Arkitektnytt

Statsbygg avholder i 2003 en arkitektkonkurranse for området bak Oslos gamle jernbanestasjon, Vestbanen. O.M.A vinner konkurransen sammen med norske Space Group. Etter seieren fisjonerer O.M.A, og det fører til at det er arkitektfirmaet REX Architects ved Joshua Prince-Ramus, som samarbeider med Space Group om prosjektet.

I april 2007 kjøper Oslo kommune Vestbanetomta av Statsbygg. Her er de fast bestemt på å bygge nye Deichmanske hovedbibliotek og nytt Stenersenmuseum. Kjøpet skjer fem år etter at konkurransen om området ble utlyst. Kommunen overtar dermed 8000 kvm fra staten, med en prislapp på 150 millioner kroner. Til grunn for salget ligger langvarige forhandlinger mellom Statsbygg og Oslo kommune.

– Det er billigsalg, mener Aftenposten.

Samlet nybygg
Knapt et år etterpå, i mai 2008, kjøper staten tilbake tomta med 1000 kvm ekstra areal – til sammen nesten 9000 kvm, for 172 millioner kroner. 11,7 millioner kroner av dette er utviklingskostnader for Oslo kommunes Vestbaneprosjekt. O.M.A, som vant Vestbanekonkurransen i 2003, får 665 000 kr i kompensasjon.

I en pressemelding fra Kulturdepartementet 28. mai 2008 blir det klart at staten vurderer et samlet nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Staten har inngått en avtale om å kjøpe tomten som ble solgt til Oslo kommune i 2007, og har startet arbeidet med å utrede mulighetene for et samlet nybygg for Nasjonalmuseet. Det nye museet på Vestbanen er planlagt å stå ferdig til 2014.

I pressemeldingen blir det fortalt at «når utredningsarbeidet er ferdig og planene skal gjennomføres, blir det lyst ut arkitektkonkurranse, etter planen tidlig i 2009».

Rimeligere Vestbane-alternativ
Mindre enn et år etterpå er utredningsarbeidet ferdig. Kulturdepartementet publiserer en rapport om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 12. februar 2009: «Kvalitetssikring (KS1) av utbyggingsprosjektet. Vurdering av alternativanalyse datert 10. november 2008».

Asplan Viak og TerraMar har i utredningen vurdert kostnadene ved å bygge nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen og på Tullinløkka. Rapporten viser at Vestbane-alternativet blir 1,1 milliard kroner rimeligere enn Tullinløkka, og at tomta gir en helt annen frihetsgrad. Vestbane-alternativet er i rapporten beregnet til 3,5 milliarder kroner.

Samme dag offentliggjøres det derfor at det er avgjort at hele Nasjonalmuseet skal samles i et nytt bygg på Vestbanen.

Kulturminister Trond Giske redegjør for planene i en kronikk i Aftenposten påfølgende dag: «Fra visjon til virkelighet» (13. februar 2009).

Debatt og folkeaksjon
Debatten lar ikke vente på seg, og Lotte Sandberg er først ute med sin kronikk «Giskes Grep» i Aftenposten samme dag. I en lang periode kommer det daglige innlegg om Vestbanen i dagspressen.

– Udemokratisk og arrogant, uttaler arkitekt Fredrik Torp i et intervju med Arkitektnytt 16. februar, om prosessen bak beslutningen om å legge hele Nasjonalmuseet til Vestbanetomten.
Han har nettopp startet en folkeaksjon kalt «Bevar Nasjonalgalleriet». Aksjonen går ut på å bevare Nasjonalgalleriet, å tenke nytt rundt Kunstindustrimuseet og å få et moderne museum for samtidskunst på Vestbanen. Tre arkitekter, én gallerist og fem profilerte kunstnere står bak aksjonen.

NAL ønsker utsettelse
20. mars sender NAL ut en pressemelding der budskapet er at «Arkitektkonkurransen bør utsettes». Norske arkitekters landsforbund mener det er nødvendig å utsette arkitektkonkurransen om et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

– Det er så stor usikkerhet omkring prosjektet at det er fornuftig at arkitektkonkurransen utsettes inntil realisering av prosjektet og viktige premisser er avklart, sier Kjersti Nerseth, president i NAL, i pressemeldingen.

Tre dager etterpå forteller NALs konkurransesekretær, Per Rygh, i et intervju med Arkitektnytt, at Statsbygg har imøtekommet NALs  innvendinger mot det konkurransetekniske opplegget. NAL har blant annet fått gjennomslag hos Statsbygg for at det skal kåres en førstepremievinner i konkurransen om nytt Nasjonalmuseum.

 – For NAL er det helt selvfølgelig at en jury kårer én vinner i en åpen plan- og designkonkurranse, sier konkurransesekretær Per Rygh.

Statsbygg ønsket opprinnelig, ifølge Rygh, at juryen skulle kåre tre likestilte vinnere i fase 2 av konkurransen.

– Point of no return
28. mars møter rundt 500 mennesker opp utenfor Nasjonalgalleriet for å slå ring om den nedleggingstruete bygningen. Kunstnere og arkitekter holder appeller, Fredrik Torp er en av dem. Arrangementet er i regi av folkeaksjonen han initierte.

