- Viktig å skape begeistring til tross for nedgangstider
Sivilarkitekt Kjersti Nerseth fra Bergen arkitektforening ble lørdag 29. november ny president etter enstemmig vedtak i Representantskapet til NAL. Presidenten skal fungere i treårsperioden 2009-2011. Valget var et sluttpunkt på en kort, men konfliktfylt prosess som endte med at motkandidaten Peter Butenschøn fra OAF trakk seg i siste liten.
FAKTA:
• Kjersti Nerseth er født i 1960 i Trondheim, og har en bachelor i kunst fra Middlebury College i USA og diplom fra AHO.
• Hun driver egen praksis, k.n.ark, i Bergen.
• Hun har nettopp avsluttet to år som leder i Bergen arkitektforening, hvor hun var ansvarlig for gjennomføring av foreningens 100-årsjubileum med et omfattende og utadrettet program.
• Hun har vært pådriver for arkitekturpolitikk gjennom debatter og forelesninger.
De øvrige medlemmer av det nye Landsstyret 2009-2011 er:
• Gisle Løkken, Tromsø
• Mette Melandsø, Trondheim
• Kurt Singstad, Oslo
• Børre Skodvin, Oslo
• Dag Spangen, Hamar
• Cecilie Wille, Oslo
I tillegg består Landsstyret av én studentrepresentant og én observatør fra NALs administrasjon.
– Jeg er egentlig overrasket hvor glad jeg er. Det er sikkert gladhet i form av både lettelse over at det er over og fordi det blir morsomt å sette i gang, sier Kjersti Nerseth om presidentvalget.
Medieoppslagene har vært usedvanlig store og mange i tiden fram mot Representantskapsmøtet og presidentvalget. Konflikten har spesielt vært godt stoff for kultursidene i Dagens Næringsliv. I ”Etter Børs” har man hatt tosiders oppslag nesten hver dag siden det første oppslaget onsdag 19. november. Arkitektnytt har på sin side fått inn hele 26 debattinnlegg – over tre om dagen – om presidentvalget som er lagt ut på nettsidene våre.
– Vi må ikke være redde for uenighet
Den kommende presidenten var i dag på hilserunde i Arkitektenes Hus i Josefines gate, og det er naturlig å spørre om hvordan tiden fram mot Representantskapsmøtet har vært.
– Prosessen har rustet oss. Det har vært en ubehagelig, men nyttig øvelse. For mange er det tid for å slikke sårene, men det har vært nyttig tross alt. Det var en slags ball som begynte å rulle. Dagens Næringsliv begynte først med to innlegg. Det trigget følelser hos mange medlemmer. Det var noe som brast, noe som ikke hadde noe med Peter eller meg å gjøre. Det var en beskrivelse av hele bildet. Jeg er imidlertid opptatt at arkitektene må ut og debattere. Vi må snakke om hverandres prosjekter og arkitektur generelt. Vi må ikke være redde for uenighet.
Debatten forut for valget begynte raskt å dreie seg rundt bostedet til den kommende presidenten i NAL. Noen mente man burde følge tradisjonen å velge en arkitekt fra Oslo med lang organisasjonserfaring, mens andre mente at man for første gang burde driste seg til å bevege seg ut av hovedstaden for finne en kandidat.
Eget helikopter til disposisjon?
– Jeg tror debatten har vært sunn for hele forbundet. NAL er et nasjonalt forbund, men jeg har vært leder i en lokalforening, og fått spørsmål om hva som er vitsen med å være medlem i NAL. Ofte fordi man er langt fra der ting skjer. Det kan derfor være viktig å vise at den nye presidenten er fra et lite miljø selv – og det kan styrke synet på at vi er et nasjonalt forbund. I Bergen var den første reaksjonen litt ”å jasså – kan ikke vi få være med?” Det har vært en morsom nettdebatt i Bergensavisene, spesielt synes jeg innlegget om at presidenten burde ha et helikopter til disposisjon var utrolig god.
