hun skjønte at hvis hun ønsket forandringer for yrket, måtte hun selv ta initiativ.

– Vi ønsker å bidra og å vise at det finnes utrolig mye å ta tak i hvor vår fagkompetanse er både relevant og viktig, sier hun.

Det handler ikke bare om å kommunisere utad. Abrahamsen mener det er like viktig å skape bevissthet og eierskap innad.

– Vi må bli mer bevisst på at det er et stort behov for vår spesifikke kompetanse der ute, poengterer hun.

Målet er at hun i Makers’ Hub skal ha rollen som fasilitator for at andre skal kunne engasjere seg i sosiale problemstillinger.

– I framtiden ønsker vi i Makers’ Hub å kunne være mellomleddet som hjelper en over terskelen. For når man først er inne, så fortsetter man, sier Abrahamsen.

Penger nok til ordinær drift

Og Abrahamsen må leve av jobben sin. Både huslån, lønninger og barnehagen betales. Men hun har hele tiden vært bevisst på at det kom til å koste.

– Jeg er klar over at det ikke er her pengene ligger, og at jeg er i en situasjon hvor det er mulig å legge inn denne innsatsen for det jeg tror på, sier hun.

– I asylbransjen har vi måttet skaffe våre egne penger til lønnsmidler og materialutgifter. Det finnes ingen naturlig oppdragsgiver, og pengene rekker kun til ordinær drift, forteller hun.

Hun mener ikke at alle skal jobbe som Makers’ Hub, men at alle monner drar. Det være seg om man deltar i dugnader på asylmottaket, eller tar et tak på vegne av faget. Valutaen kan være så mye mer enn bare penger.

Ny vending

Hard innsats og det å ofre det lille ekstra for det man tror på, begynner nå å lønne seg for Makers’ Hub. Ting har tatt en ny vending, og de er nå i dialog med en privat driftsoperatør angående aktuelle renoveringer for å øke bokvaliteten på Refstad. Jobben er på kommisjon.

– Dette er et direkte resultat av at vi nå har en portefølje å vise til, og at vi langt på vei har klart å skape et tydeligere bilde av hva og hvordan vår fagkompetanse er relevant og har stor nytteverdi, sier hun.

Ambisjonen er å kunne leve av å jobbe for og med sosialt utsatte grupper.

Riktig tidspunkt

Det er mye å lære av Else Abrahamsens faglige engasjement. Det viktigste er hvordan hun med stor iver ønsker å bidra med sine erfaringer og metoder inn i profesjonen og bidra til å styrke faglig integritet, synlighet – og ikke minst viktighet.

Daglig leder i NIL, Mona Lise Lien, følger  Abrahamsen i hennes oppfordring til fagstanden. Prosjekter kan være så mangt, men det er omtanken for mennesket som gjennomsyrer faget vi utøver. Profesjonen er der den er i dag fordi noen før oss har sett behovene, brutt barrierer og drevet faget fremover, mener Lien. I likhet med Abrahamsen, skulle hun også gjerne sett at flere engasjerte seg mer aktivt for faget og samfunnet.

– NIL har kommet til et historisk riktig tidspunkt for å ta en posisjon, og styret jobber aktivt med disse spørsmålene i forbindelse med prosessene rundt Nye NIL. Med avlyst felles organisasjon, og et samfunn i stadig endring, har vi en viktig jobb å gjøre på vegne av faget, sier Lien.