- Vi ville mistet tyngde
Afag ville tapt på å gå inn i NA slik premissene for sammenslåing til slutt ble, sier Afag-leder Bent Aaby.
– Arbeidet med Norges Arkitekter (NA) har pågått i to år. En styringsgruppe, med representanter fra NAL, NIL, NLA og Afag har skrevet tre rapporter og hatt dialogmøter med lokalforeningene.
– Medlemmene i NIL, NLA, NAL og Afag skulle ha gått til uravstemning i løpet av høsten. Nå er tidsplanen uviss.
– NA skulle være en fagideell organisasjon for alle arkitekter i de tre ulike faggruppene, i tillegg til å være en arbeidstakerorganisasjon.
– 15. september i år kom nyheten om at Afag er ute av kabalen på grunn av uenighet om hvorvidt fagforeningsmedlemskap skulle være valgfritt.
– Allerede i vår utsatte representantskapet i NAL voteringen om ny organisasjon. NLAs årsmøte stemte nei til Norges Arkitekter, mens NILs landsmøte sa ja til ny organisasjon.
– To arbeidsgrupper skal legge fram resultater for styringsgruppen i NA i høst. De jobber med økonomi, organsiasjon og fagforeningsproblematikk.
Etter at det i forrige uke ble bestemt at Afag er ute av samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter (NA), møttes styringsgruppa mandag denne uka. Målet med møtet var å oppsummere prosessen og diskutere veien videre.
Det var forslaget om frivillig medlemskap i fagforeningen som gjorde det vanskelig for Afag å fortsette samarbeidet. I følge styreleder i Afag, Bent Aaby, var dette en premissendring de ikke kunne gå med på.
– Frivillighet ville gjøre oss mer spiselig for skeptikerne. Men da blir vi jo ikke tatt på alvor, og vi gir bort friheten og rettighetene våre. Med det ville vi også ha mistet tyngden og momentet i forhandlinger, sier Aaby.
Afag øker
Med sine 4120 medlemmer ligger Afag tett opp mot NAL, som har 4232. Antallet øker raskt, og Afag er større med hensyn til yrkesaktive medlemmer. Aaby mener de ville ha mistet makten i forhold til å være representative for arkitektene med dette nye premisset.
– Det var ingen gevinst for oss å gå inn i NA hvis vi ikke kunne representere våre spørsmål utover det vi gjør nå for våre medlemmer. Meningen var at i Norges Arkitekter (NA) skulle fagforeningspørsmål representere alle medlemmene, ikke bare noen av dem. Vi ville jo ikke bli borte i denne organisasjonen, sier Aaby.
Ønsker samarbeid videre
En sammenslåing med de fagideelle organisasjonene har vært oppe som et ønske på Afags styremøter flere ganger, og Afag har nå samarbeidet tett for å nå målet med NAL, NIL og NLA i to år, uten å lykkes.
– Vi har blitt bedre kjent med hverandre, og det er positivt. Jeg håper det kommer noe ut av det, og at vi kan trekke veksler på hverandre framover, istedenfor å konkurrere. Foreløpig har Afag i stor grad vært en tariffavdeling. Men vi er også kanalen inn i de rommene hvor det tas politiske beslutninger. Det anser jeg som en viktig posisjon arkitekter kan dra nytte av, sier Aaby.
Hva gikk galt?
Det er ikke første gang det jobbes med en samorganisering. Det har blitt gjort forsøk flere ganger i løpet av de siste 25-30 årene. Nå skal partene evaluere prosessen slik at neste generasjon arkitekter kan lære.
– Vi skulle hatt bedre tid. Spørsmålet om frivillighet ble altfor lite utredet, og det var synd at vi ikke fikk kommet i gang med en dialog, at vi ikke fikk solgt inn fagbevegelsen til de ivrigste motstanderne, sier Aaby, og fortsetter:
– Jeg tror styringsgruppa skulle ha jobbet mer med å bygge tillit hos samtlige medlemmer for å få dette i havn. Tidsperspektivet var for kort, vi skulle som sagt hatt mer tid.
Afag videre
Noe av det Afag ønsket å gjøre gjennom NA var å gi medlemmene sine et bredere tilbud.
Nå vil de finne andre måter å gjøre det på.
– For å kunne betjene den økende medlemsmassen, må vi øke bemanningen.
Vi skal rendyrke primærrollen vår, yte service til medlemmene og bedre kontakten med de tillitsvalgte. Og vi skal styrke tillitsmennene våre ved å gi dem råd og støtte, sier Aaby.
Endret arbeidsmarked
Fordi arbeidsmarkedet forandrer seg, mener Aaby det er viktig å styrke etterutdanningen. Ikke minst bør den arkitektfaglige kompetansen i alle sektorer og innenfor ulike arbeidsfelt promoteres. Afag vil også jobbe for å få flere arkitekter i kommunene.
– Det er kommunene som bestiller reguleringsplaner og godkjenner byggerier. Der får arkitektene reell innflytelse på hvordan Norge blir bygd. NAL jobber også med dette, men vi nærmer oss det på ulike vis. Vi ser på folkene bak, mens NAL ser på hva det blir ut av det, hvordan det gestalter seg, sier Aaby.
Kampen mot Tekna
Tekna er fagforeningen for de med master i realfag eller teknologi. Der de har landskapsarkitekter og arkitekter på arbeidsplassene, er Tekna ofte større enn Afag, og det er ikke alltid de får til et godt samarbeid.
– Det er egentlig mest en rekrutteringskamp. Det er en utfordring å finne en måte å leve med Tekna på. Vi i Afag må bli så flinke at vi forstår arkitektene bedre. Vi må hjelpe medlemmer til å selge inn de verdiene de har. Arkitektfaglig arbeid er å skape merverdi. Det er en klisje, men det er gjennom arkitektenes kreativitet at vi får utvikling, sier Aaby.