Arkitektnytt

Det var under et styremøte i Norske arkitekters landsforbund (NAL) i dag at det ble det klart at organisasjonen, sammen med Oslo arkitektforening (OAF,) Fortidsminneforeningen og Støtteaksjonen for Y-blokka, tar ut stevning mot staten i saken om Y-blokka. NAL sier de bestrider måten staten har ført prosessen, og vil be rettsvesenet også vurdere kultur- og arkitekturminnevernet samt miljøaspektet.

– Dette er en milepæl i kampen for bevaring av Y-blokka, sier NAL-president Gisle Løkken. 

På spørsmål om hvorfor NAL og de andre går til steget å ta saken til retten svarer Løkken at saken nå har kommet til det punktet hvor vi når ikke frem i formelle organer:  

 – Både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen peker på en rettslig prøving som neste skritt, sier Løkken.  

 – Hadde vi ikke gjort dette så hadde staten kunne satt i gang rivning. Det kan de i prinsippet gjøre, men vi håper og er avhengig av at staten opptrer med en viss anstendighet i dette, fortsetter han.

Hele veien?

Gisle Løkken ser ikke i bort fra at saken vil gå hele veien til Høyesterett. 

– Vi tar ett skritt om gangen. Men så kategorisk som saken er blitt fremstilt fra de ulike parter her, vil jeg ikke bli forundret over at det går til Høyesterett. Det er prinsipper her som kanskje bør prøves på det nivået, sier han. 

– Hva tenker du om at det måtte gå til et slikt skritt? 

– Det er en tragedie. Dette er en sak vi ikke burde brukt tid på. Vi river ikke fredete bygninger med så stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Det er direkte usivilisert, sier presidenten.

Ugyldig reguleringsplan

Det er advokat Berit Reiss-Andersen, tidligere leder for Den Norske Advokatforening og leder for Nobelkomiteen, som vil føre saken for grupperingen, og til NRK sier hun at vern av Y-blokka handler om å bevare vår nærhistorie. Målet med søksmålet er å få kjent rivningsvedtaket ugyldig, sier Reiss-Andersen, og sier at det som må kjennes ugyldig er den statlige reguleringsplanen og vedtaket i saken.

– Dette gjør vi ved å fremheve plassens betydning som et punkt i byen, som fikk en ny betydning gjennom 22.juli, sier Reiss-Andersen til statskanalen.

Stevningen ble mulig etter ekstern finansiering nylig ble tilbudt grupperingen, som har kjempet en lang kamp for Erling Viksjøs bygg fra 1969. Løkken kan ikke si hvor pengene kommer fra, men håper ikke at spekulasjoner rundt støtten vil stå i veien for saken.

Arrogant

NAL-presidenten beskriver et bredt engasjement i saken hvor alle fagetater påpeker at dette er en sak som bør ettergås.  

– Regjeringen gjentar argumenter som ikke er gyldig. Også Nikolai Astrup avviser motargumenter kategorisk. At de møter argumenter som fremføres av tunge fagpersoner med en sånn lett arroganse er ikke helt bra. Det syns jeg faktisk er skremmende, avslutter Løkken.