Arkitektnytt

Lørdag førstkommende skal NLAs årsmøte stemme om «den viktigste saken i NLAs historie», nemlig om tilslutning til at NLA skal nedlegges i sin nåværende form og inngå i en felles organisasjon med interiørarkitekter og bygningsarkitekter. Mange landskapsarkitekter sitter på gjerdet foran det som kan bli et veiskille for faggruppen. Og «Den som stemmer bestemmer», er budskapet fra styringsgruppa.

Mange spørsmål har surret i luften: Skal foreningen være en sosial møteplass der landskapsarkitekter kan treffes uten andre fagdisipliner hengende over skulderen? Skal den fagideelle foreningen være en politisk organisasjon med fokus på lobbyvirksomhet, kommunikasjon og kunsten å sette saker på dagsorden? Hvordan bygge opp et aktivt fagforum med debatter om byutvikling, samfunnsaktuelle tema og arkitektur? Hva med et senter for etterutdanning og kompetanseheving? Står dette i motsetning til en forening som kjemper for klima, økologi og naturforvaltning?
 

Svarene på dette er antagelig like mange som det er medlemmer i foreningen, men faktum er at temaet har vært lite debattert. Vi har spurt en rekke landskapsarkitekter om hva de tenker om lørdagens valg.

 

Dilemma

Lisbet Haug er avdelingsleder for 75 landskapsarkitekter i Asplan Viak. Hun forteller at det virker som at mange er usikre på hva de skal stemme. Det er fordeler og ulemper med begge alternativer, og dette skapernok et dilemma for mange. Bør NLA nå som landskapsarkitekturfaget opplever sterk medvind, og landskapsarkitekter som faggruppe er mer etterspurt enn noen sinne? Det er en fare for at begrepet landskapsarkitektur blir borte i det store arkitekturbegrepet.
 

Haug er imponert over hvor mye NLA og NIL har fått til uten det samme nivået på ressurser som NAL har til rådighet, men er samtidig usikker på hvor høyt aktivitetsnivå foreningen evt. kan klare alene. Kravene til faggruppen øker, det er mye å følge med på. Dugnadsånden er fortsatt tilstede i NLA, men vil det vare? I en større organisasjon vil faggruppa antakelig få tilgang til et helt annet apparat enn i dag, og det vil kunne bli lettere å finne kapasitet til å håndtere viktige fagpolitiske saker, forhåpentlig både felles og fagspesifikt.

•  I en større organisasjon vil vi få tilgang til et helt annet apparat enn i dag, og det vil bli lettere å få produsert ting.

Aase Hørdal, president i NLA og aktiv bidragsyter i prosessen med den nye organisasjonen, er enig.

• NLA har ikke muskler til å utvikle seg faglig. Med to faste ansatte blir det en umulig oppgave å svare på uttalelser, posisjonere organisasjonen, og være med der det skjer. NAL sin fagavdeling har langt sterkere økonomi, og gir spillerom til å lage utredninger, skrive uttalelser og drive med forskningsprosjekter. Til sammenligning har de hele 39 ansatte i stallen, men dette innebærer både jurister, økonomer og ansatte i fagbladene.

Dette muliggjøres av en betydelig større medlemsmasse enn NLA skal skilte med. Men Hørsdal poengterer at kun en tredjedel av inntektene kommer fra kontingenten, resten er fra andre finansieringskilder. Hørsdal mener at dette er sentrale oppgave for organisasjonen utvikling.

•  Vi kan ikke basere en organisasjon på å være et møtested alene. Hvorfor skal man være medlem da? Vi må kunne forvente noe mer av fagorganisasjonen vår. Da vil medlemmene også få mer igjen for kontingenten. Per nå driver NLA helt på kanten av hva som er mulig, og Hørsdal legger ikke skjul på at organisasjonen er avhengig av høyere kontingent eller nye inntektskilder i fremtiden, uansett organiseringsform.

