Vestbanen på skinner?
– Dette er point of no return, fastslo kultur- og kirkeminister Trond Giske entusiastisk under pressekonferansen for den forestående arkitektkonkurransen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, arrangert 30. mars i Nobels Fredssenter i Oslo.
Giske siterte riktignok sin forgjenger Valgerd Svarstad Haugland, som hevdet dette i 2004 da hun siktet til den omstridte museumsfusjonen. Han slo likevel an tonen når det gjelder holdningen Kultur- og kirkedepartementet og byggherren Statsbygg har til utbyggingen av Vestbanetomten.
Sammenslåingen av de forskjellige museene til én enhet er ikke lenger kun et organisatorisk konsept, framgikk det av kulturminsterens fyndige innledning. Kongstanken skal i nær framtid – trolig i 2016 – manifesteres i form av et nytt monumentalbygg på den tidligere jernbanetomten ved Rådhusplassen. Kanskje får man også plass til en statlig kontorbygning. Om den blir for Utenriksdepartementet er fortsatt usikkert.
– Tanken om et fellesanlegg har vært rådende i seks år, presiserte Trond Giske. – Da Erling Lae og jeg hadde vårt møte i mai 2008, og unnfanget ideen om flyttingen av Munch/Stensersen-museene og Deichmanske bibliotek til Bjørvika, var konklusjonen soleklar: Nasjonalmuseets signalbygg, en storsatsning for den visuelle kunsten, kommer på Vestbane-området.
En kulturnasjons ansvar
Kulturministeren sammenfattet prosjektets historiske bakgrunn og utviklingen av dets tankeforløp, beskrev rammene for utbyggingen og gikk detaljert til verks i sin beskrivelse av forutsetningene for utlysningen av den åpne internasjonale plan- og designkonkurransen.
Det dreier seg om kunst for mange milliarder kroner, presiserte en velopplagt Giske, og denne skatten er det en kulturnasjons oppgave å ta godt vare på. Selv om pressen og aksjonsgruppene har reist tvil om både sammenslåingen og lokaliseringsvalget, og debatten vil og bør fortsette, finnes det ifølge Giske ingen alternativer som er like overbevisende kvalitetsmessig og økonomisk.
En utvidelse på Tullinløkka er det få som tror på i dag, og Nasjonalgalleriet er blitt teknisk og plassmessig uegnet for visning av de verdifulle historiske kunstverkene.
Motargumenter
Trond Giske gjennomgikk de forskjellige motargumenter som er kommet fram, og ramset opp museumsfaglige og arkitektoniske fordeler ved å reise et 54 000 kvadratmeters bygningskompleks – inkludert en arena for samtidskunst – på Vestbanen. Planen forutsetter bevaring av de to gamle stasjonsbygningene, og han mente at den er grundig nok utredet og belyst.
Heller ikke prosessen hittil fant kulturministeren det grunn til å stille spørsmålstegn ved, og understreket at det er rikelig med tid til å finne en ny bruk av Nasjonalgalleriets lokaler. Kanskje bygningen til og med kan anvendes for visning av eldre billedkunst. Dette blir avklart innen 2016.
Giske understreket at Norske arkitekters landsforbund nå er med på konkurranseopplegget og har NAL-medlem Arne Henriksen i juryen, i tillegg er den kjente danske arkitekten Dorte Mandrup-Poulsen jurymedlem.
Kriterier
Administrerende direktør Øivind Christoffersen fra Statsbygg orienterte om etatens oppdrag og konkurransen mål, der bærekraftaspektet inngår i kriteriene. Man ønsker et helhetlig anlegg, foreløpig er et statlig kontorbygg på opptil 40 0000 brutto kvadratmeter programfestet. Gjennom de to konkurransefasene skal det beste prosjektet utpekes.
Konkurransefase 1, som ble utlyst 30. mars, har innlevering 12. juni. Utvelgelsen av 4-6 deltakere for fase 2 vil være klar primo september 2009, med innlevering cirka januar 2010. Kåring av endelig vinner skjer trolig i mars samme år.
Juryens viktigste evalueringskriterier er løsningen, prosjektøkonomien og gjennomføringspotensialet. En 1.-, 2.- og 3.-premie kan bli utpekt.
En historisk dag for kunstlivet
Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff utropte 30. mars til en historisk dag for museet og kunstlivet. Han kunne nesten ikke tro at dette var sant med tanke på de tidligere arkitektkonkurransenes skjebne.
– Vi har nå fått en storslagen opera, neste milepæl blir et fremragende byggverk for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med tilhørende uteområder.
Det må i denne sammenheng presiseres at Arkitekturmuseet ”er lokalisert i egen bygning på Bankplassen og omfattes ikke av konkurransen”, som det står i programmet.
– Nasjonalgalleriet skal rehabiliteres og vil trolig vise billedkunst, bekreftet Eckhoff. – Den tradisjonsrike bygningen har en historisk og symbolsk betydning.
I likhet med Giske mente han at det blir god tid til diskusjoner og vurderinger.
Museet trenger en ny hovedbase hvor gammel og ny kunst forenes under samme tak i en spennende funksjonell og romlig kombinasjon. Sammenslåingstanken fullbyrdes med dette nybygget.
For liten tomt?
Arkitektnytt stilte kulturministeren et spørsmål, etter at han hadde lagt til at Stortinget skal få en redegjørelse og deretter vil motta selve byggesaken. Undertegnede undret hvorfor det er nødvendig å presse et stort statlig kontorbygg inn på en tomt mange mener er for liten i utgangspunktet.
Trond Giske henviste til reguleringsbestemmelsen, som omfatter en slik bygning på tomtens bakre del ved E18-avkjøringen, og la til at Nasjonalmuseets arealbehov vil være dekket for minst 50 år framover. Utenriksdepartementet er interessert, men man vet ennå ikke om dette blir aktuelt. Konkurransen vil kunne belyse ulike muligheter.
For informasjon om konkurransen og prosjektet se www.statsbyggkonkurranse.no og www.statsbygg.no
