Nyheter
Vil være synlig
Hun har ingen planer om å gjemme seg bort, siv.ark. MNAL Jannike Hovland, som nå har lagt sitt første halvår som NAL-president bak seg. Både allmennhet og myndigheter skal få vite hvem arkitektene er og hva de vil.
30. juni 2006
Hovland (44) vokste på Lambertseter i Oslo. Hun er bygningsingeniør så vel som sivilarkitekt, med eksamen fra Bergen ingeniørhøgskole i 1983 og diplom fra NTH i 1992. Planlegging og prosjektledelse innen by- og stedsutvikling veier tungt på hennes CV, og i 2000 ble hun ansatt i Statsbygg som prosjektleder for Vestbanen. Men da presidentvalget var klart midt i januar, tok hun permisjon fra stillingen. Hun driver nå egen praksis i Oslo, noe som er enklere å forene med toppvervet i arkitektenes fremste organisasjon. Med i hennes bakgrunn hører også sensorerfaring fra både AHO og NTNU, jurydeltakelse i arkitektkonkurranser og styreerfaring fra Oslo Arkitektforening og Utsmykkingsfondet.
NAL skal utvikles
– Spennende, en sjanse du får bare én gang. Dette vervet favner alt om arkitektur og planlegging, og gir en unik mulighet til å jobbe med faget på en annen måte enn jeg har gjort tidligere. Det er også fine utfordringer knyttet til organisasjon og ledelse, det er nettverksutviklende og det er utrolig lærerikt, sier hun på spørsmål om hvorfor hun ville bli president i Norske arkitekters landsforbund.
Det viktigste for henne er det å gjøre en god jobb i de tre årene hun og styret har til rådighet.
– Alle i styret mener NAL må bli tydeligere, og at organisasjonens berettigelse er avhengig av evnen til å levere gode tjenester til medlemmene i hele landet. Jeg oppfattet også at valgkomiteen ønsket nytenkning i kombinasjon med en videreføring av verdifulle initiativ og tiltak igangsatt av det forrige styret. Det å avgrense styrets engasjement til noen prioriterte saker har vist seg å være en god arbeidsform.
– Hva vil denne utviklingen bestå i?
– NAL har et bra tjenestetilbud i dag, men det kan bli bedre. Vi har høy medlemsoppslutning, men det må ikke bli en hvilepute. Tjenestetilbudet skal oppdateres slik at vi holder posisjonen og er et godt tilbud for arkitekter innen ulike sektorer i hele landet. Styret er også opptatt av synlighet, særlig utad. Det er stor interesse for arkitektur og byutvikling, og det er et stort ønske at NAL skal påvirke rammebetingelser og være standens talerør. En mediastrategi er viktig, men også strategier for hvordan vi vil nå fram overfor myndigheter og beslutningstakere, sier Hovland, som allerede har fått prøvd seg i offentlighetens søkelys i kjølvannet av Statsbyggs prosjekteringsstans på Kunsthøgskolen i Bergen.
– NAL har en viktig vaktbikkjefunksjon, den skal vi ivareta, men jeg er også opptatt av å promovere arkitektene i mye sterkere grad enn det som har vært gjort tidligere. Våre medlemmer er dyktige og MNAL er et kvalitetsstempel. Det må ut og fram. Og navnet til arkitektene må nevnes i festtalene til byggherrene!
Solidaritet og business
Internasjonalisering er også et viktig stikkord for landsstyret.
– Representantskapet, etter initiativ fra det foregående styret, har satt temaet på dagsorden, og vår jobb er å få fart på det, mener Hovland.
– Hva legger du i internasjonalisering?
– Det er et vidt begrep, som strekker seg fra solidaritet til business. Det er stor interesse for bistandsarbeid hos mange av medlemmene, og det er allerede dannet en gruppe der blant andre tidligere president Ketil Moe deltar. Det er et flott initiativ, og i første omgang kan det være aktuelt å opprette vennskapsforbindelser mellom NAL og utenlandske arkitektforeninger og -skoler for å bidra til å styrke faget gjennom praktisk støtte til organisasjonene, utdanningen og til kompetanseoppbygging. Dette initiativet kan suppleres med direkte kontakt mellom norske og lokale arkitektkontorer. På møte i Architects’ Council of Europe, ACE, i Brüssel møtte jeg lederen for African Union of Architects, Jean Kotto, og han uttrykte stor interesse for slikt samarbeid.