To dager etterpå inviterer Kultur- og kirkedepartementet og Statsbygg til pressekonferanse på Nobels Fredssenter i Oslo. Kultur- og kirkeminister Trond Giske og administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg presenterer programmet for arkitektkonkurransen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

– Dette er point of no return, fastslår Giske entusiastisk.

Nyansatt administrerende direktør i Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, bekrefter framtiden for Nasjonalgalleriets nåværende bygninger:

– Nasjonalgalleriet skal rehabiliteres og vil trolig vise billedkunst. Den tradisjonsrike bygningen har en historisk og symbolsk betydning.

I arkitektkonkurransen krever for øvrig Statsbygg at alle forslagene blir levert med digital bygningsinformasjonsmodell (BIM). Dette er første gang et offentlig norsk bygg blir prosjektert med digitale modeller basert på åpne standarder.

Dobbeltkommunikasjon?
NRK intervjuer kulturministeren rett etter utlysningen av arkitektkonkurransen. NAL taler med to tunger, sa Giske til NRK, og viste til at medlemmer fra forbundet har sagt ja til å sitte i juryen.
– Ja, det kaller jeg klassisk dobbeltkommunikasjon. Du kan ikke være med på ferden og samtidig protestere for all verden, sier Giske i intervjuet med NRK som blir sendt på lufta i Kulturnytt onsdag 1. april.

– Vi taler ikke med to tunger, sier NALs president Kjersti Nerserth, og slo dermed tilbake mot kritikken fra kulturministeren. – Vi har uttrykt at vi står bak konkurransens innhold, men ikke bak fremdriften.

Nerseth sier hun håper at det er en misforståelse som ligger til grunn for kulturminister Trond Giskes uttalelse til NRK om at NAL driver dobbeltkommunikasjon i prosessen med konkurransen på Vestbanen.

– Jeg vil understreke at NAL ikke arrangerer konkurranser. Vi kan bare gi gode faglige råd til Giske. I dette tilfellet har han valgt å ikke ta dette til etterretning.

Manglende dialog fører til dialog
NAL skriver et brev til kommunaldepartementet og Giske før utlysningen, men det har ikke vært dialog på bakgrunn av det, selv om Giske sier til Aftenposten 27. mars at det foreligger en dialog mellom NAL og departementet. Nerseth sier til Arkitektnytt 1. april at NAL ønsker dialog med kulturministeren:

 – Ja, vi tar initiativ til dette. Vi har hatt telefonisk kontakt med departementet, uten å ha fått respons – men vi prøver igjen!

 Etter dette utspillet tar Trond Giske kontakt med Kjersti Nerseth og avtaler møte med NAL 16. april.

 Kulturministeren dukker imidlertid ikke opp på dette møtet, men det gjør statsekretærene Wegard Harsvik og Halvard Ingebrigtsen (begge Ap). President Kjersti Nerseth og administrerende direktør Pål Stephensen møter fra NAL.

 NAL ønsker først og fremst å skvære opp i ordskiftet rundt dobbeltkommunikasjonen som statsråd Giske hevder NAL fører.

 – Ja, vi ønsket å klargjøre at det etter vårt skjønn ikke er et motsettingsforhold mellom å utpeke medlemmer til juryen, og samtidig gi uttrykk at det kunne være hensiktsmessig å utsette tidspunktet for konkurransen på grunn av de mange politiske og faglige usikkerhetsmomentene, forteller Stephensen.

 I møtet diskuterer man også konkurranser generelt, og NAL påpeker viktigheten av Statsbyggs og andre offentlige etaters rolle som forbilder som byggherre, samtidig som offentlige bygg må være forbildebygg.

 – Vi understreket viktigheten av at man alltid må søke å ivareta de gode premissene for arkitektkonkurranser, sier Stephensen og legger til: – Vi registrerer at regelverket som gjelder også for arkitektkonkurranser på flere viktige områder er skjønnsmessig utformet. For å søke en avklaring, inviterte NAL til et tett samarbeid med blant andre departementet.

 NAL er derfor i gang med å skrive et brev, med henvisning til møtet den 16. april, der de legger fram en ønsket dialog med KKD og Statsbygg, samt Fornyings– og administrasjonsdepartementet.

 Statsekretærene legger senere i møtet fram hvilke politiske prosesser som foregår i forhold til Vestbanen. Det er intern enighet i regjeringen om samlet løsning , og ikke en delt løsning som noen har tatt til orde for. Det vil legges fram bred informasjon fra regjeringen til stortinget i revidert statsbudsjett, som høyst sannsynlig allerede har blitt offentliggjort i det Arkitektnytt kommer i posten. Det vil deretter bli behandling i stortinget. Ettersom Sp, Ap og SV sitter i flertallsregjering er utfallet egentlig gitt på forhånd.

 NAL og Pål Stephensen er positive etter møtet med statssekretærene i Kultur– og kirkedepartementet:

 – Vi føler vi har fått forankret våre synspunkter om konkurranser hos departementet og de har tatt i mot initiativet for nært samarbeid om gode konkurranser for nasjonen og for arkitektene i Norge. Vi håper nå på tett dialog med departementet, avlutter NALs administrerende direktør.