Nyheter
Zumthor i Sauda
Forventningene var høye før møtet med den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor i eksotiske omgivelser i Sauda. Dette spesielle møtet med den verdenskjente arkitekten fant sted 16. februar, og bakgrunnen for møtet var at Nasjonale Turistveger har engasjert Zumthor til å prosjektere et museum i tilknytning til en lokal, nedlagt sinkgruve på riksveg 13 nordøst for Sauda.
17. mars 2004
Invitasjonen ble sendt ut for om lag to år siden, og avtalen inngått for ett år tilbake. Dette var første gangen prosjektet ble presentert for oppdragsgiveren og invitert presse.
Nasjonale Turistveger er et prosjekt under ledelse av Statens Vegvesen. Prosjektet omfatter totalt 18 naturskjønne veistrekninger over hele landet, de fleste på Vestlandet og i NordNorge. Nasjonale Turistveger Ryfylke innbefatter riksveg 13 – en 183 km lang strekning mellom Oanes og Hæra. Sinkgruvene ved Sauda er ett av 21 tiltakspunkter langs denne strekningen, og har en økonomisk ramme på omkring 11 millioner. Man ønsker å satse ekstra på Sauda-området da dette har et stort potensial i forhold til turisme. Forhåpentligvis vil disse prosjektene få folk til å legge om sine reiseruter.
Styret i Nasjonale Turistveger har også knyttet til seg arkitekturrådgivere for enkelte av strekningene. Rådgiver for Ryfylke-prosjektene er Ketil Kiran. Knut Wold og Svein Rønning vil være ansvarlige for den kunstneriske utsmykningen. Zumthor ønsket også en litterær bearbeiding av det historiske materialet knyttet til gruvedriften. Kjartan Fløgstad – opprinnelig fra Sauda – ble engasjert vel ett år tilbake. Han arbeider med en antologi der ulike forfatteres tilnærming til gruvedrift som tema presenteres. Boken skal ligge tilgjengelig i museet for lesning og skal ikke legges ut for salg, men være unik for dette stedet.
Sinkgruvene i Allmannajuvet var kun i drift mellom 1883 og 1889, men var starten på større industrivirksomhet i området. Anlegget ligger i et dramatisk og vakkert landskap som vil gi de besøkende en flott naturopplevelse. Stien inn fra Riksveg 13 til gruvene, snor seg 800 m i bratt og ulent terreng – ikke uten rasfare. Valget av arkitekt var kanskje ikke helt tilfeldig når man sammenligner med de sveitsiske alper.
Utbyggingen av Almannajuvet vil bestå av flere mindre enheter som plasseres langs stien fra hovedveien og inn til gruveinngangen. Zumthor legger stor vekt på at bygningene ikke skal virke for sofistikerte i forhold til det røffe landskapet. Bygningsvolumene er splittet opp i monofunksjonelle enheter slik at man unngår for store volumer i det sårbare landskapet. Zumthor mener disse bratte fjellskrentene tåler mindre volumer enn det sveitsiske alpelandskapet.
Første synlige tegn fra bilvegen vil være en tørrmurt vegg som avgrenser parkeringsarealet. Flere mindre enheter skal bygges langs stien inn mot gruvene. Et lite toalettanlegg i råbetong samt en liten kiosk, også i plasstøpt betong, ligger diskret ved ankomsten. Eneste designede element vil være inngangsdørene – utført i sink. Videre innover stien kommer man til et lite auditorium, dristig plassert utenfor skrenten på tresøyler. Slik oppnår han å beholde de få flate partiene langs stien. Auditoriet er tenkt i tre og med enkle synlige konstruksjoner. Fasadene tjærebehandles for å «blende» inn i landskapet. Taket tenkes som en blank kontrast til det sorte huset, utført i korrugert aluminium. Volumet avstives av en indre boks av treplater. Disse gir en varm innvendig overflate i kontrast til den kjølige fasaden. Bygget kan benyttes til mindre konferanser eller som et kontemplativt rom. Antologien til Fløgstad vil ligge i dette rommet og ifølge Fløgstad «connect this small place with the whole world of mining».
Neste bygning – et lite museumsbygg – er konstruert etter samme prinsipper som auditoriet. De tykke veggene gir muligheter for å etablere vitriner og vinduer i ulike veggliv og på denne måten kunne lage et spill i fasaden. Vitrinene vil også kunne brukes til utstilling av enkeltgjenstander. Gjenstandene som skal stilles ut, er fortsatt ikke er hentet ut fra gruvene. Også dette bygget er tenkt med en innvendig treboks. Zumthor trekker paralleller til materialene i gruven og kontrastene mellom fjellet og de innvendige støttekonstruksjonene i tre.
De siste byggene er et enkelt tak og et lite lagerbygg ved gruveinngangen. Taket skal kunne fungere som overdekning ved utendørs teaterforestillinger og som oppsamlingssted før den guidede turen inn i gruvene.
De tegninger og modeller Zumthor presenterer, er enkle og tiltalende. At bygningene er splittet opp på denne måten gjør at prosjektet enkelt kan splittes opp i ulike etapper. Zumthor legger vekt på at løsningene skal være rimelige og at det meste kunne prefabrikkeres. Eneste designelement i anlegget vil være de spesialtegnede ytterdørene i sink. Hans ønske er at bygningene skal skli inn i landskapet på en så naturlig måte at ingen skal kunne si «Hvorfor i guds navn måtte de til Sveits for å hente arkitekt til dette». Personlig er jeg glad for at de gjorde nettopp det!