Gyda Grendstad, landskapsarkitekt i Vegdirektoratet og IFLA-representant i NLA, er ikke enig i at kontingenten bør økes, og mener det vil gi svært dårlig valuta for pengene. Hun har lest vedtektene grundig, og sier at det er påfallende hvor lite innflytelse landskapsarkitektene vil få i den nye organisasjonen.

• Vi er vant til å være herre i eget hus og ha full råderett over egen organisasjon. Med ny organisering vil vi gi fra oss all innflytelsen til andre fagdisipliner. Vi vil bli en minoritet, og er ikke sikret innflytelse i viktige spørsmål som opptakskrav til organisasjonen. Det kan føre til en utvanning av titlene, og i ytterste konsekvens til økt konkurranse i et konjunkturutsatt arbeidsmarked.

Hun mener også at det er vanskelig å tillegge organisasjonen en viktig politisk agenda. Det er opp til enkeltpersoners ønske og politiske ståsted å sette saker på agendaen gjennom egen faglig dyktighet og troverdighet.

• Landskapsarkitekter får en stemme i det offentlige rom pga god kunnskap om temaet og fornuftige innspill, ikke basert på hvor mange medlemmer vi er i organisasjonen. Kjøttvekt gjelder i mye større grad for fagforeninger.

Tore Edvard Bergaust, professor ved NMBU og seksjonssjef ved SVRØ, støtter utsagnet om kvalitet fremfor kvantitet. Mediene vil fortsette å forholde seg til de som er aktive og som mener noe.

• Her har utdanningsinstitusjonene en jobb å gjøre i forhold til å lære studentene til å sette faget på dagorden og uttale seg i mediene. På NMBU fokuserer vi allerede på temaet, og lærer studentene viktigheten av å kunne få ting på trykk.

Han trekker frem studentmagasinet Kote som et veldig godt eksempel på at studentene har en viktig stemme innen fagfeltet. Men hva mener studentene selv om fremtidens organisering?
 

Blanke ark

Studentene har ikke stemmerett på årsmøtet, og interessen for sammenslåingen er ikke akkurat elektrisk. Christian Fredrik Leknes-Kilmork er varastudentrepresentant i NLA, og forteller at studentene ved NMBU har et heller passivt forhold til NLA. Til tross for dette har han mange tanker om hva han ønsker seg av fagorganisasjonen når han kommer ut i arbeidslivet.

• Det er viktig å ha gode fagarenaer der man kan ta vare på egen identitet. Jeg ønsker en aktiv forening der det arrangeres debatter, foredrag, utstillinger om arkitektur og bytuvikling. Han er positiv til en ny organisasjon, og mener at dette er en mulighet til å starte med blanke ark.
• Fremtidens arkitektfag ser annerledes ut. Fagfeltene finner sammen på tvers av titler, men knyttes sammen gjennom interesser og faglig bakgrunn. En landskapsarkitekt med plankompetanse kan ha mer til felles med en arkitekt med plankompetanse enn med en landskapsarkitekt med annen spesialisering. Det er viktig å huske på at landskapsarkitektur ikke bare handler om det grønne innen fagfeltet.Han har likevel stor respekt for de som søker et faglig felleskap innen fagdisiplinen, og som frykter at landskapsarkitekten som fagperson kan forsvinne i mengden.

Aase Hørsdal er ikke redd for at landskapsarkitektene blir usynlige i den nye organsiasjonen. Men de må engasjere seg og det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag, mener hun.

• Vi har fått til mange store og viktige endringer siden forrige runde. At Afag er ute er vesentlig for å komme i mål. Men prosessen har vært krevende, og vi har snudd hver stein. Alle har bidratt for å komme i mål. Så fortsetter prosessen frem mot uravstemningen, der den endelige avgjørelsen tas. Hun undertrekker at et nei på årsmøtet betyr at saken ikke fremmes til uravstemming, slik det var lagt opp til ved forrige runde.Da har toget gått for ny felles organisasjon for arkitektfagene. 

I tolvte time

Lisbeth Haug nøler når det kommer til det avgjørende valget.

