Arkitektnytt

Et av hovedstridspunktene i NTNUs campusplaner er om det skal tillates bygging i Høyskoleparken. Både professorer og politikere har gått hardt ut mot eventuelle nybygg som ville stjele areal fra de grønne områdene rundt Gløshaugen. Det skulle ikke bygges i Høyskoleparken, det var helt sikkert.

Men hva er Høyskoleparken? Politikerne i formannskapet satte foten ned en drøy uke inn i det nye året, og det var lite diskusjon om hva Høyskoleparken besto av. Arbeiderpartiets
gruppeleder, Geir Waage, forklarte det slik i Adresseavisen: «Vi snakker om alle de grønne områdene ved Studentersamfundet og opp mot den gamle hovedbygningen på Gløshaugen og det grønne området i skråningen langs Klæbuveien og opp til Hesthagen. Det politiske flertallet er enige, vi ønsker ikke bygging her.» Med andre ord: Grønt var grønt.

Men så enkelt var det ikke. En uke senere ble de 36 forslagene fra idé- og plankonkurransen presentert, og de fleste foreslo bygging på deler av grøntområdene. 18. januar ble NTNU-
rektor Gunnar Bovim intervjuet i Adresseavisen, der han sier at «NTNU har ingen lyst til å bygge igjen parken. NTNU, studentene og byen er enige om at grøntarealene har stor verdi». Men Bovim mener det er «nyanser i formannskapets vedtak», og at det er «åpent om Høyskoleparken skal forstås som alle grøntområder rundt Gløshaugen. Nyansene i uenighet kan være forbindelsen mellom Gløshaugen og Hesthagen, og bruken av skulderen langs parken mot Klæbuveien».

Avisen minner rektoren om uttalelsen fra Arbeiderpartiets gruppeleder angående grøntområdene, og Bovim svarer: «Jeg har snakket med ordfører Rita Ottervik, og hun sier at vedtaket i formannskapet ikke er til hinder for løsningen vi har vurdert mellom Gløshaugen og Hesthagen.»

Saken var altså ikke klar, likevel. Én måned senere, etter at fem forslag var valgt ut til å gå videre i idé- og plankonkurransen, spurte Adresseavisen ordfører Ottervik (Ap) om formannskapets vedtak betydde at «100 prosent av grøntområdene skal være fredet mot bygging». Ottervik svarte: «Høyskoleparken foran Hovedbygningen skal ikke røres. Heller ikke Elgeseter park. Hva man gjør på skulderen av platået for å åpne Gløshaugen mer mot byen i vest, er en annen sak.» Ifølge Ottervik ville kommunen «legge til rette for» NTNUs ønske om å bygge i grøntarealet for å binde sammen teknologi- og økonomimiljøene på Gløshaugen og Hesthagen.

Flittig brukt
Dermed synes det ikke lenger like viktig å definere hva som innbefattes i Høyskoleparken. Dragkampen vil fortsette, og nå vil den stå om konkrete arealer, ikke om definisjoner. Men hvilken betydning har disse grøntområdene for Trondheim, for studenter og innbyggere? Kommunens planmyndigheter beskriver det slik på nettsiden bycampus.no: «De ubebygde skråningene rundt Gløshaugen er klassifisert som naturområde med svært viktig lokal eller viktig lokal verdi. Det er gressbevokste parker med bjørk, lønn, poppel, hegg og gran.» De grønne forbindelsene mellom grøntarealene rundt Gløshaugen og Nidelvkorridoren beskrives som «viktige for det biologiske mangfoldet, særlig dyrelivet».

Brukes flittig
Hva så med rekreasjonsverdien? «Elgeseter park og Høgskoleparken er parkområder med gressplen, store og små trær og variert terreng. Områdene er hyppig brukt av studenter til grilling og sosialt samvær i fadderukene og eksamensperioden til sommeren,» skriver kommunen. Resten av året brukes området av lokalbefolkningen. Parken «blir også brukt til aktiviteter som frisbee, slakk line, fekting, aking og leking», og ifølge byromsundersøkelsen «Folk i byen» var området godt likt, selv om folk også etterlyste sitteplasser, grillplasser og belysning.

Gir byen karakter

Lisbet Haug, avdelingsleder Landskap i Asplan Viak, sier til Arkitektnytt at Høyskoleparken er et markant grøntområde som gir karakter til byen.
– Det handler om størrelsen, innholdet og hvordan parken er eksponert i bybildet. Parken
skaper en åpenhet og forbindelse mellom viktige ikoner som Hovedbygningen på NTNU og Studentersamfundet.
I tillegg er selve skråningen ned fra Gløshaugen et sterkt innslag i bybildet.
– Den tydelige grønne skråningen definerer høyskoleplatået, både visuelt og funksjonelt. Skråningen bikker bratt opp, blir dermed ekspo-
nert og campus troner godt synlig over byen, sier Haug.

Skaper brudd
Hun mener at uansett hvordan man velger å bygge i skråningen på vestsiden av Gløshaugen, vil det ha en effekt.
– Enten man skaper brudd i grøntbeltet, eller kryper inn på det grønne fra kantene, vil det gjøre noe med kraften og tydeligheten i den grønne strukturen. Man må være klar over hvilket potensiale grøntarealene ved Gløshaugen representerer for framtidig byutvikling i Trondheim. Høyskoleparken ligger midt i et byom-
råde som vil fortettes de neste årene. Hvis man vil beholde muligheten til å skape gode park-
arealer og byrom i Elgeseterområdet, må utbygging gjøres på en gjennomtenkt måte, hvis ikke risikerer vi å miste en vanvittig fin mulighet til å skape en levende og attraktiv bydel.
Haug mener man må legge opp en klar strategi.
Overordnet struktur for mobilitet, grønnstruktur og forløp av offentlige rom og møteplasser må legges på plass før lokalisering av ny bebyggelse.
– Tenkes det omvendt, ved at man legger bebyggelsesstrukturen først, risikerer man å sitte
igjen med ubrukbare restarealer til viktige forbindelseslinjer, parker og byrom.
Haug sier det viktigste er å bli klar over hvilken ressurs man har med å gjøre, og deretter gjøre veloverveide valg.
– Man må være utrolig forsiktig med hvordan man går fram. Bylivet utspiller seg mellom husene, sier landskapsarkitekt Lisbet Haug.