I tillegg vil vi, når det er naturlig og aktuelt, samarbeide med etablerte organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Godt bistandsarbeid krever kompetanse, og vi må finne ut av hvordan vi best kan jobbe. Vi må begynne i det små og bygge oss opp, suksesshistorien ECOBOX (NABU) er en mulig modell for NALs internasjonale satsing, framholder hun.
Business-biten handler om både eksport og import – grenser bygges ned og flere norske arkitekter bør få oppdrag ute, samtidig som flere utenlandske arkitekter vil komme hit.
– At arkitekter jobber på tvers av landegrensene, gir verdifull faglig utveksling og interaksjon. Mange norske arkitekter og arkitektkontor greier dette utmerket selv, men som forbund bør NAL tilby bedre hjelp til medlemmene. Det er mange måter å gjøre det på; allerede på skolene må studentene stimuleres til – bokstavelig talt – grenseoverskridende karriere og til å samarbeide med utenlandske arkitekter i Norge, vi kan lage brosjyrer og nettsteder som promoverer våre medlemmers kompetanse, vi kan jobbe i ACE for å bygge ned nasjonale hindre, og vi kan sågar etablere eget Brüssel-kontor, som kan veilede folk i EU-systemet. Det har tyske og østerrikske arkitekter og ingeniører gjort, og kanskje kan vi gjøre det i samarbeid med de andre nordiske landene. Men alt dette må vi hente inn kunnskap på, ikke minst hvilke ressurser det vil kreve, sier Hovland og forteller at målet er å få opp en plan til neste møte i representantskapet i desember.
NAL 2011 fortsetter
Organisasjonen kan også vente seg en gjennomgang under Hovlands regime.
– Jeg oppfatter at det er et ønske om å se nærmere på sentralleddet, noe direktør Liv Kari Hansteen allerede er i gang med, sier Hovland. – Med nye koster både i styret og i direktørstolen oppfatter jeg en positiv vilje til utvikling i administrasjonen.
– Forrige landsstyre gjorde jo det i stor grad, er dette en videreføring av deres arbeid?
– Arbeidet knyttet til strategiplanen NAL 2011, fortsetter. I 2011 er NAL 100 år, og det gir en glimrende anledning til å gjennomføre nødvendige oppdateringer av NAL. Dette styret må nå for alvor undersøke hvilke konkrete endringer som er mulige og ønskelige, ellers blir det fort for seint. Er det for eksempel smart for organisasjonens slagkraft at hele styret skiftes hvert tredje år, spør hun.
– Alt dette vil vel bety omdisponering av ressurser?
– Det er klart. Ønsker man reell endring, må det prioriteres. I en periode jobber man mye med én ting og mindre med noe annet, fastslår hun og vender tilbake til synligheten.
– Skikkelig satsing på synlighet, for eksempel, vil kanskje tilsi at tre personer i NAL jobber bare med det. Alle ønsker at NAL skal påvirke, ha innflytelse og sette dagsorden, men hva innebærer det egentlig av arbeid? Skal vi få til det, må vi være kjempeprofesjonelle, og det vil kreve prioriteringer. Skal vi endre, så må vi velge bort like mye som å velge inn.
– Hva skal det bli mindre av?
– Styret jobber nå med handlingsplanen, og den vil være klar til høsten i god tid før budsjett for 2007. Den vil vise hvilken retning vi vil gå, også når det gjelder ressursdisponering.
NAL som hub
Inntil handlingsplanen foreligger, forholder styret seg i første rekke til representantskapsvedtaket fra sist høst, der bærekraftig utvikling, by- og tettstedsutvikling, nyskaping, Arkitekturtriennalen og internasjonalisering gis «prioritet innen NALs arbeid som langsiktige strategiske tiltak».
