Visjonære på arkitekters vegne
– Et Arkitekturens Hus bør være et sted som inspirerer til tenkning om arkitektur, og det gjør neppe lokalene i Josefines gate i dag, sier Erik Rudeng i Fritt Ord. Utadvendt formidling og tilgjengelig beliggenhet var temaer som gikk igjen da Arkitektnytt ba om innspill utenfra om hva et eventuelt Arkitekturens Hus kunne være.
UTADRETTETE INSTANSER I ARKITEKTENES HUS:
– NALs bibliotek og administrasjon
– Kommunikasjons- og markedsavdeling
– NAL Ecobox
– Arkitektur N
– Arkitektnytt og NAK
– Konkurransesekretariatet
– NAL-Akademiet
– NIL
– NLA
– AFAG
– Oslo Arkitektforening
Sammen med Oslos «bydoktor» Erling Fossen, Birgitta Ralston fra Transplant Designkompetanse-senter i Sunnfjord og antropolog Sondre Sommerfelt ble Rudeng bedt om å tenke høyt etter Kurt Singstads utspill om at Arkitektenes Hus burde bli et mer utadvendt «Arkitekturens Hus».
– Trenger tilgjengelig beliggenhet
Erik Rudeng var initiativtakeren bak Litteraturhuset i Oslo, som ble en stor suksess i løpet av kort tid etter at det åpnet i 2007. Han tror institusjonens beliggenhet har vært en viktig faktor for å tiltrekke publikum.
– Vi var heldige og fant et uutnyttet nav mellom allerede etablerte klynger, forteller Rudeng.
Litteraturhuset ligger mellom Karl Johan og handlegaten Bogstadveien. Det er plassert godt synlig på et gatehjørne, med en bred trapp midt i fasaden mot gaten.
– En belysende kuriositet er at mange rett og slett kommer innom for å bruke toalettene, og ender med å ta en slå seg ned i kafeen og lese programmet, sier Rudeng. – Dette hadde vi regnet med, så toalettrommene er faktisk laget ekstra store og solide, smiler han.
Ifølge Erling Fossen er beliggenheten til Arkitektenes Hus ett av institusjonens største problemer hvis man vil skape bedre kommunikasjon med publikum.
– Litteraturhuset har benyttet Deli de Luca-prinsippet, sier Fossen, og referer til det å legge bedriften på et godt synlig hjørne i et trafikkert strøk. – Hvem går gjennom Josefines gate, spør han, og spørsmålet er selvfølgelig retorisk; dette er ingen ferdselsåre for Oslos fotgjengere.
Betydningen av tidsmessige lokaler
Erik Rudeng er enig med Fossen i at beliggenheten i Josefines gate ikke er ideell. Han mener dessuten at Arkitekturens Hus burde ligge i en mer dynamisk del av byen.
– For Litteraturhuset var det en fordel å finne lokaler i denne verneverdige delen av byen, så slapp vi store diskusjoner om hvordan det skulle se ut, sier han. – For et eventuelt «Arkitekturens Hus» er imidlertid helt andre hensyn viktige. Her ville man vel ønske å oppleve at man er kommet til arkitektene, til et sentrum for tenkning om arkitektur og arkitektenes rolle. I det perspektivet er det et paradoks at nettopp arkitektforeningen holder til i stive, konvensjonelle og dårlig utnyttede kontorlokaler, mener Rudeng. – Området ved Akerselva er mer levende og ville gi mer spillerom for å skape et nytt kvalitetsbygg, noe mer tidsmessig som både ville skape et mer inspirerende miljø og synliggjøre institusjonen for offentligheten.
Rudeng blir entusiastisk ved tanken på et helt nytt Arkitekturens Hus. Han mener timingen nå kan være god.
– Det er fortsatt litt åpent hva slags rolle Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) skal spille i arkitekturformidling. Med debatten rundt Nasjonalmuseet kommer det også til å ta tid før Arkitekturmuseet fungerer som noen reell arena for arkitekturformidling og -debatt. De har heller ikke kapasitet til å samle mange mennesker samtidig som de har store utstillinger, sier Rudeng. – Et Arkitekturens Hus som også har publikumsrettede funksjoner, vil langt mer systematisk kunne ta opp aktuelle diskusjoner og presentasjoner av bygg og profesjonsspørsmål. Et museum fyller ikke disse oppgavene. Kanskje er dette et godt tidspunkt for å finne nisjen til et Arkitekturens Hus slik at man kan oppnå synergieffekter mellom disse institusjonene.
