Nyheter
Ytringsfrihet eller lojalitet?
I Norge er det ytringsfrihet! Likevel kan det oppstå en konflikt mellom lojalitet overfor arbeidsgiver og ønsket om ytringsfrihet, både i offentlig og privat sektor.
5. april 2005
Som privatpraktiserende arkitekt er de fleste i stor grad styrt av oppdragsgiver som har kapitalen, både som ansatt og eier. Min erfaring som offentlig ansatt er at vi som arkitekter i kommunene ofte kommer i konflikt mellom faglige vurderinger og lojalitet overfor arbeidsgiver. Dette gjelder spesielt i reguleringsspørsmål, der politiske føringer som bunner i eiendomsutvikleres påvirkning av byutviklingen, kan overstyre faglige vurderinger. Skal man da være lojal og lage en innstilling i tråd med den overordnede bestillingen, og sitte igjen med en følelse av dårlig betalt prostitusjon? Eller skal man få fremlegge alle faglige betenkeligheter, og deretter overlate til politikere eller rådmannen å foreta innstillingen, da kanskje imot alle faglige råd? Forslaget er ofte fremmet av en annen arkitekt, og det er også lett å føle seg bundet av faglig lojalitet overfor en med samme fagbakgrunn, og det kan være ekstra vanskelig å kommentere faglige vurderinger. Dette er en vanskelig problemstilling. Ikke glem at du som fagperson besitter en betydelig kompetanse. Forsømmer du din plikt som deltager av demokratiet når du fortier din kunnskap? Bør ikke din faktakunnskap også komme offentligheten til del?
Samfunnsansvar
I henhold til NALs etiske regler skal arkitekten blant annet ivareta oppdragsgivers interesser. Dette kan igjen komme i konflikt med andre punkt i de etiske reglene, blant annet forholdet til andre arkitekter som ofte er forslagsstiller, og arkitektens samfunnsansvar.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker bør være lojale overfor hverandre, men dette er en fin balansegang, spesielt der det av sikkerhetsmessige grunner er viktig med åpenhet. Regjeringen har lagt fram et forslag til ny arbeidsmiljølov, og ønsker en diskusjon om hvordan lovverket skal utformes. Det er ønskelig at den nye arbeidsmiljøloven i større grad skal ivareta varslere, gjerne tilsvarende det svenske lovverket som gir et meget sterkt kildevern. Likevel ser vi i næringslivet at varslere som går ut av det lukkede rom, gjerne ender opp uten arbeid, eller med begrensede arbeidsoppgaver.
Hvilke muligheter har du? Delta i den offentlige debatt som privatperson eller delta i politiske partier. Her er det for oss i det offentlige også snakk om hva vi skriver. Er det faglige vurderinger eller politiske meninger? Du serverer i alle fall ikke offentligheten politiske meninger om en sak som er aktuell og skriver under med din tittel og arbeidssted. Men stygt og pent kan du som fagperson uttale deg om. Er du nabo til saken – så er du nabo.
Media presenterer sitt syn i avisene, og bør vi som fagpersoner gå ut og dementere påstander, eller tie stille som de aller fleste gjør? Fører dette til en uheldig vinkling av arkitekter og bygningsmyndigheten i kommunen, som kan fremstå som faglig udyktige for byens borgere?
I dagens mediesamfunn er det ikke «objektivitet» og en faglig balansert framstilling som preger nyhetsoppslagene. Ofte blir bruddstykker tatt ut av sammenhengen, og presentert med en vinkling hvor hensikten er å oppnå mest mulig publisitet. Å få fram sakens egentlige kjerne og samfunnsmessige ringvirkninger er ikke alltid det primære. Er det vår plikt å korrigere medienes vinklede framstillinger?
Hvem har rett til å styre deg? Lojaliteten til din arbeidsplass, dine overordnede eller økonomisk sikring av din arbeidsplass? Demokratiet er avhengig av at alle kommer fram med sin kunnskap for at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig.
Samfunnsansvar
I henhold til NALs etiske regler skal arkitekten blant annet ivareta oppdragsgivers interesser. Dette kan igjen komme i konflikt med andre punkt i de etiske reglene, blant annet forholdet til andre arkitekter som ofte er forslagsstiller, og arkitektens samfunnsansvar.
Både arbeidsgiver og arbeidstaker bør være lojale overfor hverandre, men dette er en fin balansegang, spesielt der det av sikkerhetsmessige grunner er viktig med åpenhet. Regjeringen har lagt fram et forslag til ny arbeidsmiljølov, og ønsker en diskusjon om hvordan lovverket skal utformes. Det er ønskelig at den nye arbeidsmiljøloven i større grad skal ivareta varslere, gjerne tilsvarende det svenske lovverket som gir et meget sterkt kildevern. Likevel ser vi i næringslivet at varslere som går ut av det lukkede rom, gjerne ender opp uten arbeid, eller med begrensede arbeidsoppgaver.
Hvilke muligheter har du? Delta i den offentlige debatt som privatperson eller delta i politiske partier. Her er det for oss i det offentlige også snakk om hva vi skriver. Er det faglige vurderinger eller politiske meninger? Du serverer i alle fall ikke offentligheten politiske meninger om en sak som er aktuell og skriver under med din tittel og arbeidssted. Men stygt og pent kan du som fagperson uttale deg om. Er du nabo til saken – så er du nabo.
Media presenterer sitt syn i avisene, og bør vi som fagpersoner gå ut og dementere påstander, eller tie stille som de aller fleste gjør? Fører dette til en uheldig vinkling av arkitekter og bygningsmyndigheten i kommunen, som kan fremstå som faglig udyktige for byens borgere?
I dagens mediesamfunn er det ikke «objektivitet» og en faglig balansert framstilling som preger nyhetsoppslagene. Ofte blir bruddstykker tatt ut av sammenhengen, og presentert med en vinkling hvor hensikten er å oppnå mest mulig publisitet. Å få fram sakens egentlige kjerne og samfunnsmessige ringvirkninger er ikke alltid det primære. Er det vår plikt å korrigere medienes vinklede framstillinger?
Hvem har rett til å styre deg? Lojaliteten til din arbeidsplass, dine overordnede eller økonomisk sikring av din arbeidsplass? Demokratiet er avhengig av at alle kommer fram med sin kunnskap for at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig.