- Viktig å nå bredt ut
– Vi må gjøre arkitektur relevant i samfunnsutviklingen, sier kandidat til presidentvervet i NAL, Alexandria Algard. Hun mener arkitektur må kommuniseres bredt via media.
– Algard har jobbet for internasjonalt anerkjente kontorer som Herzog & de Meuron i Sveits, nederlandske OMA og REX i New York. Hun har studert arkitektur i Aarhus i Danmark og i Japan. HUn har vært leder av Stavanger Arkitektforening siden 2013.
– I august 2013 dukket Alexandria Algard for første gang opp i Arkitektnytt, for å presentere et ambisiøst høstprogram for Stavanger arkitektforening (SAF).
– Kontoret hennes, Alexandria Algard Architects er et Wildcard-kontor, og «hovedinteresse ligger i strategisk og konseptuell byutvikling og store komplekse bygg,» står det å lese på NALs wildcardsider.
– Hun har engasjert seg i følgende saker i Stavanger og regionen: vern og bygging av studentboliger i Hermetikkfagskole-bygningen; bevaring av Nytorget i Stavanger sentrum; fortetting som byutviklingsmetode i Sandnes-regionen og en utvikling av Stavanger sentrum som gir flere sentrumsnære boliger, høyere tetthet av mennesker og flere tilbud.
– Hun har markert seg som motstander av fortsatt suburban boligutvikling, byspredning og økt personbiltrafikk i Stavanger-rgeionen.
– Dette var hennes ønsker da Arkitektnytt spurte hva hun ønsket seg av julenissen sist jul: – Jeg håper han også tar med seg en stor dose kunnskap og byforståelse, slik at de store offentlige funksjonene som byen får i tiden som kommer, nytt sykehus, tinghus og teater, blir plassert slik at det gavner byens innbyggere. Det må bidra til økt byliv, økt mulighet for å kunne gå og sykle til byens viktige funksjoner og ikke minst økt trivsel i våre urbane omgivelser.
Onsdag kom nyheten om at arkitekt og SAF-leder Algard er spurt av valgkomiteen om å være kandidat til presidentvalget i NAL 16. september. Det er Representantskapet som skal velge ny president og valget vil skje i Trondheim i forbindelse med Arkitekturdagen.
– Hva var motivasjonen og drivkraften bak å si ja?
– Det frustrerer meg hvordan det står til med arkitekturen i Norge. Det handler for eksempel om at Doga
har fått andre oppgaver enn de hadde før, det handler om at regjeringen har kuttet støtten til viktige arkitekturrelaterte prosjekter i NAL. Det er ikke er god nok forståelse for hvilken avgjørende rolle arkitekturen kan spille når man skal lage gode omgivelser. Jeg tror veldig sterkt på at det er viktig å formidle dette bredt ut. Det er ikke nok å be om mer statlige midler, det underliggende problemet er at det ikke er en god nok forståelse utenfor arkitektstanden av hvor viktig arkitektur kan være i måten samfunnet og landet blir bygget. Der kan jeg bidra mer som president i NAL enn som styreleder i SAF.
– Har du noen planer om hvordan du skal nå det målet?
– Nå er det veldig nytt og jeg har ikke snakket med styret ennå, men jeg har noen helt klare ideer til hvordan man kan gjøre det, og de skal jeg tygge litt på og diskutere med styret hvis jeg blir valgt.
Ingen organisasjonsbygger
– Hvor befinner du deg på skalaen mellom å være en tradisjonell organisasjonsbygger og å ønske å profilere NAL utad og i media?
– Jeg er nok litt i begge ender av den. Man kan komme veldig langt med å kommunisere bredt. Det handler om å sette arkitektur inn i en kontekst som gjør at den blir relevant for å løse noen av samfunnets utfordringer. Kommer man gjennom i mediebildet, når man ut til politikere, utviklere og de som i siste ende bor og jobber i byggene, bruker gatene og vil starte cafeene. Deler man tanker om arkitektur med mange, er det mange som får en ny forståelse for omgivelsene sine, da vil de oftere sette foten ned når det kommer forslag om uheldige løsninger. Ikke minst er det nødvendig at også arkitektene og lederne i lokalforeningene fronter arkitekturen i media.
– Så du er ingen organisasjonsbygger?
