Nyheter
Words
På Nes Jernverksmuseum ved Tvedestrand er de gamle masovnene restaurert. Trebygningen og transportbroen inn til ovnskronene er gjenreist. Digre konstruksjoner med bolter og stag. Solid måtte det være, for her skulle tonnevis med trekull og malm fraktes inn med muskelkraft og fylles lagvis ned i ovnen, ned i ildmørja hvor enorme blåsebelger drevet av vannhjulet sørget for 1800 grader. Hadde de forresten termometer?
24. september 2002
I ovnens bunn rant det flytende jernet ut, som en liten rød bekk. Med øser ble jernet helt opp i formene. Åpne former, avtrykk etter relieffer skåret i tre og presset ned i jordgulvet Så enkelt. Sikkert et helvete å arbeide der. Et umenneskelig slit uansett hvor i prosessen din plass var.
På min behagelige arbeidsplass foran skjermen prøver jeg meg på vørd. Før hadde jeg vørd pøfekt, men nå er det bare vørd. Det vanskelige med vørd er at plutselig skjer det noe som jeg ikke har planlagt. Selvsagt hendte det også med vørd pøfekt, men ikke så Púúú úúúúúúDDSSSSSSSSSSSUUUU Y – ja der kom jeg altså borti noe. Den siste var forresten ganske fin. Egentlig hadde jeg tenkt å sette opp min egen lille vørdbruksanvisning. Den må naturligvis begynne med første punkt, slik:
1.
2. Slå på maskinen
Vi vil ikke det samme, maskinen og jeg. Den teller i vei uavhengig av meg. Dessuten ringer mobiltelefonen nå. Det er en som forteller at han forsøkte å få fatt i meg i går, har jeg ikke lest tekstmeldingen? Det er en lang og komplisert historie, men før han kjører inn i tunnelen rekker han å si at han har sendt en faks som forklarer det hele.
Jeg har hans mobilnummer notert hjemme og ringer, men kommer på at ingen er der. Derfor ringer jeg hans kontor. Etter noen tid forstår jeg at grunnen til at det ikke svarer, er at jeg ringer hans direktenummer. Jeg prøver å gjette meg til sentralbordnummeret, men kommer til Rusmiddelomsorgen. Noen har stjålet telefonkatalogen. Opplysningen er løsningen. 1881 har vært i bruk et års tid, jeg burde ha husket det. På hans mobiltelefon er det nå mobilsvar: Tast et nummer nå, eller legg igjen en beskjed etter tonen. Jeg velger det siste, for jeg husker ikke mitt eget nummer, og forteller at faksen ikke er kommet.
Han ringer etter noen timer og begynner på ny frisk med problemet, men i mellomtiden har jeg oppdaget at faksmaskinen er tom for papir. Jeg kan derfor berolige med at meldingen er kommet frem, problemet er løst, alle som skal ha beskjed har fått det. Alle kan i morgen kl. 13.30. Men det er utsatt, sier min venn, og legger til at han har sendt en e-post som forklarer hele saken. Send den til alle, sier jeg, så slipper jeg. Greit. Jeg kan atter vende oppmerksomheten mot vørd, og oppdager $$$$$$$$$$$$$$$"""""""""""""""—€€ € √√√√√√. Jeg må ha kommet borti noe, men hva?
Bruksanvisningen jeg strevet med, er jeg kommet i skade for å slette. Jeg tar en pust i bakken og samler mot til dagens e-post. Min venns ebrev er kortfattet: Se vedlegg, mvh Jens. Maskinen reagerer raskt og meddeler at den ikke vil vise meg vedlegget for noen pris. Jeg får beskjed om at jeg har forandret Normal, og vil jeg virkelig det? Jeg prøver både JA, NEI og AVBRYT. Jeg ringer en hjelper som kommer med det forløsende: Slå av maskinen og gå hjem.