Hovland er, i likhet med sine forgjengere i styrerommet, opptatt av de unges vilkår.
– Dersom en mener at unge arkitekter er viktige for utviklingen av faget vårt, må de få slippe til. Her kan det det tenkes ulike tiltak. I Nederland har de utviklet en fadderordning, som også er kjent fra enkelte sammenhenger her hjemme, der oppdragsgiver har et fagråd bestående av velkvalifiserte og erfarne arkitekter. Dette fagrådet blir da oppdragsgivers kontakt inn mot utførende arkitekt og kan gi råd i de tilfeller hvor arkitekten har behov for det.
Vi vil også drøfte med Statsbygg muligheten for å legge inn som kriterium at det skal tas med et «wild card», en ukjent og uprøvd deltaker, når arkitekter prekvalifiseres. Dersom dette ble standard, ville lagt flere unge og uetablerte arkitekter få mulighet til å prøve seg, sier hun.
Europan synes NAL-presidenten er kjempemessig, og flere i styret er også involvert i dette arbeidet. Et tankekors er likevel at så få norske unge team deltok i konkurransen knyttet til de norske tomtene. Neste gang må vi få en bedre norsk deltagelse her, understreker hun.
Andre tiltak er et langt bedre tilbud knyttet til internett. Hun viser til nederlandske Young European Architects, som har en nettside der yngre arkitekter både kan presentere sine prosjekter og utveksle ideer og erfaringer.
– Dette trenger vi i Norge, også, og ikke bare for de unge. Norske arkitekter trenger et sted å vise sine arbeider, drive faglig utveksling og bygge nettverk. NALs nettsider skal bli en slik hub, lover hun.
Den offentlige arkitekten
Det står mange ting på presidentens blokk, som beredskap for dårligere dager. De kommer, og det bør være i gode tider at foreningen legger planer for hva som kan gjøres når medlemmene står oppi et svakere marked med færre oppdrag og større ledighet.
– NAL bør også tenke igjennom om vi skal ha en seniorpolitikk, på linje med at vi arbeider for å bedre unges vilkår, sier Hovland. Hun mener NALs akademi kan spille en viktig rolle her. Det vil også være naturlig å diskutere dette tema med Arkitektbedriftene og AFAG.
Hovland brenner ikke etter å ta opp sammenslåingsspørsmålet, men hun vil ikke avvise det.
– Dersom en slik modell er formålstjenlig, må vi se nærmere på det. Jeg mener dette hører hjemme i strategiarbeidet NAL 2011. Men alle parter må være villige, og medlemmene må tjene på det, vektlegger hun.
Arkitekter i det offentlige, derimot, vil hun gjerne prate om.
– Det er en utfordring for NAL å vinne tillit hos arkitekter i offentlig planlegging. De må oppleve at de får støtte til å gjøre jobben sin bra, og det kan vi gjøre ved å få fram planlegging som en viktig del av faget vårt. Jeg har selv erfart hvordan det er å sitte alene som arkitekt og planlegger i distriktet og savne et fagmiljø, sier hun. Temaet by- og tettstedsutvikling mener hun må utvikles videre, og det må bli tydeligere hva NAL vil jobbe med innenfor dette vide begrepet.
– Gjør interessekonflikter mellom arkitekter i privat praksis og arkitekter i det offentlige det vanskelig for NAL å gå tyngre inn i disse problemstillingene?
– Her er det viktig at man forstår og aksepterer at man har forskjellige roller; planleggingen i det offentlige skal legge rammer, evaluere og kontrollere. Spesielt viktig er det å sikre fellesskapets interesser og sette planens eller prosjektets rolle og konsekvenser i et større bilde. By- og stedsutvikling har gjerne en kompleksitet som gjør at det lett blir konflikt. Den offentlige planleggeren og den prosjekterende arkitekten kommer dermed på hver sin side av bordet. Alle parter har likevel et ansvar for å forstå denne kompleksiteten, samtidig må man sikre handlingsrom for den prosjekterende og arkitekturen.
