Arkitektnytt

Kaleidoscope arkitekter har overtatt sekretariatsfunksjonen i Europan Norge etter Transborder Studio, og lanserer i nå sin første konkurranse. Årets norske tomter kjennetegnes ved at de stort sett er mer rurale enn tidligere år, og ved at forslagene man ber om skal bidra til omstillingen av Norge i det grønne skiftet.

Europan 15 – produktivt og landlig

– Den produktiviteten vi opplever i byene, ser vi også effekt av i mer landlige områder, sier Tone Berge, som sammen med Silje Klepsvik fra sekretariatet snakker med Arkitektnytt på telefon fra Bergen.   

Berge mener at endringen i produktivitet er sentral for årets tema «Den produktive byen 2», og at det gjør årets rurale tomter særlig aktuelle. 

– Konkurransen tar også utgangspunkt i den omstillingen Norge er inne i nå. Arkitektene får muligheten til å definere hvordan tettstedene kan se seg selv på en ny måte, i den omstillingen de skal gjennom, sier hun.

I år er det tre Europan-tomter i Norge, Rødberg, Raufoss og Kautokeino. Undertemaene i konkurransen er ressurser, mobilitet og sosial kapital.

Rødberg – høyteknologi og historie

Rødberg er kommunesenteret i Nore og Uvdal, en jordbruks-, fjell- og kraftkommune i Buskerud fylke.

Berge forteller at Rødberg først oppstod som tettsted etter byggingen av kraftverket Nore 1 som stod ferdig i 1928.

– Det er en superfin industribygning. Den er monumental og preger hele inntrykket av stedet.

Rødberg er et lite tettsted ved fylkesveien gjennom Numedal, med omlag 500 innbyggere.

– I kommunen bor det 2500 personer. Men i helgene er det opp mot 20 000 i de største høytidene. Til tross for få fastboende har den lokale Kiwi-butikken høyest omsetning i regionen takket være hyttefolket i området, sier Berge.

Dessverre har ikke Rødberg klart å trekke hyttefolket til lokalemøteplasser eller aktiviteter som foregår inne i Rødberg, ifølge Berge. Kommunen ønsker forslag til bedre møte- og handelssteder og til hvordan de samtidig kan tiltrekke seg etableringer i næringslivet.

Berge forteller at Rødberg anses å være et handelssentrum med god variasjon av butikker, men at de samtidig sliter med tomme lokaler.

Utfordringen kommunen stiller for konkurransedeltakerne er å ta tak i de ressursene som finnes i området både innen landbruket og teknologivirksomheten ved Kongsberg som ligger like ved.

– Her har de langt framskredne prosjekter, med blant annet selvkjørende busser, sier Berge.

Raufoss – produserer for romfarten

I Vestre Toten kommune i Oppland fylke ligger tettstedet Raufoss, som er på tampen til å bli en by, ifølge Klepsvik. Hun forteller om hvordan stedets opprinnelse har bakgrunn i et av Norges største industrieventyr.

– På midten av 1800-tallet startet det med en fyrstikkfabrikk. Senere ble Raufoss ammunisjonsfabrikker lagt hit, og det har utviklet seg til å bli et enormt industriområde

med et mangfold av høykompetansebedrifter og rundt 3000 arbeidstakere. Befolkningen totalt er omtrent 7500.

Industriparken er interessant i et globalt perspektiv, ifølge Klepsvik.

– Her foregår det en hypermoderne produksjon som blant annet leverer deler og utvikler nye materialer til romfarts- og bilindustrien.

Industriparken tar imot 60 000 besøkende fra inn og utland årlig.

Området er i dag inngjerdet, og Klepsvik mener det interessante med tomten nettopp er utfordringen i denne fysiske barrieren mellom industrien og sentrum som ligger side om side.

– Utenfor gjerdet er det lite som gjenspeiler de utrolig interessante aktivitetene inne i dette området, sier Klepsvik.

Europan-deltakerne inviteres til å foreslå sosiale møteplasser, nye hybridbygninger og utforske hvordan det kan skapes synergier mellom det hypermoderne og høyteknologiske i industriparken og sentrum utenfor.

– Det skal skapes attraktivitet og bli et godt sted og bo, ikke bare å jobbe.

Industriparken har sagt seg villige til å skape en mer åpen karakter, særlig der området henvender seg mot sentrum.

– Dette kan gi grunnlag for nye spennende aktiviteter og et mer dynamisk sentrumsområde, sier Klepsvik.

Berge legger til å det er høy tetthet av roboter i Raufoss som følge av industrien her.

– Dette er et eksempel på et element deltakerne kan ta tak i når de skal tenke innovativt om Raufoss, sier hun.

Kautokeino – periferi og sentrum

– For Kautokeino er Europan så viktig at rådmannen og ordføreren omtaler dette som arkitektenes sjanse til å gjøre den viktigste jobben i deres karriere, sier Berge.

Kautokeino ligger på Finnmarksvidda. Fra å være et handelssted, har det vokst til  et kommunesentrum.

– Kautokeino er på mange måter periferi i Norge, men det er sentrum i Sápmi, sier hun.

Kautokeino kommune har nylig fått status som omstillingskommune, et statlig program som skal gi nye arbeidsplasser. Kommunen har i dag utfordringer med reindriftsnæringen som er under press. Med konkurransen ønsker kommunen ideer til hvordan de skal legge til rette for arbeidsplasser i privatsektor.

– I konkurranseprogrammet peker vi på flere positive krefter i Kautokeino, blant annet kreative næringer og utdanningssektoren, sier Berge.

Turisme – Kommunen ønsker nye næringer og den må gjerne kobles til økt turisme.

– Det er viktig for dem at turismen følger samiske verdier og holdninger. Det kan være en utfordring når man skal formidle den samiske kulturen til besøkende at man finner så få arkeologiske spor, sier Berge og forklarer det med at samene lever på en måte som er så tett koblet til økosystemene.

Utdanning – Kautokeino har en skolesektor med høy kvalitet helt fra barneskolenivå til universitetsnivå, og er ifølge Berge forbilde for resten av landet på hvordan teori og praksis kan kobles for bedre læring.

– De har høy tetthet av folk med doktorgrad her, og det finnes utrolig mye kompetanse på samisk kultur og språk. Sånn sett er Kautokeino et interessant møtested for urfolk og et sentralt sted for store områder, sier hun.

Kunst – Kautokeino har et rikt kunstmiljø med utøvere som reiser rundt i verden med sine prosjekter, forteller Berge. Hun trekker fram kunstnerkollektivet Dáiddadállu, som for tiden har et aktivt prosjekt for å finne bedre lokaler og dermed er aktuelle i konkurranseøyemed.

I programmet for Kautokeino-tomten har sekretariatet lagt ved en samling tekster fra folk i Kautokeino om Kautokeino med tittelen «Voices of Guovdageaidnu». Guovdageaidnu er det samiske navnet for Kautokeino. 

Les mer på www.europan.no