Vil innføre "pant" på byggevarer
Snøhetta, Sintef Byggforsk, Bellona og 13 andre aktører i byggenæringen vil gjøre miljøeffektive bygg mer konkurransedyktige. Et av tiltakene er å innføre miljøavgift på bygningsmaterialer.
FAKTA GLITNE:
– GLITNE er et FoU-prosjekt eid av Snøhetta og ledet av SINTEF Byggforsk. Det har varighet fra 2006-2009, og er finansiert med 10 millioner kroner.
– Prosjektet finansieres med 4,5 millioner av Forskningsrådet, i tillegg til finansiering fra programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
– Prosjektet skal legge grunnlag for en god metodikk for økonomisk verdsetting av miljøeffekter ved å systematisere eksisterende kunnskap.
– Det skal utvikles et verktøy som verdsetter miljøeffekter i byggeprosjekter ved å koble bygningsmodeller, DAK og andre beregningsverktøy gjennom bruk av buildingsmart-teknologi.
– Prosjektet skal få fram kunnskap om hva aktørene mener om ulike modeller
for utvidet produsent ansvar.
30. april ble det arrangert et seminar om forskningsprosjektet Glitne i Oslo. Forskningsleder Kristin Holthe i SINTEF Byggforsk, styreleder Olaf Brastad i Bellona og arkitekt Tarald Lundevall i Snøhetta inviterte til diskusjon om miljøtiltak gjennom sine innlegg på seminaret. Bakgrunnen er at byggenæringen har et dårlig image når det gjelder miljø, og står for hele 40 prosent av den nasjonale miljøbelastingen.
Snøhettas Tarald Lundevall kalte, ifølge tu.no, miljøavgiften en pantordning. Han skisserte en løsning der tiltakshaver betalte inn en ”pant” til et fond som på et senere tidspunkt skal ta seg av sanering.
For mens leverandører av papir, batterier og glass tar ansvar for avfallsbehandling og resirkulering, mangler lignende ordninger når bygg pusses opp eller rives.
Lav miljøbelastning skal gi lav pris
Byggherrer velger ofte de rimeligste tekniske installasjonene i stedet for energisparende og dyrere løsninger. Glitne vurderer derfor et system som Bellona har foreslått, der miljøkostnadene bakes inn i prisen for byggevarene. Der miljøbelastningen er minst, vil prisen være lavest. Kun det vil, ifølge forskergruppen, gi reell produktutvikling – både på byggevaresiden og for ferdige bygg. En stor del av forskningsarbeidet med Glitne vært å utvikle en modell for prissetting av miljøeffekter.
– Glitne-prosjektets hypotese er at ved å synliggjøre i tidlig planfase hvilke miljøkostnader forskjellige løsninger har, vil det på sikt føre til mer miljøvennlige bygg, sa Lundevall under seminaret, og la til at et påbud fra myndighetene i en eller annen form nok må til om dette skal la seg gjennomføre i praksis.
Gjennom forskningsprosjektet skal man også etablere et verktøy som vil dokumentere farlige utslipp fra produksjon av for eksempel et nytt vindu eller dør. Prosjektgruppen mener man må stille krav til informasjon i hele verdikjeden, slik at miljøeffekten kan dokumenteres. Problemet med eksisterende systemer er at de ikke forteller innkjøper hvilket av vinduene som totalt sett er mest miljøvennlig.
– Man blir heller ikke fortalt hva den miljøøkonomiske konsekvensen for samfunnet blir om innkjøper velger det ene vinduet framfor det andre. Det er dette Glitne må besvare på best mulig måte ut fra tilgjengelig kunnskap, sier Mads Mysen ved Sintef Byggforsk til forskningsbladet Gemini.
God avfallshåndtering gir pengene tilbake
Forskerne skal lage strukturen som sikrer at all denne informasjonen blir helhetlig og tilgjengelig for alle. Når den er på plass, skal det være mulig å gå inn på tegningen av et planlagt bygg, klikke på produktnivå og få opp ulik informasjon.
Miljøbelastningskostnaden kan legges på byggevaren/produsent, hele bygget/byggeier eller knyttes opp mot bruken av bygget/bruker. Men for at ikke byggenæringen som helhet skal få en netto avgiftsøkning, kan kostnadene betales inn til et fond, og betales tilbake igjen til de som greier å dokumentere en god avfallsbehandling.
– Dette vil motivere næringen til å miljørette seg i en langt raskere takt enn det vi har sett til nå, sier forskningsleder i Sintef Byggforsk, Kristin Holthe, til Gemini.
Prosjektet har ikke mandat til å bestemme at dette skal settes i gang. Enten må det bli en bransjestyrt enighet om å ta i bruk systemet, eller så må myndighetene pålegge bransjen dette gjennom rammebetingelser fra Miljøverndepartementet eller Kommunal- og regionaldepartementet.
Målet er å lansere et ferdig verktøy innen utløpet av 2009.
Les mer om prosjektet her
