Arkitektnytt

Regjeringen har bevilget 16 millioner til dette byggekostnadsprogrammet på neste års statsbudsjett og vil følge opp med årlige tilskudd. Byggenæringen skal spytte i med tilsvarende beløp, i form av penger eller arbeidsinnsats.

Hovedvekt på boliger
Programmet opprettes som en direkte følge av arbeidene med St. meld. 23 (2004/2005) «Om boligpolitikken», der en arbeidsgruppe som var nedsatt for å vurdere tiltak mot veksten i byggekostnadene, anbefalte et mer formalisert samarbeid mellom det offentlige og private for å stimulere til mer kostnadseffektiv bygging.

I programmets mandat heter det: «Økt kostnadseffektivitet i byggingen, en mer konkurransedyktig og produktiv byggenæring samt kompetanseheving og adferdsendring hos aktørene i byggingens verdikjede er sentrale mål for programmet.» Innsatsen rettes i hovedsak mot boliger, og målsettingen i mandatet er «flere rimelige og kostnadseffektive boliger».

– For meg er det sentralt at programmet setter ambisiøse, men realistiske mål for arbeidet. En utfordring for byggenæringen er at tiltakene også må komme boligkjøperne til gode, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Tidligere rapporter viser til gevinster på flere milliarder kroner ved effektiviseringstiltak i byggevirksomheten. Samarbeidspartene er enige om å rette innsatsen inn mot tre hovedområder: • Økt kundekompetanse og utvikling av driftseffektive bygg
• Reduksjon av byggefeil
• Økt produktivitet i byggenæringen

Aktørene i byggenæringen vil ifølge mandatet være hovedmålgruppe for programmet. Strategiene som skal benyttes, er «kunnskapsspredning, informasjonstiltak, etablering av møteplasser, utredninger, økonomisk støtte til prosjekter, målinger og evalueringer. Programmet skal legge vekt på anvendelse av eksisterende kunnskap og teknologi» (mandatets pkt. 3, 2. avsnitt).
Også forbrukerne og kommuner og statlige organer kan tenkes som mottakere av informasjon og innspill.

KRD og BAE-rådet har nedsatt et programstyre med representanter fra både byggenæringen og forbrukersiden. Styret ledes av Petter Eiken, adm. dir. Skanska Norge AS, med Siri Legernes, adm. dir. RIF, som nestleder. Programmets sekretariat lokaliseres til Byggenæringens Landsforening (BNL), som også får arbeidsgiveransvar for dette.

Arkitektenes rolle
I styret sitter også siv.ark. MNAL Erik Sandsmark, tidligere leder i Norges Praktiserende Arkitekter, NPA. Han ble foreslått som programstyremedlem av BAE-rådet, hvor NPA er ett av medlemmene. Han mener det finnes mye kunnskap om gode prosjekterings- og byggeprosesser også i arkitektbransjen.

– Hvorfor er det viktig at arkitekter er representert i programstyret?
– Det er en strategisk posisjon i og med at arkitektene som bransje synliggjøres i rollen som premissgiver blant de rene utbyggere, entreprenører og leverandører. Arkitekten er en av de aktørene som har størst påvirkningsmulighet i byggeprosjektene, både fordi en kommer inn i en tidlig fase og fordi en tar beslutninger som har stor betydning for prosjektets økonomi.

Jeg ønsker å fokusere på betydningen av prosjektering i kostnadssammenheng. En del studier viser at har man for lite til til prosjektering, går byggeprisen opp. Godt arkitektarbeid – da tenker jeg både på prosess og faglig innhold – har stor betydning for kvaliteten og kostnaden på det ferdige bygg.

Et annet element som kan tydeliggjøres, er forholdet mellom funksjonalitet og kostnad. Kvadratmeterpris sier lite om hvor godt en bolig er tilpasset forskjellige livsfaser eller hvor effektive kvadratmetrene er.

Alt i alt tror jeg arkitektbransjen har viktige innspill når det gjelder kostnadseffektivisering. Kvaliteten skal det ikke reduseres på, men det kan være mye å hente både på prosess i forhold til offentlig saksbehandling, gjennomføringen av prosjekteringsprosesser og byggeprosesser.
Samtidig tror jeg også vi som bransje kan gjøre en bedre jobb om vi får en større grad av kompetanseoverføring fra de andre aktørene i byggebransjen.

– Hva kan arkitekter forvente å få ut av et slikt program?
– Jeg håper at vi kan bidra til å sette dagsorden og fokusere på forholdet mellom kvalitet, funksjonalitet og kostnad. Byggekostnadsprogrammet skal stimulere til nytenkning og innovasjon. Jeg vil oppfordre arkitektbransjen til å spille inn erfaringer og synspunkter og fremme prosjekter som kan bidra til å skape forbedring i byggebransjen. Det ligger en del midler i dette programmet som skal tildeles gode prosjekter.