Nyheter

Vern og forvaltning av samiske byggverk

Arkitekt Randi Sjølie har utarbeidet en rapport som skal gi et bedre grunnlag for arbeidet med den samiske bygningsarven.


Pakkhus på Strimpgården i Reaisvuotna (Bugøyfjord). Foto: Randi Sjølie
Randi Sjølie:
Vern og forvaltning av samiske byggverk
Sametinget 2003
126 s., ill., heftet
Ifølge Kulturminneloven av 1978 er Sametinget delegert myndigheten til å forvalte samiske byggverk. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Den lovmessig beskyttelsen har likevel fått en usikker oppfølging grunnet lite oppmerksomhet og mangel på evalueringer og kunnskap om samisk byggeskikk og fredede anlegg, samt uklare ansvarsforhold i forvaltningsappratet.

Sametinget gjennomførte et forprosjekt i 1998 for å klargjøre grunnleggende spørsmål og problemstillinger. Deretter ble et hovedprosjekt igangsatt. Arkitekt Randi Sjølie ble engasjert som prosjektleder. I perioden 2000–2003 gjorde hun feltarbeid over tre somre og besøkte 143 lokaliteter. Bidrag til undersøkelsene kom også fra Sør-Varanger museum, Forvaltningsplanen for Skoltebyen samt en lang rekke huseiere.

Den framlagte hovedrapport er datert august 2003 og har sju kapitler. Det første gjennomgår samisk bygningshistorie og bygningenes betydning i samfunnet. Det andre redegjør for hvordan samiske byggverk kan identifiseres ut fra ulike kriterier. Deretter blir feltmateriale fra det sørsamiske, det midtsamiske og det nordsamiske området presentert. Så blir vernekriterier og deres utvikling over tid drøftet. Det femte kapitlet er viet dagens utfordringer. Antallet verneobjekter med automatisk lovbeskyttelse blir anslått til 1200, men tallet vil stige raskt i de kommende år. Mange av bygningene er i dårlig stand, og midlene til istandsettelse er begrensede. Kunnskapsnivået er lavt og registreringene spredd på ulike instanser. Rapporten drøfter videre dagens lovgrunnlag og forvaltningspraksis. I det siste kapitlet blir det lagt fram et forslag til verneplan for automatisk fredede bygninger i den samiske bygda Sirbmá, som har svært mange automatisk fredede byggverk, et forslag som er ment som en norm for vernearbeidet også i andre områder.

Den illustrerte rapporten i A4-format finnes i NALs bibliotek, og kan skaffes ved henvendelse til Samtingets distriktskontorer. Se ellers Sametingets nettsider, hvor rapporten skal være lagt ut.