Nyheter
OAF-møte:

Sjanse til endring

– Arkitektstanden har gjort mye som det er liten grunn til  å være stolt av, når vi ser tilbake på hva vi har bygget i løpet av de siste 4–5 euforiske årene, sa Einar Jarmund fra Jarmund & Vigsnæs Arkitekter da han var en av innlederne på debattmøtet om finanskrisa hos Oslo Arkitektforening 28. januar.


Debattpanel om finanskrisa hos Oslo Arkitektforening (fra venstre): Jon Sandnes (direktør EBA, Entreprenørforeningen -  Bygg og Anlegg), Harald Eriksen (direktør NPA – Arkitektbedriftene i Norge), Liv Kari Hansteen (direktør RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening) og statssekretær Henriette Westrin (finansdepartementet).

Dansk Arkitektur Center har blinket ut fem utviklingsområder for 2009:
Klima, bærekraft og energioptimering
Offentlig og særlig kommunal sektor
Byggherrerådgivning, brukerinndragelse og myke verdier
Det utenlandske markedet
Forskning og utvikling

Kilde: www.dac.dk

På møtet ble det imidlertid også diskutert hva positivt som kan komme ut av en periode med lavkonjunktur. Mulighet til endring er et gode ved de nye tidene, mente flere av debattdeltakerne. Ikke overraskende var bærekraft ett av temaene som igjen kom i fokus.

– Arkitekter har vært behandlet som rockestjerner, men hva slags visjoner har vi hatt i perioden vi nettopp har lagt bak oss? Visjonen om det gode liv for alle ble glemt i diskusjoner om formale eksersiser. I krampetrekninger fra en foreldet tenkemåte har vi bygget kontorbygg i glass og boligprosjekter av svært dårlig kvalitet, fremholdt Jarmund.

Den gode nyheten med nedgangstidene er ifølge ham at arkitekter nå har anledning til å endre sin foreldede fagkunnskap med hensyn på bærekraft i bred forstand og ressursbruk spesielt.
Petter Butenschøn trakk frem at arkitekter har sterke tradisjoner for å handle i krisetider, og viste til kartleggingen av norske boforhold som ble gjort under andre verdenskrig som eksempel.
– Dette var viktig arbeid som la grunnlaget for den store boligutbyggingen etter krigen, sa Butenschøn.

Statssekretær i finansdepartementet, Henriette Westhrin, mottok på vegne av regjeringen ros fra Rådgivende Ingeniørers Forenings direktør Liv Kari Hansteen for tiltakspakken som ble lagt frem i januar. Der bevilges det blant annet 4 milliarder kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og 2,8 milliarder til nybyggprosjekter.

«Arkitekter har vært behandlet som rockestjerner, men hva slags visjoner har vi hatt i perioden vi nettopp har lagt bak oss?»
 
     

Danmark: «Grunn til optimisme»
I Danmark har Dansk Arkitektur Center blinket ut mulige vekstområder i den nye økonomiske situasjonen. Der er det først og fremst nybygging, og særlig bygging av private boliger, som rammes av krisen. Mange andre områder går imidlertid fortsatt godt. Noen steder er det oppstått helt nye utviklingsmuligheter, skriver Dansk Arkitektur Center på sin nettside.

Bærekraft, offentlig sektor, forskning og utvikling er blant det som trekkes frem som mulige utviklingsområder.

Danske Arkitektvirksomheder mener at danske arkitekter nå må passe på ikke å overlate klimadagsordenen til ingeniørene, ifølge nettsiden. De mener det er arkitektene som skal sikre at det tenkes bærekraft og ressursbevissthet helt fra skissestadiet.

Tid til kompetansebygging

Arkitektkontoret GASA, som i begynnelsen av februar mottok Narud-Stokke-Wiigs miljøpris for 2007, er ett av arkitektkontorene som har spesialisert seg på bærekraftig arkitektur. De mottok prisen for sin miljø- og energibevisste arkitektur de siste ti årene, og for sitt gjenvinningsanlegg for avfall på Haraldrud spesielt.

Vi ba Espen Dahl fra GASA kommentere om finanskrisa kan føre til større fokus på bærekraft blant arkitekter. Espen Dahl mener at en del arkitektkontorer har hatt travle tider og derfor ikke har sett seg i stand til å bygge opp nødvendig kompetanse. De viktigste endringene er kommet ved at man har innført nye regler og forskrifter som ivaretar bærekraft i en annen grad enn før, og at man har bygget opp egne kompetansemiljøer som for eksempel Ecobox, ifølge Dahl.

Han mener det er mulig at oppdragsituasjonen som følger av finanskrisen, vil gi noen kontorer mer tid til å utvikle kompetanse innenfor emnet.

– Det er også mulig at prosjekter basert på miljøbevisst prosjektering, vil ha det lille ekstra som skal til for å bli foretrukket i et vanskelig marked, sier Espen Dahl.

Kunstig skille mot «bærekraftig arkitektur»

Dahl mener det er uheldig at det er blitt konstruert et slags kunstig skille mellom «miljøarkitektur» og «vanlig arkitektur».

– Opprettelsen av Ecobox og tilsvarende kompetansemiljøer har vært svært nyttig og nødvendig, men på sikt må bærekraft bli en selvfølgelig og integrert del av all arkitektur, ikke en tilleggskvalitet ivaretatt av en spesiell del av fagmiljøet. Det er egentlig bare i de siste tiårene vi har glemt å tenke bærekraftig, sier Dahl.

Dahl forteller at mennesket alltid har bygget med utgangspunkt i stedlige forhold og en begrenset tilgang på arbeidskraft og ressurser. Man la ildstedet midt i huset, og huset ble plassert ut fra lokale klimatiske forhold og hensyn til dagslys. I de senere årene har prosjekter blitt gjennomført nesten uansett innhold, til tross for at det i lengre tid, særlig hos offentlige oppdragsgivere, har vært et uttalt mål at det skal satses på miljø.

– De har med andre ord etterspurt ytelser vi som faggruppe ikke har vært i stand til å levere. Med en ny lavkonjunkturperiode har vi en unik mulighet til å rette på dette, uttaler Espen Dahl.

I 1995, under forrige lavkonjunkturperiode, utforsket Arkitektkontoret GASA på eget initiativ hva som skulle til for å drive bærekraftig byfornyelse. Resultatet ble økologiske byboliger i Sverdrups gate 22 i Oslo, et prosjekt som fikk støtte av blant andre Husbanken og Oslo kommune. Foto: GASA.
I 1995, under forrige lavkonjunkturperiode, utforsket Arkitektkontoret GASA på eget initiativ hva som skulle til for å drive bærekraftig byfornyelse. Resultatet ble økologiske byboliger i Sverdrups gate 22 i Oslo, et prosjekt som fikk støtte av blant andre Husbanken og Oslo kommune. Foto: GASA.
Espen Dahl i GASA Arkitekter mener det er uheldig at det er blitt konstruert et slags kunstig skille mellom «miljøarkitektur» og «vanlig arkitektur». Foto: GASA
Espen Dahl i GASA Arkitekter mener det er uheldig at det er blitt konstruert et slags kunstig skille mellom «miljøarkitektur» og «vanlig arkitektur». Foto: GASA