Det offentlige må ha stringente holdninger til hva som er viktig å styre, og hva man kan la være å mene noe om. Dette er en ikke ukjent problemstilling knyttet til f.eks. vern versus byutvikling. Kursing er et godt virkemiddel for å utvikle en felles kunnskap om og forståelse av utfordringene, og skape tillit mellom arkitekter i det offentlige og i det private, mener hun og legger til:.
– Det aller beste er imidlertid at arkitekter i løpet av sin karriere veksler mellom arbeid i det offentlige og det private. Meningsløse karanteneregler knyttet til det å slutte i offentlig sektor, bør derfor fjernes. Der har NAL en sak å ta opp.
NAL skal utvikles
– Spennende, en sjanse du får bare én gang. Dette vervet favner alt om arkitektur og planlegging, og gir en unik mulighet til å jobbe med faget på en annen måte enn jeg har gjort tidligere. Det er også fine utfordringer knyttet til organisasjon og ledelse, det er nettverksutviklende og det er utrolig lærerikt, sier hun på spørsmål om hvorfor hun ville bli president i Norske arkitekters landsforbund.
Det viktigste for henne er det å gjøre en god jobb i de tre årene hun og styret har til rådighet.
– Alle i styret mener NAL må bli tydeligere, og at organisasjonens berettigelse er avhengig av evnen til å levere gode tjenester til medlemmene i hele landet. Jeg oppfattet også at valgkomiteen ønsket nytenkning i kombinasjon med en videreføring av verdifulle initiativ og tiltak igangsatt av det forrige styret. Det å avgrense styrets engasjement til noen prioriterte saker har vist seg å være en god arbeidsform.
– Hva vil denne utviklingen bestå i?
– NAL har et bra tjenestetilbud i dag, men det kan bli bedre. Vi har høy medlemsoppslutning, men det må ikke bli en hvilepute. Tjenestetilbudet skal oppdateres slik at vi holder posisjonen og er et godt tilbud for arkitekter innen ulike sektorer i hele landet. Styret er også opptatt av synlighet, særlig utad. Det er stor interesse for arkitektur og byutvikling, og det er et stort ønske at NAL skal påvirke rammebetingelser og være standens talerør. En mediastrategi er viktig, men også strategier for hvordan vi vil nå fram overfor myndigheter og beslutningstakere, sier Hovland, som allerede har fått prøvd seg i offentlighetens søkelys i kjølvannet av Statsbyggs prosjekteringsstans på Kunsthøgskolen i Bergen.
– NAL har en viktig vaktbikkjefunksjon, den skal vi ivareta, men jeg er også opptatt av å promovere arkitektene i mye sterkere grad enn det som har vært gjort tidligere. Våre medlemmer er dyktige og MNAL er et kvalitetsstempel. Det må ut og fram. Og navnet til arkitektene må nevnes i festtalene til byggherrene!
Solidaritet og business
Internasjonalisering er også et viktig stikkord for landsstyret.
– Representantskapet, etter initiativ fra det foregående styret, har satt temaet på dagsorden, og vår jobb er å få fart på det, mener Hovland.
– Hva legger du i internasjonalisering?
– Det er et vidt begrep, som strekker seg fra solidaritet til business. Det er stor interesse for bistandsarbeid hos mange av medlemmene, og det er allerede dannet en gruppe der blant andre tidligere president Ketil Moe deltar. Det er et flott initiativ, og i første omgang kan det være aktuelt å opprette vennskapsforbindelser mellom NAL og utenlandske arkitektforeninger og -skoler for å bidra til å styrke faget gjennom praktisk støtte til organisasjonene, utdanningen og til kompetanseoppbygging. Dette initiativet kan suppleres med direkte kontakt mellom norske og lokale arkitektkontorer. På møte i Architects’ Council of Europe, ACE, i Brüssel møtte jeg lederen for African Union of Architects, Jean Kotto, og han uttrykte stor interesse for slikt samarbeid.
I tillegg vil vi, når det er naturlig og aktuelt, samarbeide med etablerte organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Godt bistandsarbeid krever kompetanse, og vi må finne ut av hvordan vi best kan jobbe. Vi må begynne i det små og bygge oss opp, suksesshistorien ECOBOX (NABU) er en mulig modell for NALs internasjonale satsing, framholder hun.