– Ikke i tradisjonell forstand, nei. NAL er ikke til for sin egen skyld, men for å fremme god arkitektur. Men det er viktig at skillet mellom lokalforeningene og NAL viskes ut. Lokalforeningene er organisasjonens ansikt utad i hele landet. Det er utrolig viktig at debatter, utspill og kommentarer man gir til media ikke bare kommer i Oslo og ikke bare kommer om nasjonale spørsmål.
– Hva er god arkitektur da?
– Arkitekturen er for mennesker. God arkitektur lager steder som mennesker trives i eller som gir oss spesielle opplevelser.
Arkitekter er samfunnsbyggere
– Hjertet ditt ligger i byutvikling, plan og store strukturer?
– For mitt eget kontor synes jeg det er veldig interessant, ja, og jeg har jobbet mest på det feltet. Det at arkitekter i en eller annen forstand er samfunnsbyggere synes jeg er fascinerende.
– Du sier NAL og lokalforeningene bør jobbe tettere sammen? Har du noen oppskrift?
– Det er flere problemstillinger knyttet til dette. Et eksempel er at det er for stor utskiftning av lokalforeningsledere i NAL. Man får ikke en god nok kontinuitet og det blir vanskelig å holde en langsiktig strategi. Så hvorfor er det sånn? Er det fordi lokalforeningsledere ikke synes vervet er attraktivt nok? Vi må stille de riktige spørsmålene og finne løsninger. Når Representantskapet, som er den øverste ledelsen i NAL, arbeider på 100 prosent frivillig basis svekker det demokratiet i organisasjonen. NALs styre må tilrettelegge for bedre grobunn og stabilitet i lokalforeningene.
Mer lokalt selvråderett
Det var da også SAF og Alexandria Algard som fremmet forslaget som endret tilskuddsordningen til lokalforeningene i vår. Fra et tungrodd søknadssystem med krav om arbeidskrevende prosjektbeskrivelser, gikk SAFs forslag gjennom slik at foreningene nå får en pott midler hver som de fritt disponerer.
– Hvis man opplever at det tar mye tid å forholde seg til et unødvendig byråkrati inn mot en organisasjon man selv jobber gratis for, tar det ikke mange kveldene med søknadsskriving før man synes det er veldig irriterende. Den gamle ordnignen var tuftet på en tanke om at det nasjonale styret visste bedre enn lokalforeningene selv hva som var et godt arrangement eller symposium for lokalsamfunnet. Jeg syntes ikke det hang på greip, om jeg skal være helt ærlig.
Positiv til ny organsiasjon
– Hva tenker du om arbeidet videre mot ny tverrfaglig organisasjon?
– Jeg tror det kan være en god ide å ha en felles organisasjon, men man må føle seg sikker på at den blir bedre enn det de tre organisasjonene er i dag hver for seg. Hvis ikke gir det jo ingen mening.
– Så du tror ikke at det i seg selv å være sammenslått vil skape en mer slagskraftig organisasjon?
– Jeg tror det kan gjøre det, men at det ikke er noen automatikk i det. Å være slagkraftig handler ikke nødvendigvis kun om hvor mange man er, men også hvordan man er organisert.
– Hvis jeg ber deg svare ja eller nei til ny tverrfaglig organisasjon, svarer du da det samme?
– I utgangspunktet sier jeg ja til ny organisasjon, men de tilbakemeldingene som kom på Representantskapsmøtet i vår må man ta alvorlig og jobbe videre med.
– Så man skal bare ta et par runder til, du ser ikke for deg å begynne på nytt og lage et helt nytt beslutningsgrunnlag?
– Det ser jeg ikke for meg.
Stolt over formidling
– Av det du har gjort i SAF, hva har vært mest vellykke og hva er du mest stolt over?
– Vi har laget ambisiøse program hvert halvår og arrangementene våre har trukket mer folk blant både medlemmer og ikke-medlemmer. Vi ligger på mellom 80 og 170 oppmøtte. Halvårsprogrammene er en blanding av faglig påfyll, med internasjonale og/eller tilreisende foredragsholdere, men vi har også satset på sosiale møter som de fredagskveldene hvor vi har definert et geografiske område av byen og gått rundtur til arkitektkontorene og drukket øl. Det er utrolig sosialt og så viser det seg at folk trenger å treffe hverandre, ikke bare høre om hverandre. Det er viktig for stavangerarkitektenes identitet og det har ført til nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av kontorer. Jeg er stolt av at arkitektforeningen har blitt mer synlig utad. Vi har ment ting om mye og faktisk fått politikere til å skifte mening. Jo mer synlig man er, jo flere henvendelser får man og jo fortere blir man lyttet til.