Arkitektnytt

Kurset om vurdering av estetikk i plan- og byggesaker, som skal ta form av et verksted, holdes i Norske arkitekters landsforbunds lokaler i Josefines gate i Oslo 5. februar.

Bakken, som er utdannet sivilarkitekt, jobber for tiden med ferdigstilling av doktorgradsavhandlingen «Skjønnheten og loven – En studie av intensjoner om estetisk kvalitet uttrykt i norske byggeregler», som han tar ved AHO i Oslo.

Arkitektnytt ringte og ba ham utdype problemet med estetikk i plan- og byggesaker. 

– Det er noe av det vanskeligste i hele plan- og bygningsloven, var det umiddelbare svaret.

Ingen krav til kompetanse

– Å vurdere estetikk i byggesaker er en stor utfordring. Det blir omtrent som å stille en medisinsk diagnose, du må ha skolering og erfaring, sier Bakken. 

Han mener en del av vurderingen må ses som en kunstnerisk sak. Og forklarer absurditeten i dagens situasjon med en sammenligning. 

– Det er en selvfølge at man velger fagfolk med inngående kompetanse og lang fartstid til en jury som skal bedømme utøvere i en musikkonkurranse.  

Ifølge Bakken er det ingen formelle krav til kompetanse for byggesaksbehandlere. 

– En del er jurister og ingeniører uten faglig bakgrunn eller begrepsapparat for å gå inn i vurderinger om estetikk. Det er problematisk når store verdier står på spill, vi snakker om milliarder av kroner i bevegelse, sier han.

Problemet starter i barneskolen

Ifølge Bakken er det generelt en mangel på estetisk kompetanse i befolkningen. 

– Estetiske fag har for lav status i norsk skole, vi har jo nesten ikke estetiske fag etter barnehagen, og folk er ikke vant til å forholde seg til dette på et faglig nivå, sier han om hvor problemet stammer fra. 

Språket er avgjørende for å kunne gjøre gode estetiske vurderinger, ifølge Bakken. Derfor mener han at de som jobber med det må utvikle et rikt og nyansert språk på fagfeltet for å heve byggesaksbehandlingen til et bedre nivå. Dette er også omtalt i lovforberedelser, som en forutsetning for vurdering av estetikk i henhold til plan- og bygningsloven.

Hvem vet best?

– Enkelte byggesaker og reguleringssaker havner hos politikerne og avgjøres av dem, hva tenker du om det?

– Sammenligningen kan være at om du blir syk og trenger medisinsk behandling, så ender du med en vurdering fra politikere, ikke leger. Det blir like absurd, sier Bakken.

Han mener allikevel at disse sakene angår offentligheten i så stor grad at det er riktig at politikere tar stilling i sakene. 

–  Sånn sett er det logisk med en politisk vurdering, men at de alene skal avgjøre vanskelige saker, blir rart. 

Han mener at det å forstå den faglige konteksten er nødvendig for å ta avgjørelser i slike saker.

Ulik bakgrunn, samme språk

– Hvem bør delta på verkstedet – jurister og ingeniører, de som behandler byggesaker, eller arkitekter som vil ha større gjennomslagskraft?

– Egentlig begge sider av bordet. Det viktige er at begge sider snakker samme språk. Det gjør de ikke godt nok i dag, og det er et stort problem i dette sakskomplekset, sier Bakken. 

For tiltakshaversiden er det ingen krav til utdannelse i arkitektur før ved tiltaksklasse tre. For saksbehandlerne stilles det heller ikke krav. Det er for eksempel ingen embetsutdannelse for å bli byggesaksbehandler, forklarer Bakken.  – Saksbehandlerne har veldig forskjellig bakgrunn, den enkelte kommune bestemmer hvem de vil ansette. Det er et regime der man kan utelate krav til formell kompetanse på estetikk, sier han.

Den ukjente byggeskikksirkelen

På kurset vil Bakken gi forslag og innspill om problemstillingene rundt skjønnhetsparagrafen, §29-2 i plan- og bygningsloven. Samtidig påpeker han at verken han eller andre har noen fasit og kan belære om estetikk. 

Han mener det viktigste med verkstedet er å gi innsikt i begrepsapparatet og intensjonene i loven. 

– Det er et hull i veiledningsmaterialet som finnes, sier han om hvorfor kurset er så viktig. 

Vi har flere gode statlige veiledninger fra 1990-tallet. Bakken mener at for eksempel byggeskikksirkelen er en god og enkel veileder. Men den er ikke oppdatert etter endringer i loven, og dermed ikke tilstrekkelig. De eldre veilederne er gode, men korresponderer ikke med dagens lovverk, og folk kjenner lite til dem. 

– Bare 10 til 20 prosent svarer at de kjenner til byggeskikksirkelen når jeg spør salen under foredrag, sier Bakken.

Ambisjon om kursturné

Kursansvarlig hos NAL, Dagny Marie Bakke, sier til Arkitektnytt at NAL vil søke midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for å ta kurset videre ut i kommunene. 

– Verkstedet 5. februar gir anledning til å høste erfaringer, sier hun. NAL har tidligere mottatt støtte fra KMD til arbeidet med estetikk i plan- og byggesaker.