Vekt på kompetanseutvikling
Birgitta Ralston ved Transplant Designsenter i Sunnfjord mener også at det er viktig at et Arkitekturens Hus kommer i tillegg til DogA og Arkitekturmuseet, som et supplement snarere enn som en konkurrent. Ralston trekker frem videreutdanning av arkitekter som en kjernefunksjon.
– Videreutvikling av arkitekters fagkompetanse må rettes internasjonalt, sier hun, og forteller at mange arkitekter som kommer til Transplant ofte ikke har god nok greie på internasjonale forskrifter, ny teknologi, nye materialer eller hvordan implementere bærekraftige løsninger. – Videreutdanning er et felt som kan og bør få et løft ved utviklingen av en slik institusjon, mener Ralston.
Erling Fossen legger til at videreutdanning innenfor arkitektur og stedsutvikling for journalister er et svært viktig felt som ikke er dekket. Han mener at journalisters manglende kompetanse på disse områdene er et demokratisk problem som NAL har bør ta alvorlig.
– Må formidle mer forståelig
Arkitekter har ofte blitt kritisert for manglende evne eller vilje til å skape tilgjengelige debatter om arkitektur og stedsutvikling, og dette tar både Fossen og antropolog Sondre Sommerfelt opp.
– Det er ikke nok å skifte navn, sier Sondre Sommerfelt. – Hvis man vil nå et bredere publikum enn arkitektene selv, må kommunikasjonen være mer åpen. Helst bør et slikt sted drives av en som ikke er arkitekt, sier han, og legger til at selv mennesker med høy utdanning lett faller av når arkitekter diskuterer arkitektur og stedsutvikling. Han mener arkitektur best formidles av mennesker som brenner for feltet, som kjenner til hvordan arkitekter tenker, men som kan «oversette» til noe som blir forståelig og spennende for flere. Han får støtte av Erling Fossen:
– Også når det gjelder formidling, kan man lære noe viktig av Litteraturhuset, sier Fossen. – Jeg tror en av hemmelighetene bak det at de treffer så bredt, er at huset er drevet av mennesker som har en personlig kjærlighet til litteratur, men som ikke selv tilhører forlagsbransjen.
Nasjonalt løft for arkitekturdebatt?
– Arkitekturens Hus burde være den faste arena for all debatt om arkitektur og byutvikling, sier Erling Fossen. – For å mobilisere publikum, må man tørre å spisse problemstillingene og invitere debattanter som er uenige.
Behovet for en fast arena for debatt vektlegges også av de tre andre. Birgitta Ralston er opptatt av at fokuset må være nasjonalt, ikke bare på Oslo. Hun tror løsningen blant annet ligger i samarbeid med NALs lokalforeninger. Erling Fossen er enig:
– Et slikt sted burde også være utstillingslokale for alle betydelige norske arkitektkonkurranser. Dette kunne bidra til å heve nivået på konkurranser rundt i landet og kanskje til å med virke samlende for nasjonen, sier Fossen. Han mener det er viktig at man våger å være visjonær hvis man skal utrede spørsmålet om Arkitekturens Hus. – Det må ikke bare handle om en fagforening som prøver å gjøre seg sexy, sier Fossen, som er kjent for sine spissformuleringer og sikkert også ville fått opp temperaturen som debattant i et nytt Arkitekturens Hus.
– Det viktigste med et sånt sted er diskusjonene, ikke svarene, sier Sondre Sommerfelt. – Hva som til enhver tid er tema eller innhold, ville være underordnet det å ha et sted å møtes for faglig utveksling.
Vil sende publikum til gode bygg
Birgitta Ralston viser til at de aller fleste utpekte arkitektur-severdigheter her i landet er kirker, idet hun påstår at det ikke fokuseres nok på innovasjon i norsk arkitekturformidling. Selv hadde hun en av sine største romopplevelser i Frank Lloyd Wrights «Ennis House» i Los Angeles, og hun mener at Arkitekturens Hus bør ha som ambisjon å inspirere publikum til å besøke gode, moderne bygg rundt i landet. Kanskje kunne dette foregå i samarbeid med Visit Norway.
– Tenk tanken helt ut
Høyttenkingen om fremtiden til NAL og Arkitekturens Hus er ikke avsluttet. Arkitektnytt sparker ballen videre og oppfordrer leserne til å komme med innspill i diskusjonen.
– Også i dårlige tider bør man ta sjansen på å tenke store tanker til bunns med grundige konsekvensanalyser, sier Erik Rudeng.