Business-biten handler om både eksport og import – grenser bygges ned og flere norske arkitekter bør få oppdrag ute, samtidig som flere utenlandske arkitekter vil komme hit.
– At arkitekter jobber på tvers av landegrensene, gir verdifull faglig utveksling og interaksjon. Mange norske arkitekter og arkitektkontor greier dette utmerket selv, men som forbund bør NAL tilby bedre hjelp til medlemmene. Det er mange måter å gjøre det på; allerede på skolene må studentene stimuleres til – bokstavelig talt – grenseoverskridende karriere og til å samarbeide med utenlandske arkitekter i Norge, vi kan lage brosjyrer og nettsteder som promoverer våre medlemmers kompetanse, vi kan jobbe i ACE for å bygge ned nasjonale hindre, og vi kan sågar etablere eget Brüssel-kontor, som kan veilede folk i EU-systemet. Det har tyske og østerrikske arkitekter og ingeniører gjort, og kanskje kan vi gjøre det i samarbeid med de andre nordiske landene. Men alt dette må vi hente inn kunnskap på, ikke minst hvilke ressurser det vil kreve, sier Hovland og forteller at målet er å få opp en plan til neste møte i representantskapet i desember.
NAL 2011 fortsetter
Organisasjonen kan også vente seg en gjennomgang under Hovlands regime.
– Jeg oppfatter at det er et ønske om å se nærmere på sentralleddet, noe direktør Liv Kari Hansteen allerede er i gang med, sier Hovland. – Med nye koster både i styret og i direktørstolen oppfatter jeg en positiv vilje til utvikling i administrasjonen.
– Forrige landsstyre gjorde jo det i stor grad, er dette en videreføring av deres arbeid?
– Arbeidet knyttet til strategiplanen NAL 2011, fortsetter. I 2011 er NAL 100 år, og det gir en glimrende anledning til å gjennomføre nødvendige oppdateringer av NAL. Dette styret må nå for alvor undersøke hvilke konkrete endringer som er mulige og ønskelige, ellers blir det fort for seint. Er det for eksempel smart for organisasjonens slagkraft at hele styret skiftes hvert tredje år, spør hun.
– Alt dette vil vel bety omdisponering av ressurser?
– Det er klart. Ønsker man reell endring, må det prioriteres. I en periode jobber man mye med én ting og mindre med noe annet, fastslår hun og vender tilbake til synligheten.
– Skikkelig satsing på synlighet, for eksempel, vil kanskje tilsi at tre personer i NAL jobber bare med det. Alle ønsker at NAL skal påvirke, ha innflytelse og sette dagsorden, men hva innebærer det egentlig av arbeid? Skal vi få til det, må vi være kjempeprofesjonelle, og det vil kreve prioriteringer. Skal vi endre, så må vi velge bort like mye som å velge inn.
– Hva skal det bli mindre av?
– Styret jobber nå med handlingsplanen, og den vil være klar til høsten i god tid før budsjett for 2007. Den vil vise hvilken retning vi vil gå, også når det gjelder ressursdisponering.
NAL som hub
Inntil handlingsplanen foreligger, forholder styret seg i første rekke til representantskapsvedtaket fra sist høst, der bærekraftig utvikling, by- og tettstedsutvikling, nyskaping, Arkitekturtriennalen og internasjonalisering gis «prioritet innen NALs arbeid som langsiktige strategiske tiltak».
Hovland er, i likhet med sine forgjengere i styrerommet, opptatt av de unges vilkår.
– Dersom en mener at unge arkitekter er viktige for utviklingen av faget vårt, må de få slippe til. Her kan det det tenkes ulike tiltak. I Nederland har de utviklet en fadderordning, som også er kjent fra enkelte sammenhenger her hjemme, der oppdragsgiver har et fagråd bestående av velkvalifiserte og erfarne arkitekter. Dette fagrådet blir da oppdragsgivers kontakt inn mot utførende arkitekt og kan gi råd i de tilfeller hvor arkitekten har behov for det.
