Arkitektnytt

Hamars politikere vedtok i desember 2001 at kulturhuset skulle bygges på Shelltomta ved Stortorget, like ved Folkets Hus med Hamar kino. Det ble avholdt arkitektkonkurranse med prekvalifisering, pristilbud og intervju med idépresentasjon, og Tegnestuen Vandkunsten ApS fikk oppdraget. Kontorets forprosjekt ble lagt fram for offentligheten ved Jens Arnfred i det nye rådhuset i august 2003.

Hamars arkitekter var fulle av forventninger til Arnfreds nye gjennomgang av prosjektet på Arkitekturdagen. De visste at han hadde noe å gi.

Han innledet med å fortelle om prosessen. Kulturhusets byggeprogram hadde vært litt merkelig, bekjente han, men stemningen i Hamar var så god, og lysten på det norske oppdraget så sterk, og tomta så interessant, at de hadde satset, og satset alvorlig. Det skulle bli et brukervennlig kulturhus. Prosjektet vokste. De var virkelig tente på det, og de syntes at de fikk det godt til etter at hovedgrepet var tatt.

Så viste det seg at det ikke var politisk eller økonomisk dekning for å realisere kulturhuset, likevel. Kontoret følte seg litt narret. «Det var mærkeligt, meget mærkeligt,» sa Arnfred på en ironisk forsagt måte.

Likevel ville han gjerne benytte sjansen til å legge fram hva arkitektene hadde tenkt og planlagt for kulturhuset, der i Storhamarlåven. Dessverre gjorde mikrofonplasseringen at lydforsterkningen ikke fungerte slik den skulle, og det danske språket ble unødvendig vanskelig å forstå, men Arnfreds fyrige gestikk gav prosjektet nærmest olympiske dimensjoner.

Arnfred presenterte et kulturhus i to-tre etasjer, som strakte seg et stykke utover Shelltomta, med lang fasade mot torget som en sammenhengende avgrensning av plassen mot vest, et kulturhus som inkluderte vestibyle, sal med scene, kino, øvingsrom, arealer for biblioteket og et påtenkt ungdomshus samt kontorarealer for utleie og leiligheter for salg i et høyhus i ti etasjer mot gågåta, noe som kan muliggjøre en viss inntjening på kulturhuset.

Arkitekten foreslo videre en oppgradering av Stortorget med et stort underjordisk parkeringsareal, og trakk plassen helt ned til Mjøsa ved å legge jernbanen på søyler i et kortere strekk. Resultatet ble et forslag til fornyelse av en hel bydel med kulturhuset som omdreiningspunkt.
Prosjektet har nå stoppet opp, kanskje for godt, men Vandkunsten har vist at det kan bygges bro mellom Hamars kvartalstrukturerte sentrum og innlandshavet Mjøsa med sine mulighetsrike strender.

Shelley McNamara fra Grafton Architects i Irland etterfulgte Arnfred på podiet. Hun var kledd i svart som han, men kunne ellers ikke lignet mindre – han gestikulerende i ustanselig bevegelse, hun rolig og sval som hvilende vann.

Grafton Arhcitects har spilt en viktig rolle i rehabiliteringen av det gamle sentrum i Dublin, Temple Bar-området. Men McNamara tok ikke opp dette. Hun viste i stedet enkeltprosjekter fra andre steder på øya i vest med hovedvekt på et kombinert teater, rettsbygg og kunstgalleri i Navan i Meath county. Et ganske spesielt bygg. Kanskje kan man her tale om et utvidet kulturhusbegrep? Et hus for både kunst og krim, et hus for både teatrets og rettens iscenesettelser vegg i vegg.