• Jeg er fortsatt ikke overbevist om at en sammenslåing er det riktige for NLA nå, men utelatelsen av Afag var etter mitt skjønn et skritt i riktig retning. Sammenslåing har også en pris, og det siste jeg vil er at landskapsarkitekturfaget pga. organisatoriske grep blir mindre synlig enn i dag. Jeg reiser til Bergen og avgir min stemme der!

Gyda Grendstad er sikker i sin sak:

• Tilbudet er rett og slett for dårlig. Da er det bedre å forbli ugift.

Det samme er Tore Edvard Bergaust:

• Jeg tror rett og slett ikke på konseptet. Jeg frykter å bli representert av noen som ikke nødvendigvis mener det samme som meg.

Aase Hørsdal er mener saken må sees i et større perspektiv:

• Vi trenger en endring, og dette er den sjansen vi har til å utvikle NLA til å bli en bli en slagkraftig og faglig interessant organisasjon. Dersom vi lar den gå fra oss vil den ikke komme tilbake på en lang, lang stund.

Christian Fredrik Leknes-Kilmork og de andre studentene har ikke stemmerett. Men han håper at en eventuell ny organisasjon vil kunne skape bedre og tettere samarbeide mellom de ulike skolene.

• Dette vil gi økt kunnskap om samarbeid på tvers av fagdispsiplinene, gi bedre forståelse for hverandres kunnskapsfelt, og samtidig skape et bredere faglig og sosialt nettverk. 

 

 

Sentrale argumenter: 

Følgende argumenter utkrystalliserer seg som viktige for de spurte landskapsarkitektene:
 

FOR ny organisering:

ØKONOMI
NLA med dagens organisering har ikke økonomi til å skape et godt tilbud til medlemmene. Det gir begrensede muligheter til å vokse og utvikle organisasjonen i en mer profesjonell retning.
 

FAGUTVIKLING
Norske Arkitekters Landsforening, NAL, har egen fagavdeling, som driver med utredninger, faganalyser, innspill. NLA har ikke økonomi til dette. Dette er helt vesentlig dersom man ønsker å gi et bredere tilbud til medlemmene og forsvare medlemskontingenten.
 

FOR LITEN
Dagens NLA er en alt for liten aktør til å komme i posisjon. Det finnes ikke ressurser til å utvikle arrangementer, debatter, svare på høringsuttalelser, lage utredninger.
 

MØTE FREMTIDENS TVERRFAGLIGE KOMPETANSE
Utdanningen er i endring. Morgendagens arkitekter overskrider faggrensene, shopper fag og spesialsyr egen kompetanse på tvers av de tradisjonelle fagene. Den nye organisasjonen vil jobbe med, og ikke mot denne utviklingen, og samtidig bevare kjerneverdien i faget.
 

MINDRE DUGNADSBASERT
Dagens NLA er alt for dugnadsbasert, alt for sårbart. Man trenger en bærekraftig organisering med flere faste ansatte for å skape forutsigbarhet og vekst.
 

ENGASJEMENT
NLA sliter med lavt engasjement. Det er få som debatterer, få som kommer på arrangementene, få som kommer på møtene. Mange ser ikke helt hvorfor de skal være medlem. Spesielt lokallagene lider under dette.
 

STYRKEDE LOKALLAG
Ny organisering vil styrke lokallagene, og skape nye møteplasser på tvers av fagdisiplinene.
 

STUDENTORGANSASJON
Økt samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjonene vil skape økt respekt og forståelse på tvers av disiplinene, sørge for økt kunnskapsutveksling og flere studentarrangementer.
 

SYNLIGHET og PÅVIRKNING
Som en del av en større organisasjon vil landsapsarkitektene få en sterkere stemme i samfunnsdebatten, de vil bli spurt til råds og lyttet til i de fora der beslutninger tas.
 

