– Aldri opplevd lignende!
Fra papirutgaven Arkitektnytt 11/2018
Det er 23. november, 2018, og i kontorene til Stein Halvorsen Arkitekter hersker en stemning av lettelse. To dager tidligere har endelig Hovedutvalg for tekniske tjenester i Skedsmo kommune (HUT), med én stemme imot, godkjent deres planer for boligprosjektet Fagerborgkvartalet i Lillestrøm sentrum. Prosjektet til Stein Halvorsen Arkitekter (SH Arkitekter) har ved flere anledninger vært sendt i retur av HUT.
Skedsmo kommunes praksis med byggesaker har siden 2004 vært at alle saker skal fremlegge en estetisk redegjørelse som skal godkjennes i HUT før rammetillatelse kan gis. Før sakene havner der, har de vært gjennom en lang detaljregulering, der HUT kan sende reguleringen i retur, og etter vedtak av reguleringsplanen er det en flere måneder lang prosjekteringsprosess for å legge frem estetisk redegjørelse for HUT.
Formelt er den estetiske redegjørelsen en del av rammesøknaden. Det er administrasjonen som har myndighet til å behandle rammesøknaden og fatte vedtak. Problemet er praksisen, der HUT tar del i behandlingen uten å forankre beslutningene sine i plan- og bygningsloven.
Ja, nei
SH Arkitekters prosjekt var helt i tråd med reguleringsplanen, og rådmannens innstilling var positiv til både utomhusplan og visuell utforming av tiltaket med materialbruk og fargevalg. Redegjørelsen ble anbefalt godkjent og vedtatt. Overraskelsen var dermed stor da politikerne ikke ville vedta den.
Arkitekt og partner Magnus Eikrem Rynning-Tønnesen i SH Arkitekter sier til Arkitektnytt at HUTs møte minnet om «en komikveld» og forteller at det «ble en diskusjon om fasadene og en meningsutveksling blant HUTs medlemmer, hvor Venstres representant, som var i svært godt humør, lo og sa hun hadde forventet et prosjekt mer i stil av en funkisvariant av Villa Villekulla.»
Plan- og bygningssjef i Skedsmo, Kristin Dale Selvig, meddelte HUT på samme møtet at kommunens jurister anser praksisen i HUT som sannsynligvis lovstridig. Hun opplyste om at det ville kunne få negative konsekvenser for kommunen dersom dette viser seg å være rett.
Til tross for advarslene fra plan- og bygningssjefen vedtok HUT å sende saken i retur.
Som resultat ble det sendt et brev til administrasjonen, der det ble klargjort at vedtaket ikke hadde forankring i plan- og bygningsloven, og at Skedsmo kommune kunne bli gjort økonomisk ansvarlig.
Saken ble dermed tatt opp igjen i HUT den 21. november.
I retur
Ønsket om en strengere estetisk kontroll forekommer i mange norske kommuner. For Skedsmo sin del førte den noe ukontrollerte utbyggingen av Lillestrøm på slutten av 90-tallet til at folket hevet stemmen og krevde noen politiske spilleregler for behandling av byggesaker.
Kommunen etablerte en praksis der HUT skulle vurdere den estetiske kvaliteten ved bygg og utomhusområder, og godkjenne planene, eller sende dem tilbake med krav om endringer og forbedring av estetiske kvaliteter. Praksisen har ført til at arkitekter og utbyggere har fått sine byggesaker i retur uten at dette er forankret i plan- og bygningsloven.
– Politikere har flere muligheter til å påvirke et prosjekt – men dette må skje i forbindelse med reguleringssaken. Vår sak var i forbindelse med detaljreguleringen oppe tre ganger i HUT, hvor politikerne ikke likte det de så og sendte saken i retur før detaljreguleringen ble vedtatt, forteller Kristin Nordli hos SH Arkitekter.
– Når reguleringsplanen er godkjent, synser HUT om farger og høyder og takformer i byggesaken, og hører ikke på administrasjonen i egen kommune. Dersom HUT ikke liker noe, sender de det tilbake, det virker helt vilkårlig sier hun.
– Behandlingen i HUT er egentlig pro forma, der man ikke har noe annet valg enn å godkjenne rådmannens forslag, sier Eikrem Rynning-Tønnesen.
Begrenset handlingsrom
Plan- og bygningssjef i Skedsmo, Kristin Dale Selvig, forteller til Arkitektnytt at HUTs behandling av byggesaker så sent i prosessen har vært en praksis med både fordeler og ulemper.