Vi vil også drøfte med Statsbygg muligheten for å legge inn som kriterium at det skal tas med et «wild card», en ukjent og uprøvd deltaker, når arkitekter prekvalifiseres. Dersom dette ble standard, ville lagt flere unge og uetablerte arkitekter få mulighet til å prøve seg, sier hun.
Europan synes NAL-presidenten er kjempemessig, og flere i styret er også involvert i dette arbeidet. Et tankekors er likevel at så få norske unge team deltok i konkurransen knyttet til de norske tomtene. Neste gang må vi få en bedre norsk deltagelse her, understreker hun.
Andre tiltak er et langt bedre tilbud knyttet til internett. Hun viser til nederlandske Young European Architects, som har en nettside der yngre arkitekter både kan presentere sine prosjekter og utveksle ideer og erfaringer.
– Dette trenger vi i Norge, også, og ikke bare for de unge. Norske arkitekter trenger et sted å vise sine arbeider, drive faglig utveksling og bygge nettverk. NALs nettsider skal bli en slik hub, lover hun.
Den offentlige arkitekten
Det står mange ting på presidentens blokk, som beredskap for dårligere dager. De kommer, og det bør være i gode tider at foreningen legger planer for hva som kan gjøres når medlemmene står oppi et svakere marked med færre oppdrag og større ledighet.
– NAL bør også tenke igjennom om vi skal ha en seniorpolitikk, på linje med at vi arbeider for å bedre unges vilkår, sier Hovland. Hun mener NALs akademi kan spille en viktig rolle her. Det vil også være naturlig å diskutere dette tema med Arkitektbedriftene og AFAG.
Hovland brenner ikke etter å ta opp sammenslåingsspørsmålet, men hun vil ikke avvise det.
– Dersom en slik modell er formålstjenlig, må vi se nærmere på det. Jeg mener dette hører hjemme i strategiarbeidet NAL 2011. Men alle parter må være villige, og medlemmene må tjene på det, vektlegger hun.
Arkitekter i det offentlige, derimot, vil hun gjerne prate om.
– Det er en utfordring for NAL å vinne tillit hos arkitekter i offentlig planlegging. De må oppleve at de får støtte til å gjøre jobben sin bra, og det kan vi gjøre ved å få fram planlegging som en viktig del av faget vårt. Jeg har selv erfart hvordan det er å sitte alene som arkitekt og planlegger i distriktet og savne et fagmiljø, sier hun. Temaet by- og tettstedsutvikling mener hun må utvikles videre, og det må bli tydeligere hva NAL vil jobbe med innenfor dette vide begrepet.
– Gjør interessekonflikter mellom arkitekter i privat praksis og arkitekter i det offentlige det vanskelig for NAL å gå tyngre inn i disse problemstillingene?
– Her er det viktig at man forstår og aksepterer at man har forskjellige roller; planleggingen i det offentlige skal legge rammer, evaluere og kontrollere. Spesielt viktig er det å sikre fellesskapets interesser og sette planens eller prosjektets rolle og konsekvenser i et større bilde. By- og stedsutvikling har gjerne en kompleksitet som gjør at det lett blir konflikt. Den offentlige planleggeren og den prosjekterende arkitekten kommer dermed på hver sin side av bordet. Alle parter har likevel et ansvar for å forstå denne kompleksiteten, samtidig må man sikre handlingsrom for den prosjekterende og arkitekturen.
Det offentlige må ha stringente holdninger til hva som er viktig å styre, og hva man kan la være å mene noe om. Dette er en ikke ukjent problemstilling knyttet til f.eks. vern versus byutvikling. Kursing er et godt virkemiddel for å utvikle en felles kunnskap om og forståelse av utfordringene, og skape tillit mellom arkitekter i det offentlige og i det private, mener hun og legger til:.
– Det aller beste er imidlertid at arkitekter i løpet av sin karriere veksler mellom arbeid i det offentlige og det private. Meningsløse karanteneregler knyttet til det å slutte i offentlig sektor, bør derfor fjernes. Der har NAL en sak å ta opp.