Nyheter
Nordisk styremøte 2005:
Visjonært fagforeningsprat
De nordiske lands fagforeninger møttes helga 16.–19. juni litt nord for København. Hensikten med møtet var å utveksle erfaringer og visjoner, og å snakke om mulige samarbeidsområder framover.
1. september 2005
Spennende, nødvendig, lærerikt og uhyre interessant å være med på, dette er visjonært fagforeningsprat – mye mer enn et fokus på alt som er galt. Dette er fremadrettet virksomhet.
Storebrødre og kalde bad
Rent fagforeningsprat er det vel ikke helt riktig å kalle det, da svenskenes organisasjon, Sveriges Arkitekter SA, er en organisasjon bestående av både fagorganisasjonene (tilsvarende NIL, NAL, NLA) samt «facket». Der inkluderer medlemslisten alt fra studenter til foretak. Eller som svenskene sier det: «Den selvsagte arkitektorganisasjonen» – med medlemsservice til alle som jobber innen faget, og der grensen dras ved arbeidsgiverspørsmål – her overtar arbeidsgiverforeningen.
Det skinner vel allerede igjennom at jeg oppfattet svenskene som de mest visjonære og de minst problemorienterte. Svenskene er store og mer «proffe». Der vi vet at vi må være med og påvirke utdannelsesinstitusjonene, har de allerede forfattet «Att utbilda arkitekter – Sveriges Arkitekters utbildningspolicy». Så er da også Sveriges Arkitekter en stor organisasjon, og det er mange arkitekter i Sverige (og man må være medlem for å ha rett på arbeidsledighetstrygd).
Litt storebror er de nå allikevel, og det er jo det som gjør det så fint å få være med. De gir av sine erfaringer og deler så gjerne ut råd, for vi vil jo alle bli bedre, og alle vil at de andre skal bli bedre. Her fikk jeg, som det ferske styremedlem jeg er, føle selve kjernen i fagbevegelsen – den gode, gamle solidaritetsfølelsen på tvers av landegrensene...
Intense møter og heftig sosialt samvær er krevende. Både fredag og lørdag morgen ble derfor startet med et bad kl. 08:00 i sjøvann som holdt 14 grader. Alt for å klarne hodet og være våken til møtene. Dette var ikke lagt inn i programmet, så min badedrakt lå tørr og fin i Oslo. Hotellets resepsjonist var vennligheten selv og fremskaffet den verste av alle badedrakter – en 80-talls Dior-drakt!
Sveriges Arkitekter
Fredagens møte inneholdt informasjon fra de tre lands foreninger, og jeg fikk innblikk i organisasjonsformen i Sverige og Danmark. I juli 2002 ble alle fem organisasjoner i Sverige lagt ned og en ny organisasjon oppstod – Sveriges Arkitekter. Det var viktig for svenskene å bygge opp den nye organisasjonen fra bunnen.
Antall betalende medlem gikk noe ned, da flere var dobbeltmedlem, men dette hadde de oversikt over og kunne kalkulere med. I dag, på det tredje året, er de en organisasjon som fungerer «fantastisk bra», ifølge forbundsdirektøren. Den kanskje største fordelen ved reorganiseringen er størrelsen den har fått – den både synes og blir hørt bedre av f.eks. politikere og byggherrer.
ArkitektForbundet
Danskene har gjort det motsatte av svenskene – AAR skilte seg for to år siden fra Akademiske Arkitekter, som er den fagideelle organisasjonen, og er i dag et rent fagforbund som kaller seg ArkitektForbundet. Som en direkte følge av delingen, har ArkitektForbundet startet opp et eget tidsskrift, Arkfokus.
Det forventede medlemstapet på fem prosent av medlemmene, viste seg å være sterkt overvurdert. Alt i alt synes danskene delingen har vært positiv for organisasjonen. De har fått flere i sekretariatet og flere disponible kvadratmeter, som skal gjøres tilgjengelige for medlemmene og bedre medlemsservicen. I tillegg har de fått muligheten til å utforme en moderne organisasjon tilpasset de krav dagens medlemmer stiller.
I ArkitektForbundet opptas ikke studentmedlemmer. De var derfor naturlig nok svært opptatte av de svenske og norske erfaringene. Denne problemstillingen har AFAG litt erfaring med, da vi nå begynner å få et økende antall som går over fra studentmedlemskap til ordinært medlemskap. Svenskene har hatt studentmedlemmer i en årrekke og har gode erfaringer med at medlem blir i organisasjonen etter at de kommer i fast lønnet arbeid.