– Praksisen har ført til høyere estetiske kvaliteter i mange byggeprosjekter. Samtidig er det grenser for kommunens handlingsrom når det gjelder å stille krav. Dersom et prosjekt ligger innenfor grensene av reguleringsplan med bestemmelser, er kommunens handlingsrom for å kreve andre løsninger begrenset, sier Dale Selvig.
SH Arkitekter anslår å ha brukt 1700 timer på estetisk redegjørelser til HUT, og med en ny påklaging hadde ytterligere 800-900 timer gått med. 1,7 millioner kroner regner arkitektkontoret å ha brukt på HUTs behandling av Fagerborgkvartalet.
Prosjektutviklingssjef Nils Brenna i Axer Eiendom er heller ikke nådig i sin kritikk av kommunens praksis. Til Romerikes Blad raser han mot det han kaller «håpløs argumentasjon» og politikere som «ikke har filla peiling». Utbyggeren har derfor sendt et samlet krav på 8,4 millioner kroner til kommunen for å bøte på ulempene med forsinket byggestart.
Ikke til å forstå
Det er advokatkontoret Arntzen de Besche som har sendt kravet til Skedsmo kommune, i et dokument der de blant annet kaller innholdet i utvalgets beslutninger om endringer som «ikke arkitektfaglig mulig å forstå.»
I et annet brev skriver arkitektene at deres byggesak ikke er den eneste som av «besynderlige årsaker» er sendt i retur av HUT, og legger ved 16 eksempler fra perioden 2015 til 2018. Andre arkitektkontorer som har fått sakene sine i retur fra utvalget i Skedsmo kommune er Arkitektene Astrup og Hellern, Hille og Melbye Arkitekter, HRTB Arkitekter, Arkitema og LPO Arkitekter.
– Dette er veldig frustrerende, og er hverdagen til arkitektene. Man blir ikke trodd eller hørt, sier Eikrem Rynning-Tønnesen i SH Arkitekter.
Selvkritikkens time
Etter kritikken fra både utbyggere, arkitekter, rådmann og administrasjon har HUTs leder, Ulf Bakke fra Arbeiderpartiet, medgitt at utvalgets praksis er i strid med lovverket, og sier til Romerikes Blad at utvalget vil innrette seg etter det.
– Det har kommet opp en diskusjon nå om Skedsmo har en praksis som ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven. Vi må se om vi må legge om hele praksisen vi har hatt, og om vedtaket rettslig sett må sees bort ifra, sier Bakke til Romerikes Blad.
– Jeg er ikke redd for at vi har gjort noe ulovlig med dette enkelte vedtaket, men vi må i tilfelle justere regelverket hvis kommunen ikke har hatt hjemmel for de krav vi har stilt. Jeg er ikke redd for å stå oppreist for at vi har vært strenge med estetikk, fortsetter han til avisen.
Tar grep
Plan- og bygningssjef i Skedsmo sier at hennes avdeling nå vil ta grep.
– Plan- og bygningsavdelingen vil legge frem en sak for planutvalget der dagens praksis vurderes, sier Dale Selvig.
I sitt svar til Romerikes Blad etterlyser Ulf Bakke selv en estetisk veileder for kommunen, og at kommunen må ha en faglig tilnærming til dette, samtidig som man må jobbe innenfor politiske rammer.
– Ulf Bakke i HUT sier at det er behov for noen estetiske retningslinjer i kommunen? Hva tenker dere i PBE om dette?
– Ja, estetikk er svært viktig. Det er viktig at vi bygger byen med kvalitet, god arkitektur og estetikk. Vi har allerede retningslinjer for dette, blant annet gjennom en estetisk veileder som vi ønsker å fornye, men også gjennom kommuneplanbestemmelser, samt et sterkt fokus i reguleringsplansaker, svarer Dale Selvig.
Vanskelige prosesser
Magnus Eikrem Rynning-Tønnesen sier at kontoret «aldri har opplevd noe lignende», og mener praksisen er bedre i andre kommuner.
– Skedsmo mangler retningslinjer slik at vi arkitekter kan gjøre et godt arbeid. Det gode verktøyet mangler foreløpig i Lillestrøm. Forhåpentligvis etableres dette nå, slik at de går bort fra denne praksisen, avslutter han.