Arkitektnytt

Arkitekt Sven Erik Svendsen snakket om sosial boligbygging under seminaret på Arkitektenes Hus. Foto: Grete Kristin Hennissen

I går gikk startskuddet for utformingen av Norske arkitekters landsforbunds (NALs) boligpolitikk gjennom et seminar i Arkitektenes Hus. Over 60 arkitekter var til stede i OAF-salen i Josefines gate. NAL planlegger å lage et skriftlig boligpolitikkdokument i løpet av året.

Sven Erik Svenden, som ved siden av å koordinere et undervisningssamarbeid i Øst-Afrika er engasjert i et prosjekt for FNs bosettingsprogram i Nairobi, hevdet i sitt innlegg under seminaret at NALs skriftlige dokument må formes som et bredt innspill fra fagruppen til boligmeldingen som regjeringen skal legge fram senere i år.

– Det er bedre enn et dokument slik de svenske arkitektene har laget. Et dokument som ingen har bedt om, og som dermed ingen heller har lest.

Han mente at arkitektene i tillegg må være aktive i debatten i fag- og dagspressen.

Synlighet i media

NIBR-forsker og arkitekt Jon Guttu mener høyere offentlige krav og minstemål fører høyere kvalitet. Foto: Grete Kristin Hennissen

Arkitekt og forsker ved Norsk institutt for by- og region forskning (NIBR), Jon Guttu, støttet Svendsen i dette:

– NAL og NLA, altså arkitektene og landskapsarkitektene, må bli mer synlige i samfunnet og i media. De må bidra ved å være en annen stemme enn utbyggerne.

Guttu mente også at NAL må sørge for å etterutdanne sine medlemmer, og sørge for at boligprosjektering har en sentral plass i utdannelsene ved NTNU, AHO og BAS.

NIBR-forskeren var også kritisk til utbyggingsprosjekter som etablerer seg på de beste tomtene ved elver og havnefront uten å ha offentlig tilgjengelige uteområder:

– Prosjektene profitterer på beliggenhet uten å gi nye kvaliteter tilbake til byen.

Utsagnene hans baserte seg på funn i to rapporter fra NIBR, om henholdsvis fortetting og norske boligprosjekter. Hans svar på problemet er blant annet å innføre brukskrav ved siden av tilgjengelighetskrav i TEK, krav til minste uteareal, krav til solbelysning og en minste tillatte boligstørrelse.

– Ifølge Byggforsk finnes det i dag leiligheter ned i 29 m² som tilfredsstiller kravene i TEK, fortalte Guttu.

– Fortett med kvalitet

Arkitekt og utvikler i Infill, Bjørnar Johnsen, trakk et likhetstegn mellom boligkvalitet og bykvalitet. Foto: Grete Kristin Hennissen

Arkitekt Bjørnar Johnsen, som er utvikler i Infill – en del av Aspelin Ramm Eiendom, mente på sin side at svaret er fortetting med kvalitet.

– Fortetting med kvalitet er byforedling og gir bokvalitet. sa Johnsen.

Han brukte som eksempel takhager som et svar på mye av etterspørselen etter lys, luft, utsikt og sol.

Johnsen mente at man kan sette et likhetstegn mellom boligkvalitet og bykvalitet.

Bredt spenn

Boligpolitikkseminaret til NAL var delt i tre deler: Demografiske problemstillinger, rammevilkår for boligbygging og sosial boligbygging, og det skriftlige dokumentet vil høyst sannsynlig skrives over samme oppbygning.

I den første delen snakket Gaute Brochmann, arkitekt i MAD, om urbaniseringen av måten vi bor på og måten vi forholder oss til dette på. I samme bolk snakket AHOs Dag Tvilde om drivkrefter bak befolkningsveksten, demografiske særtrekk i boligmarkedet, og byutviklings- og boligpolitikk.

Bendik Manum, førsteamanuensis ved NTNU, tok i andre bolk utgangspunkt i sin doktorgrad om utviklingen av leilighetstyper i by. Et av hans hovedpoeng var at boligbehov og etterspørsel er to helt adskilte ting. I tillegg snakket, som nevnt, Jon Guttu og Bjørnar Johnsen.

I den siste bolken, om sosial boligbygging, snakket arkitekt og frilansskribent Jan Carlsen i tillegg til Sven Erik Svenden. Carlsen var opptatt av at Husbanken må fornyes. I samme foredrag foreslo Carlsen at NAL kunne startet forum for alternativ boligbygging, slik de i sin tid startet norske arkitekter for en bærekraftig utvikling (NABU, senere Ecobox).

Etterrettelighet

Redaktør i Arkitektur N, Ingerid Helsing Almaas, hadde fått i oppgave lede en avsluttende sluttdebatt og å oppsummere seminaret. Hun mente at selv om boligpolitikken i seg selv spenner bredt, og at seminarinnleggene også hadde mange ulike perspektiver, er det noen ord som henger igjen etter seminaret:

–Det viktigste er at vi må være etterrettelige. Det er et absolutt krav for å være med i debatten om boligkvalitet, sa Almaas. – Vi kan ikke si at vi er gode, hvis vi ikke er det. Vi må kunne kritisere egne og andre fagfellers feilskjær.

Almaas hevdet også at arkitekten har mange roller, blant annet samfunnsborger og fagperson, og at vi veldig lett blander disse to rollene sammen. Derfor er det viktig at vi er etterrettelige i våre innspill.

Mai/juni-utgaven av Arkitektnytt vil handle om nettopp boligpolitikk. Kom gjerne med innspill og tips til Arkitektnytt-redaksjonen på redaksjon@arkitektnytt.no