Arkitektnytt

Det er for få kritiske røster rundt planene om flere høyhus i Oslo sentrum, mener Sigmund Asmervik, arkitekt og ekspert på samfunnssikkerhet, universell utforming og byplanlegging. I et debattinnlegg i Aftenposten kritiserer han nylig Bane Nor eiendom, som mener at en grense på 125 meter for Oslo S-området er «lite offensivt», og foreslår en grense på minst 150 meter.

«Det er både uforståelig og skremmende at en så sentral aktør ikke har fått med seg den uforsvarlig høye risikoen de utsetter Oslo S-området for, med sin argumentasjon», skriver Asmervik, som mener Bane Nor eiendom blander begrepene redsel og risiko, personlige opplevelser og samfunnssikkerhet.

– Dette er en farlig og forvirrende begrepsbruk, mener Asmervik, som har jobbet med samfunnssikkerhet i en årrekke.

Terrormål

Asmervik mener høyhus med så sentral beliggenhet er en åpenbar svært høy sikkerhetsrisikofaktor. Det handler om både eksponering og evakuering. Jo høyere desto verre, mener han.

– Hvis man bygger mange høyhus rundt en sentralt trafikkterminal blir det et tydeligere terrormål, sier Asmervik til Arkitektnytt.

– Men det vil jo alltid være en sånn risiko der mange mennesker er samlet. Oslo er ganske tett i utgangspunktet?

– Ja, men det er ingen steder hvor det er så tett som rundt Oslo S og opp til regjeringskvartalet.

I tillegg kommer altså også evakueringsproblemet.

– Trygg og effektiv evakuering ved en brann er svært problematisk i høyhus. Statistikken for de siste par årene viser at antall boligbranner øker.

Vil heller fortynne

Asmervik vil utfordre idéen om knutepunktsfortetting, som han mener er blitt det dominerende dogmet innen bærekraftig byutvikling.

– Vi må legge vekk den manien om at fortetting er bra uansett. I fremtiden kommer man til å måtte produsere mat i byene, og de omstridte eplehagene kan bli viktige ressurser. Man har også fått mer fokus på at vi må ha parker som kan håndtere store vannmengder, det vil si lavere utnytting. Fortetting etterlater seg mye asfalt, betong og harde underlag som ikke tar til seg vann. Det er en rekke forhold som gjør at vi heller bør tenke fortynning enn fortetting, sier Asmervik.

Fortettingstankegangen er gull for grunneiere og de som bygger. Jo høyere de kan bygge, jo mer kubikk får de inn på tomta, jo mer penger tjener de. Høyere fortjeneste er den dominerende drivkraften, mener Asmervik.

– Det virker heller ikke som man har tatt høyde for konsekvensene flere høyhus vil ha for kollektivtrafikken, sier han.

Han mener dessuten at det samme problemet gjelder fraværet av diskusjon om kollektivtrafikk og sikkerhet for det nye regjeringskvartalet.

– Hvis man bygger en rekke høyhus er det jo grenser for hvor mye trafikk disse stasjonene kan ta. Jo flere arbeidsplasser som samler seg på ett sted, jo større anlegg trenger man for å ta av toppene i rushtidstrafikken. Men Oslo S har begrenset kapasitet, og mangelen på spor inn gjør stasjonen sårbar. Trafikken rundt Oslo S burde heller reduseres enn økes, sier Asmervik.

– Hallo, er dette så lurt?

Det er mange byer som er større enn Oslo som har holdt seg unna høyhusmantraet, påpeker Asmervik.

– Se til Helsingfors, København og Stockholm, ingen av dem har det som regnes som høyhus i dag. Eller ta Barcelona, der finner du ikke noe egentlig bysentrum, viktige bygninger er spredt rundt omkring i byen, med kvartaler, t-bane og buss som gjør det fleksibelt, mener han og fortsetter:

– Det jeg savner er at man får inn noen stemmer som sier "Hallo, er dette så lurt? Skal vi ikke redusere risikoen?" Enten det er for flom, brann eller terror må vi begynne å tenke helt annerledes: Vi må dyrke mat og håndtere store vannmengder også sentralt i byene. Vi må fortynne, og ta ned trafikken og risikoen, avslutter Asmervik.