«Er de arkitekter eller ikke?»
I fellesskap snakket vi om nye medlemsgrupper. Hvem er det naturlig å henvende seg til, og hvor går grensen for hvem som kan bli medlem? I alle de tre landene ser vi tendensen til at utdanningsinstitusjonene endres og flere velger arkitektrelaterte utdannelser med innslag av f.eks. design. I tillegg tilbyr universitetene flere studieretninger med innslag av arkitektur.
Foreningene står overfor en ny utfordring med hensyn til grensesetting. Dette er det svært interessant og ikke minst nødvendig å ha en felles holdning til, da mange etter hvert velger å ta utdannelsen sin helt eller delvis utenlands. Det er viktig for å signalisere overfor både utdannelsesinstitusjonene og studentene at man i fellesskap må kvalitetssikre utdannelsen og det faglige innholdet.
Lørdagens lunsj ble inntatt i den lokale kroen. Det var første sommerdag for alle deltagerne, og vi utnyttet lunsjen for alt den var verdt. Den påfølgende delen av møtet var i god gammel fagforeningsånd: Blodet bruste og representanter på både svensk og norsk side lot seg rive med. Med høy røst og engasjement kom alle de velkjente fagforeningsuttrykkene til heder og verdighet igjen. Applausen uteble selvsagt ikke.
Fellesprosjekter
Vi oppsummerte lørdagens møte med en idéutveksling for et mulig felles framtidig samarbeid. Flere områder ble drøftet: utdanning og dialog med skolene, internkulturen blant arkitekter, servicedirektivet og regelverk for offentlig kjøp av arkitekttjenester.
Operaen
Det faglige krydder og opplevelsene må også være med i slike sammenhenger. Etter et langt møte på fredagen tok vi Københavns nye metro til den nye Operaen tegnet av Henning Larsen. Den ligger på en kunstig øy, midt i aksen fra Amalienborg – godt synlig fra byen, ikke gjemt bak høyhus.
Det var luftig og åpent i foajeen, spennende fargebruk – beiset og lakkert bøk, veggplater som musikkinstrumenter og fargesprakende lysekroner, sokkelen til salen med sin kunstneriske utsmykking. Sjøen tatt inn i bygget. Vi fikk en eksklusiv guiding gjennom foajeen, salene, på scenen og bak scenen.
Storebrødre og kalde bad
Rent fagforeningsprat er det vel ikke helt riktig å kalle det, da svenskenes organisasjon, Sveriges Arkitekter SA, er en organisasjon bestående av både fagorganisasjonene (tilsvarende NIL, NAL, NLA) samt «facket». Der inkluderer medlemslisten alt fra studenter til foretak. Eller som svenskene sier det: «Den selvsagte arkitektorganisasjonen» – med medlemsservice til alle som jobber innen faget, og der grensen dras ved arbeidsgiverspørsmål – her overtar arbeidsgiverforeningen.
Det skinner vel allerede igjennom at jeg oppfattet svenskene som de mest visjonære og de minst problemorienterte. Svenskene er store og mer «proffe». Der vi vet at vi må være med og påvirke utdannelsesinstitusjonene, har de allerede forfattet «Att utbilda arkitekter – Sveriges Arkitekters utbildningspolicy». Så er da også Sveriges Arkitekter en stor organisasjon, og det er mange arkitekter i Sverige (og man må være medlem for å ha rett på arbeidsledighetstrygd).
Litt storebror er de nå allikevel, og det er jo det som gjør det så fint å få være med. De gir av sine erfaringer og deler så gjerne ut råd, for vi vil jo alle bli bedre, og alle vil at de andre skal bli bedre. Her fikk jeg, som det ferske styremedlem jeg er, føle selve kjernen i fagbevegelsen – den gode, gamle solidaritetsfølelsen på tvers av landegrensene...
Intense møter og heftig sosialt samvær er krevende. Både fredag og lørdag morgen ble derfor startet med et bad kl. 08:00 i sjøvann som holdt 14 grader. Alt for å klarne hodet og være våken til møtene. Dette var ikke lagt inn i programmet, så min badedrakt lå tørr og fin i Oslo. Hotellets resepsjonist var vennligheten selv og fremskaffet den verste av alle badedrakter – en 80-talls Dior-drakt!