Det står mange ildsjeler bak dette prosjektet, som trolig vil bli et løft for Sauda. Entusiasmen omkring prosjektet er stor og videre prosjektering fortsetter umiddelbart med forventet byggestart i 2005. Vi venter spent på fortsettelsen.
Nasjonale Turistveger er et prosjekt under ledelse av Statens Vegvesen. Prosjektet omfatter totalt 18 naturskjønne veistrekninger over hele landet, de fleste på Vestlandet og i NordNorge. Nasjonale Turistveger Ryfylke innbefatter riksveg 13 – en 183 km lang strekning mellom Oanes og Hæra. Sinkgruvene ved Sauda er ett av 21 tiltakspunkter langs denne strekningen, og har en økonomisk ramme på omkring 11 millioner. Man ønsker å satse ekstra på Sauda-området da dette har et stort potensial i forhold til turisme. Forhåpentligvis vil disse prosjektene få folk til å legge om sine reiseruter.
Styret i Nasjonale Turistveger har også knyttet til seg arkitekturrådgivere for enkelte av strekningene. Rådgiver for Ryfylke-prosjektene er Ketil Kiran. Knut Wold og Svein Rønning vil være ansvarlige for den kunstneriske utsmykningen. Zumthor ønsket også en litterær bearbeiding av det historiske materialet knyttet til gruvedriften. Kjartan Fløgstad – opprinnelig fra Sauda – ble engasjert vel ett år tilbake. Han arbeider med en antologi der ulike forfatteres tilnærming til gruvedrift som tema presenteres. Boken skal ligge tilgjengelig i museet for lesning og skal ikke legges ut for salg, men være unik for dette stedet.
Sinkgruvene i Allmannajuvet var kun i drift mellom 1883 og 1889, men var starten på større industrivirksomhet i området. Anlegget ligger i et dramatisk og vakkert landskap som vil gi de besøkende en flott naturopplevelse. Stien inn fra Riksveg 13 til gruvene, snor seg 800 m i bratt og ulent terreng – ikke uten rasfare. Valget av arkitekt var kanskje ikke helt tilfeldig når man sammenligner med de sveitsiske alper.
Utbyggingen av Almannajuvet vil bestå av flere mindre enheter som plasseres langs stien fra hovedveien og inn til gruveinngangen. Zumthor legger stor vekt på at bygningene ikke skal virke for sofistikerte i forhold til det røffe landskapet. Bygningsvolumene er splittet opp i monofunksjonelle enheter slik at man unngår for store volumer i det sårbare landskapet. Zumthor mener disse bratte fjellskrentene tåler mindre volumer enn det sveitsiske alpelandskapet.
Første synlige tegn fra bilvegen vil være en tørrmurt vegg som avgrenser parkeringsarealet. Flere mindre enheter skal bygges langs stien inn mot gruvene. Et lite toalettanlegg i råbetong samt en liten kiosk, også i plasstøpt betong, ligger diskret ved ankomsten. Eneste designede element vil være inngangsdørene – utført i sink. Videre innover stien kommer man til et lite auditorium, dristig plassert utenfor skrenten på tresøyler. Slik oppnår han å beholde de få flate partiene langs stien. Auditoriet er tenkt i tre og med enkle synlige konstruksjoner. Fasadene tjærebehandles for å «blende» inn i landskapet. Taket tenkes som en blank kontrast til det sorte huset, utført i korrugert aluminium. Volumet avstives av en indre boks av treplater. Disse gir en varm innvendig overflate i kontrast til den kjølige fasaden. Bygget kan benyttes til mindre konferanser eller som et kontemplativt rom. Antologien til Fløgstad vil ligge i dette rommet og ifølge Fløgstad «connect this small place with the whole world of mining».
Neste bygning – et lite museumsbygg – er konstruert etter samme prinsipper som auditoriet. De tykke veggene gir muligheter for å etablere vitriner og vinduer i ulike veggliv og på denne måten kunne lage et spill i fasaden. Vitrinene vil også kunne brukes til utstilling av enkeltgjenstander. Gjenstandene som skal stilles ut, er fortsatt ikke er hentet ut fra gruvene. Også dette bygget er tenkt med en innvendig treboks. Zumthor trekker paralleller til materialene i gruven og kontrastene mellom fjellet og de innvendige støttekonstruksjonene i tre.
De siste byggene er et enkelt tak og et lite lagerbygg ved gruveinngangen. Taket skal kunne fungere som overdekning ved utendørs teaterforestillinger og som oppsamlingssted før den guidede turen inn i gruvene.
De tegninger og modeller Zumthor presenterer, er enkle og tiltalende. At bygningene er splittet opp på denne måten gjør at prosjektet enkelt kan splittes opp i ulike etapper. Zumthor legger vekt på at løsningene skal være rimelige og at det meste kunne prefabrikkeres. Eneste designelement i anlegget vil være de spesialtegnede ytterdørene i sink. Hans ønske er at bygningene skal skli inn i landskapet på en så naturlig måte at ingen skal kunne si «Hvorfor i guds navn måtte de til Sveits for å hente arkitekt til dette». Personlig er jeg glad for at de gjorde nettopp det!
Det står mange ildsjeler bak dette prosjektet, som trolig vil bli et løft for Sauda. Entusiasmen omkring prosjektet er stor og videre prosjektering fortsetter umiddelbart med forventet byggestart i 2005. Vi venter spent på fortsettelsen.
For første gang legger Peter Zumthor fram sitt Sauda-prosjekt for oppdragsgiver og presse. (Fotos: Line Bull.)
Dramatisk landskap Almannajuvet i dag.
Interiør, auditorium