Arkitektnytt

Denne uken besøkte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, hvor han foredro om bærekraftperspektivet bruk av tre i bygg. Besøket er både et ledd i oppfølgingen av klimameldingen fra 2009 og et næringspolitisk utspill, siden landbruksministeren også er minister for skogbruk. I sin tale til arkitektstudentene ved AHO trakk ministeren frem hvordan bruk av tre virker positivt i et klimaperspektiv:

– Når skog vokser, bindes karbon. Så lenge trevirket er friskt, forblir dette karbonet bundet. Klimaproblemet skyldes at vi frigjør for mye karbondioksid og andre klimagasser at det hoper seg opp i atmosfæren. Karbonopptaket knyttet til tilveksten i norske skoger tilsvarer årlig bortimot hele Norges klimagassutslipp. Trekker vi fra den skogen som hogges hvert år, samler skogen likevel opp karbon tilsvarende om lag halvparten av Norges klimagassutslipp. Den eneste måten å gjøre skogen bedre i stand til å fange opp karbon på, er å drive et aktivt skogbruk, sa Brekk til ansatte og studenter.

Utlyser konkurranse

Under besøket på AHO annonserte ministeren en konkurranse i utendørs trebruk. De beste forslagene skal bygges og vil bli stilt ut i Spikersuppa i Oslo sentrum i juni, når alle Europas skogministre møtes til ministerkonferanse. Brekk inviterte både arkitektstudenter og landskapsarkitektstudenter til å delta. Formålet med konkurransen er å oppmuntre studentene til å utvikle sin bruk av tre i utendørskonstruksjoner og fasader. Konkurransekriteriene vil bli utlyst i nærmeste fremtid, opplyser departementet.

– Arkitekter kan påvirke produktutviklingen

– Norske arkitekter generelt og AHO spesielt er allerede gode på bruk av tre, sier ministerens politiske rådgiver Ane Hansdatter Kismul til Arkitektnytt.

Hun forteller at besøket på AHO handler vel som mye om å skape gode allianser som om å markedsføre norsk tre. Landbruksdepartementet ønsker seg tettere kommunikasjon langs verdikjeden i produksjonen av tre, fra primærprodusent til sluttbrukere som arkitekter og utbyggere. Hansdatter Kismul sammenlikner med erfaringene departementet har hatt innenfor matproduksjon, hvor kommunikasjon mellom ulike ledd, fra bonde til mesterkokk, har gitt nye retninger i produktutviklingen og ført til økt verdiskaping.

– Men er det ikke en stor forskjell i det at trær vokser sakte?

– Jo, men det er likevel relevant og kan være en vei å gå. Én ting er hva som skal tas ut av skogen om seksti år. Men gjensidig utveksling av kunnskap kan gi arkitekter større innvirkning både på produksjon og foredling. For eksempel kan både uttak fra skog og bearbeiding hos sagbrukene spesialtilpasses ut fra etterspørsel. Da er det viktig at arkitekter har kunnskap om treproduksjon og at treprodusentene lærer om ulike måter arkitekter ønsker å bruke materialet på. Vi ble inspirert av å se hvordan arkitektstudentene jobber med tre, sier Hansdatter Kismul.