Sveriges Arkitekter
Fredagens møte inneholdt informasjon fra de tre lands foreninger, og jeg fikk innblikk i organisasjonsformen i Sverige og Danmark. I juli 2002 ble alle fem organisasjoner i Sverige lagt ned og en ny organisasjon oppstod – Sveriges Arkitekter. Det var viktig for svenskene å bygge opp den nye organisasjonen fra bunnen.
Antall betalende medlem gikk noe ned, da flere var dobbeltmedlem, men dette hadde de oversikt over og kunne kalkulere med. I dag, på det tredje året, er de en organisasjon som fungerer «fantastisk bra», ifølge forbundsdirektøren. Den kanskje største fordelen ved reorganiseringen er størrelsen den har fått – den både synes og blir hørt bedre av f.eks. politikere og byggherrer.
ArkitektForbundet
Danskene har gjort det motsatte av svenskene – AAR skilte seg for to år siden fra Akademiske Arkitekter, som er den fagideelle organisasjonen, og er i dag et rent fagforbund som kaller seg ArkitektForbundet. Som en direkte følge av delingen, har ArkitektForbundet startet opp et eget tidsskrift, Arkfokus.
Det forventede medlemstapet på fem prosent av medlemmene, viste seg å være sterkt overvurdert. Alt i alt synes danskene delingen har vært positiv for organisasjonen. De har fått flere i sekretariatet og flere disponible kvadratmeter, som skal gjøres tilgjengelige for medlemmene og bedre medlemsservicen. I tillegg har de fått muligheten til å utforme en moderne organisasjon tilpasset de krav dagens medlemmer stiller.
I ArkitektForbundet opptas ikke studentmedlemmer. De var derfor naturlig nok svært opptatte av de svenske og norske erfaringene. Denne problemstillingen har AFAG litt erfaring med, da vi nå begynner å få et økende antall som går over fra studentmedlemskap til ordinært medlemskap. Svenskene har hatt studentmedlemmer i en årrekke og har gode erfaringer med at medlem blir i organisasjonen etter at de kommer i fast lønnet arbeid.
«Er de arkitekter eller ikke?»
I fellesskap snakket vi om nye medlemsgrupper. Hvem er det naturlig å henvende seg til, og hvor går grensen for hvem som kan bli medlem? I alle de tre landene ser vi tendensen til at utdanningsinstitusjonene endres og flere velger arkitektrelaterte utdannelser med innslag av f.eks. design. I tillegg tilbyr universitetene flere studieretninger med innslag av arkitektur.
Foreningene står overfor en ny utfordring med hensyn til grensesetting. Dette er det svært interessant og ikke minst nødvendig å ha en felles holdning til, da mange etter hvert velger å ta utdannelsen sin helt eller delvis utenlands. Det er viktig for å signalisere overfor både utdannelsesinstitusjonene og studentene at man i fellesskap må kvalitetssikre utdannelsen og det faglige innholdet.
Lørdagens lunsj ble inntatt i den lokale kroen. Det var første sommerdag for alle deltagerne, og vi utnyttet lunsjen for alt den var verdt. Den påfølgende delen av møtet var i god gammel fagforeningsånd: Blodet bruste og representanter på både svensk og norsk side lot seg rive med. Med høy røst og engasjement kom alle de velkjente fagforeningsuttrykkene til heder og verdighet igjen. Applausen uteble selvsagt ikke.
Fellesprosjekter
Vi oppsummerte lørdagens møte med en idéutveksling for et mulig felles framtidig samarbeid. Flere områder ble drøftet: utdanning og dialog med skolene, internkulturen blant arkitekter, servicedirektivet og regelverk for offentlig kjøp av arkitekttjenester.
Operaen
Det faglige krydder og opplevelsene må også være med i slike sammenhenger. Etter et langt møte på fredagen tok vi Københavns nye metro til den nye Operaen tegnet av Henning Larsen. Den ligger på en kunstig øy, midt i aksen fra Amalienborg – godt synlig fra byen, ikke gjemt bak høyhus.
Det var luftig og åpent i foajeen, spennende fargebruk – beiset og lakkert bøk, veggplater som musikkinstrumenter og fargesprakende lysekroner, sokkelen til salen med sin kunstneriske utsmykking. Sjøen tatt inn i bygget. Vi fikk en eksklusiv guiding gjennom foajeen, salene, på scenen og bak scenen.