NØDVENDIG UTVIKLING
NLA per i dag trenger et løft for å møte utviklingen i faget, og konkurranse fra andre fagdisipliner. En ny organisasjonen vil gi rom for at landskapsarkitekter kan være med å påvirke, istedenfor å sitte passivt på sidelinjen og se at andre debatterer temaer som omhandler fagfeltet.
 

TVERRFAGLIG ARENA
En felles organisasjon vil bryte ned noen av stereotypiene og fordommene som fremdeles eksisterer i arkitektbransjen, og dermed øke forståelsen og respekten for fagfeltene innbyrdes.
 

SISTE SJANSE
Dette er siste mulighet til å bli med i en ny organisasjon. Dersom flertallet stemmer nei, vil prosessen stoppe opp med NLA som en av aktørene, og landskapsarkitektene mister anledning til å påvirke prosessen videre og delta ved uravstemningen.

 

MOT ny organisering

LITEN INNFLYTELSE
Vedtektene åpner for kun 1 lark i styret. Landskapsarkitektene blir en minoritet i en stor organisasjon. Som gruppe mister de sikring for reell innflytelse for hva organisasjonen skal mene og drive med.
 

ÅRSMØTET FORSVINNER
Larkenes viktigste organ for beslutninger blir borte, og erstattes med representantskapsmodell der vi er i mindretall.
 

IRREVERSIBLE PROSESS
Dersom den nye organisasjonen ikke fungerer i tråd med fagdisiplinens ønske, vil det være svært vanskelig å reversere prosessen.
 

HØYERE MEDLEMSSKAPSAVGIFT
Medlemskontingenten økes, dette kan gjøre at flere melder seg ut og at det totale antallet landskapsarkitekter synker ytterligere i organisasjonen.
 

OPPTAKSKRAV
Hvem avgjør hvem som har rett til å kalle seg landskapsarkitekt? Dette står det ingenting om i vedtektene. En konsekvens kan være at det kan bli lettere å få tittelen MNLA.
 

ØKT KONKURRANSE
Dersom landskapsarkitektur mister status som selvstendig fagfelt, eller det blir lettere å få landskapsarkitekttittel, vil det kunne påvirke arbeidsmarkedet. Arkitektmarkedet er konjunkturavhengig, og spiser seg ofte inn på landskapsarkitektenes arbeidsmarked når tidene blir dårligere.  
 

LANDSKAPARKITEKTUR SOM BEGREP HVISKES UT
Arkitektur som begrep assosieres med bygningsarkitektur. Det er lite i vedtektene som anerkjenner landskapsarkitekturen som et viktig begrep det er viktig å bevare og forsterke. Det er ikke lagt opp til et eget fora for landskapsarkitektur, kun landskap.
 

PROSESSEN HAR KOMMET FOR KORT
Vedtektene begrenser innflytelsesmuligheten. Representantskapet kunne valgt å gi mer plass til de to minoritetene i den nye organisasjonen, noe de ikke har gjort. Det kan tyde på at prosessen ikke har kommet langt nok før valget skal tas.
 

FEILSLÅTT MED POLITISK AGENDA
Feil spor å gå i en retning av en politisk organisasjon. Synlighet og debattinnlegg avhenger av enkeltpersoners innsats, ikke kjøttvekta i organisasjonen. Faget markedsføres faget gjennom enkelte prosjekter og enkeltpersoner. Organisasjonen bør ikke ha som oppgave å fremme saker og synspunkter, siden medlemmenes idelogier spriker politisk.
 

EN STEMME KAN IKKE REPERESENTERE ALLE
Det blir ikke slagkraftig og spisset budskap dersom man skal uttale seg i pressen på vegne av alle medlemmene, men må være ullen og rund for å kunne være representativ. Dette er ikke forenelig med ønsket om å være politisk slagkraftig.
 

SAMARBEID, IKKE SAMMENSLÅING
Kurs og kompetanseheving kan foregå gjennom samarbeide, og er ikke avhengig av at man er organisert i samme forening.

 

Hele beslutningsgrunnlaget for felles organisasjon kan leses her.