Hjemme har jeg en moderne telefon med display som viser hvilke nummer som har forsøkt å få kontakt i løpet av dagen. Klokkeslettet står også. Det er enkelt å ringe tilbake, bare løfte av røret og trykke på en tast. Ingen svarer. Jeg prøver flere ganger utover kvelden, men får ikke forbindelse. Det er ikke så rart, det er jo mitt eget direktenummer på jobben, og jeg er jo ikke der.
En hel dag er borte, og ikke har jeg støpt en eneste jernplate.
På min behagelige arbeidsplass foran skjermen prøver jeg meg på vørd. Før hadde jeg vørd pøfekt, men nå er det bare vørd. Det vanskelige med vørd er at plutselig skjer det noe som jeg ikke har planlagt. Selvsagt hendte det også med vørd pøfekt, men ikke så Púúú úúúúúúDDSSSSSSSSSSSUUUU Y – ja der kom jeg altså borti noe. Den siste var forresten ganske fin. Egentlig hadde jeg tenkt å sette opp min egen lille vørdbruksanvisning. Den må naturligvis begynne med første punkt, slik:
1.
2. Slå på maskinen
Vi vil ikke det samme, maskinen og jeg. Den teller i vei uavhengig av meg. Dessuten ringer mobiltelefonen nå. Det er en som forteller at han forsøkte å få fatt i meg i går, har jeg ikke lest tekstmeldingen? Det er en lang og komplisert historie, men før han kjører inn i tunnelen rekker han å si at han har sendt en faks som forklarer det hele.
Jeg har hans mobilnummer notert hjemme og ringer, men kommer på at ingen er der. Derfor ringer jeg hans kontor. Etter noen tid forstår jeg at grunnen til at det ikke svarer, er at jeg ringer hans direktenummer. Jeg prøver å gjette meg til sentralbordnummeret, men kommer til Rusmiddelomsorgen. Noen har stjålet telefonkatalogen. Opplysningen er løsningen. 1881 har vært i bruk et års tid, jeg burde ha husket det. På hans mobiltelefon er det nå mobilsvar: Tast et nummer nå, eller legg igjen en beskjed etter tonen. Jeg velger det siste, for jeg husker ikke mitt eget nummer, og forteller at faksen ikke er kommet.
Han ringer etter noen timer og begynner på ny frisk med problemet, men i mellomtiden har jeg oppdaget at faksmaskinen er tom for papir. Jeg kan derfor berolige med at meldingen er kommet frem, problemet er løst, alle som skal ha beskjed har fått det. Alle kan i morgen kl. 13.30. Men det er utsatt, sier min venn, og legger til at han har sendt en e-post som forklarer hele saken. Send den til alle, sier jeg, så slipper jeg. Greit. Jeg kan atter vende oppmerksomheten mot vørd, og oppdager $$$$$$$$$$$$$$$"""""""""""""""—€€ € √√√√√√. Jeg må ha kommet borti noe, men hva?
Bruksanvisningen jeg strevet med, er jeg kommet i skade for å slette. Jeg tar en pust i bakken og samler mot til dagens e-post. Min venns ebrev er kortfattet: Se vedlegg, mvh Jens. Maskinen reagerer raskt og meddeler at den ikke vil vise meg vedlegget for noen pris. Jeg får beskjed om at jeg har forandret Normal, og vil jeg virkelig det? Jeg prøver både JA, NEI og AVBRYT. Jeg ringer en hjelper som kommer med det forløsende: Slå av maskinen og gå hjem.
Hjemme har jeg en moderne telefon med display som viser hvilke nummer som har forsøkt å få kontakt i løpet av dagen. Klokkeslettet står også. Det er enkelt å ringe tilbake, bare løfte av røret og trykke på en tast. Ingen svarer. Jeg prøver flere ganger utover kvelden, men får ikke forbindelse. Det er ikke så rart, det er jo mitt eget direktenummer på jobben, og jeg er jo ikke der.
En hel dag er borte, og ikke har jeg støpt en eneste jernplate.