Arkitektnytt

Målet må være tilstrekkelig fortetting og urbanisering med kvalitet.

 

– Vi er ved et veiskille hvor vi må innse at vi er i ferd med å bli et land med flere storbyer, sier Kim Skaara.

 

Den demografiske utfordringen forutsetter at de største byene i Norge tar den øvelsen det er å legge til rette for at alle de boligene som trengs blir bygget, mener han.

 

Skaara legger til at for mange av de største norske byene og tettsteder mangler kommunestyrer som er bevisste i forhold til en uunngåelig, framtidig urbanisering. Det eksisterer en bygdekultur som vi fortsatt sitter litt fast i, poengterer han.

 

– Noen kommuner sier rett ut at de fortsatt ønsker å holde på sin bygdestatus. Det er ikke framtidsrettet politikk. Det er uholdbart i et regionalt perspektiv. Alle kommunene rundt storbyene må bidra med sitt og være med. Hvis man stritter for mye imot en naturlig utvikling, får vi ofte en uønsket situasjon hvor dårlige løsninger fremtvinges, sier Skaara.

 

Nasjonal dugnad

Skaara har et helt konkret forslag til myndighetene i de største byene i Norge: Lag åpne idékonkurranser for mulighetsstudier og ideutvikling i forhold til urbanisering og fortetting. Disse kan behandles i kommunestyrene og i det som forhåpentligvis blir et nytt boligdepartement, foreslår han.

 

– Vi er ved en skillevei, og vi er nødt til å ta skikkelig tak i dette nå. Vi er nødt til å lage en overordnet nasjonal plan for hvordan vi skal fortette, også i de mindre byene.

 

Skaara ber staten ta ansvar for å få bygget det antall boliger Norge trenger de neste tredve til femti årene. Han ønsker seg langsiktige urbane visjoner og forutsigbare rammebetingelser.

 

Han etterlyser ikke direkte statlig styring, men har tro på gulrot-taktikk i forhold til de kommunene som ikke automatisk tar ansvar for sin del av fortettignen. Skaara viser til Sverige, hvor de sentrale myndighetene følger amtene tett opp for å stimulere dem til å oppfylle forpliktelsene sine i boligbyggingen.

 

Oslo-plan

For Oslo ser Skaara for seg fire overordnete scenarioer for en vellykket boligbygging framover:

 

1) Markagrensen bør ikke forbli hellig i evig tid. Vi må se på hvor vi kan utnytte overgangssoner til utbygging, selvsagt uten at det går utover allmen ferdsel.

 

2) Det må fortetting til i de strukturene som allerede er urbane. Vi må se på potensialet i påbygging av takarealene og mellomrommene og omdefinere hva som er kvalitativt gode uteområder. Vi må rett og slett fortette byene på en mer innovativ måte. Antikvariske myndigheter gjør en fantastisk jobb, men de må bli bedre på å prioritere. Den gule listen kan med fordel nyanseres, mener Skaara. Man må selvsagt beskytte helt spesielle områder og kvartaler som trenger vern, men også se med nye øyne på reguleringen i andre områder og kvartaler hvor det finnes utbyggingspotensiale, for eksempel i høyden.

 

3) Vi må få fortetting også i ytterkanten av de urbane strukturene. I Oslo gjelder det spesifikt utenfor ring 3. Vi fortetter i primærknutepunktene, for eksempel Røa og Lysaker, men vi må også gå videre og se på de sekundærknutepunktene som allerede har relativt gode tilbud med hensyn til kollektivtransport-infrastruktur. Det må legges til rette for å øke fortettingsandelen også i disse områdene.

 

4) Et bredere regionalt samarbeid om utvikling av arealreserver, infrastruktur og kollektivtransport må prioriteres. Her kommer forhåpentligvis et eventuellt nytt boligministerium inn i bildet for å sikre koordinering og kontinuitet i planleggingen.

 

Fortett småhusområdene

Det følger av Skaaras punkt tre for å stimulere boligbyggingen i Oslo, at han er svært kritisk til den nåværende Småhusplanen. Han har skrevet og snakket mye om hovedpoenget sitt: at den revideringen som pågår må føre til at småhusområdene tar en større andel av fortettingen.

 

– Særlig i vestlige bydeler har den private eiendomsretten for gode kår. Det er for enkelt å klage, og ressurssterke mennesker med god økonomi beskytter sine områder, med de store konsekvenser det får for en naturlig byutvikling, poengterer han, og fortsetter:

 

– Man må regulere enkelte, avgrensede områder strengere og gjøre den øvelsen det er å prioritere. Man skal selvfølgelig bevare spesielle områder av antikvarisk og arkitekturhistorisk verdi, men ellers tenke fortetting, sier Skaara.

 

Infill-entusiast

Skaaras punkt to, som handler om fortetting innenfor bygrensene, peker ut over det nasjonale perspektivet, og Skaara oppfordrer til å se ut av Norge, til byer det er naturlig å sammenligne seg med. Det er mye vellykket fortetting med infillmetoder og innovative løsninger å finne i andre storbyer nær oss, understreker han.

 

Her hjemme mener han er Parkveien 5 i Oslo er et godt eksempel.

 

– Der har man både utnyttet takarealet og bygget over tilliggende gesimshøyder, med godt resultat, mener Skaara.

 

Kvalitet

I diskusjonen om økt volum i boligbyggingen, presiserer Skaara at det er ekstremt viktig at kvaliteten i det nye byggeriet sikres.

 

– Det må i langt større grad inn arkitektkompetanse i de ulike plan- og byggesaksavdelinger rundt omkring i landet. Det må stilles krav til utbyggere om tilstrekkelig kvalitet på alle nivåer, noe som er særlig påkrevet i tider med et overopphetet selgers marked, avslutter Skaara.