Arkitektnytt

 Hans store prosjekter, blant annet en sjakt som gikk 20 kilometer rett ned i jorden, forble på tegnebordet.

Wijdeweld gikk imot modernismen, hvis bygninger og byplaner han mente hadde resultert i nøkterne, ansiktsløse byer. Han mente at løsningen lå i å skape byer der menneskene ble satt i sentrum og der hvert individ var både skuespiller og betrakter; byer og liv som et slags allkunstverk. Hans første, store prosjekt var ”Folkets teaterprosjekt”, et nytt kvartal midt i Vondelpark, den største parken i Amsterdam, med et stort teater som midtpunkt.

Wijdeveld betraktet i det hele tatt byen i dens tradisjonelle form som akterutseilt. Han ville skape et organisk forhold mellom bygninger og naturen, og ville da utgå fra selve landskapet istedenfor urbaniteten. Bygninger skulle befris fra de stramme tøylene som gater og torg utgjorde og i stedet brukes for å skape samordning med landskapet, i stadig foranderlige situasjoner. Og til slutt skulle disse situasjonene, den nye byen, ringes inn av høye tårn, ikke bare for å skape en dramatisk effekt, men også for å markere byens grenser.

Området utenfor, det nederlandske landskapet, skulle kultiveres med skog.
Wijdeveld ble møtt av betydelig mer forståelse innen teaterverdenen enn hos beslutningstakerne. Hans ideer har likevel fått gehør i den stadig mer intense debatten om storbyen, dens form og art, og menneskets forhold til den.

Plan the Impossible - The World of Architect Hendrik Wijdeveld (1885-1987) visas på Nederlands arkitekturinstitutt i Rotterdam t.o.m. 21. mai.

Stort offentlig teater i Vondelpark i Amsterdam, 1918. Hendrik Th. WijdeveldCredits/Collection NAI.

\"Plan the Impossible\", 1944, Hendrik Th. WijdeveldCredits/Collection NAI.

High-rise, 1920, Hendrik Th. WijdeveldCredits/Collection NAI.