– Jeg tenker NAL som en kompetansebank. I Josefines gate er det mange folk som kan mye. I lokalforeningene jobber folk gratis og legger ned en hel del frivillig arbeid. Det er spesielt og flott. Vi må derfor jobbe sammen og nyte godt av bredden. Jeg er opptatt av å ta fatt i akkurat det. I tiden fram mot det foranstående stortingsvalget tenkte jeg å reise rundt og snakke med de ulike lokalforeningene. Da vil jeg snakke med dem om hvordan vi kan sette arkitektur på de ulike partiprogrammene. Lokalforeninger slik som i Nord-Trøndelag har få medlemmer og det er ikke lett å dra i gang arbeid. Da er det viktig at vi som sitter sentralt er bevisste på det og at lokalforeningene kan dra veksel på oss. Da er det viktig å se på hvordan vi samarbeider og hvordan vi trekker på bredden. Det er viktig å få folk på banen.
Bærekraft som en naturlig del av god arkitektur
AFAG og Arkitektbedriftene melder om høyere arbeidsledighet blant arkitektene og det foreventes stadig høyere tall ved årsskiftet.
Hvilket ansvar bør NAL ta i de forestående krisetidene i bransjen og hva vil det nye styret ta tak i 2009?
– Jeg driver kontor, og jeg merker det derfor på kroppen selv. Jeg mener vi må bruke tiden til å bygge opp egen kompetanse. Vi må skaffe oss kunnskap om bærekraftige prosjekter. Vi er inne i en tid for ettertanke – nå har vi ro til å sette oss litt tilbake. Det har vært kvantitet i årevis. Nå må vi få fram de gode prosjektene. Bærekraft må bli en naturlig del av god arkitektur. Ikke en sidegren – at man setter bærekraftig arkitektur i en bås og arkitektur i en annen, understreker Nerseth.
– NAL har også et ansvar opp mot det offentlige. Vi må være en pressgruppe og fungere som lobbyister. Det sittende styret har satt i gang et stort stykke arbeid, og det kommende styret vil følge opp dette. De har fått gjennom gode avtaler og kontakter, og satt i gang omfattende strategier. Det offentlige må imidlertid gå foran å sette i gang prosjekter. Det er tradisjon for at det offentlige setter i gang prosjekter som i gode tider har stått på vent.
– Vi må skolere oss
Den nye presidenten konstaterer at arkitektene er usedvanlig hardt rammet i prosentvis ledighet. Hun mener at det er to måter løse dette på:
– Vi må få satt i gang prosjekter og vi må skolere oss. I forrige nedgangsperiode gikk vi på DAK-kurs – i denne omgang må vi skolere oss i forhold til miljøvennlige prosjekter. NAL må alliere se med skolene. Vi kan for lite om bærekraftig arkitektur, og det må vi ta til oss. Det viktig å skape begeistring til tross for nedgangstider.
Vil folkeliggjøre faget
Nerseth ser samtidig at man må få en avklaring i forhold til NALs rolle – arbeider vi først og fremst for arkitektene eller for faget?
– Dette må vi bruke energi på å klargjøre.
I forbindelse med Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum satte man i gang et begeistringsprosjekt og man fikk mediene med på laget. I Bergen lagde man en stor utendørs utstilling som trakk mange tilskuere. BAF var rett og slett med på å satte dagsorden. Nerseth mener at arkitektene har et ansvar i forhold til å folkeliggjøre faget - det har man prøvd med stor suksess i Bergen.
– Begeistringsprosjektet var veldig effektivt. Vi må være på tilbudssiden - man kan lære bort noe om et fag ikke alle kan. Det var en ren glede å se hvilken begeistring blant annet utstillingen skapte. Vi trakk prosjekter fram i lyset og folk kunne spørre; ”er dette et fint bygg?” Folk flest må bli komfortable med hva arkitektur er – det må ikke være et abstrakt begrep.
Hva er det første du vil ta tak i som president i 2009?
– Jeg må først og fremst snakke med administrasjonen og se hva som foregår i dette huset (Josefines gate). Jeg vil få oversikt. Vi i styret har i utgangspunktet ikke begynt, men vi startet litt før på grunn av den spesielle situasjonen de siste dagene. Styret har laget en skisse som vi har sendt ut, og det er en begynnelse på det vi vil jobbe med. Den viser hva våre interesseområder er og hva som er vårt fokus og engasjement, forteller kommende styreleder Nerseth. – I tillegg vil jeg besøke lokalforeningene. Det er en stor bonus å få sette seg inn i hva som er deres virke og arbeid. Det blir helt fantastisk å reise rundt!
Vedtaksprotokollen fra Representantskapsmøtet kan leses her.