Arkitektnytt

FNs organ for verdens bosetting – UN-Habitat, avholdt sitt styremøte (Governing Council) første uken i april 2005, i Nairobi. Styremøtet samlet over 1000 deltagere som representerte FNs medlemsland og deres institusjoner med ansvar for bi- og multilaterale avtaler med fokus på bosetting og utvikling. Norges delegasjon ble ledet av statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet Roger Iversen, samt ekspedisjonssjef Inger Lindgren og avdelingsdirektør Per Nygård. I tillegg besto delegasjonen av representanter fra UD (Utenriksdepartementet), BFD (Barne- og familiedepartementet), Norad, Husbanken, LNU (Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner), BURO (Barne- og ungdomsrådet i Oslo) og AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo).

Under styremøtet ble særlig to temaer gitt plass på dagsordenen: Desentralisering og styrking av lokal deltagelse og gjenoppbygging etter krig og katastrofer.

I tillegg ble det diskutert og forhandlet om: Implementering og evaluering av FNs millenniumsmål knyttet til den urbane utviklingen og fattigdomsbekjempelse og styrking av UN-Habitat samt UN-Habitats arbeidsprogram og budsjett fram mot 2007.

Mot fattigdom for fred
Fredsprisvinner Wangari Maathai åpnet styremøtet, sammen med Kenyas president Mwai Kibaki, med å påpeke viktigheten av fattigdomsbekjempelse og forbedring av slumboernes levekår som avgjørende faktorer i arbeidet for fred og holdbar utvikling. Gjenbruk, reduksjon, rekonstruksjon og ansvar var hennes fire kodeord for å oppnå mer jevnbyrdighet mellom rike og fattige land, byer og regioner. Wangari Maathai fokuserte også på kvinnene som gode forvaltere av kunnskap og ressurser og som formidlere av sunne holdninger og bærekraftig utvikling.

UN-Habitat er FNs organ med ansvar for å rette fokus mot verdens bosetting, den voksende slummen særlig knyttet til utviklingslandenes storbyer, sanitær og helse, vann, arbeid og et verdig liv. I dag regner man med at mer enn 1 milliard mennesker bor i slumområder1), hvilket utgjør 1/3 av verdens urbane befolkning. Innen 2050 antas det at antallet mennesker som bor i slumområder er steget til 9 milliarder og at over halvparten vil, i henhold til relevant forskning, komme til å bo i utviklingslandenes storbyer.

Urban slum og den uformelle sektor har begge vært gjenstand for stor ignoranse innen bistands- og samarbeidspolitikk gjennom mange år, både internasjonalt og i Norge. Ikke før etter FNs Habitatkonferanse i Istanbul i 1996 og etableringen av Habitatagendaen, kom utviklingen av storbyer på den formelle bistands- og samarbeidsagendaen.

Bærekraft et stikkord
I september 2000 ble FNs strategi, milleniumsdeklarasjonen Et urbant perspektiv, vedtatt med det for øye at innen år 2020 skal verdens slumbefolkning reduseres med 100 millioner, antallet mennesker som i dag ikke har tilgang på rent vann og akseptable sanitære forhold, skal halveres, og det skal arbeides for økt lokal deltagelse i byutvikling.

Tsunamikatastrofen i 2004 satte igjen fokus på viktigheten av bærekraftig bosetting, koordinering av «gode hjelpere» og at krisetiltak av enhver art må sees i et bærekraftig perspektiv. Etter dager og uker med massive ødeleggelser bråvåknet verden til skrekkbilder av hjemløshet, ensomhet, mangel på vann og sanitære fasiliteter, mat, helse og fundamental infrastruktur.

Tsunamikatastrofen ble selve begrepet på tragedie og kaos. I ettertid er det ikke vanskelig å se at begrepet også innbefatter behovet for både kortsiktig operativ hjelp, men ikke minst hjelp som er langsiktig og i tråd med lokalbefolkningens og de lokale regjeringenes ønsker og behov. Ikke bare ble områdene tsunamien feide inn over katastrofalt ødelagt, men i kjølvannet kom hundrevis av ukoordinerte hjelpeorganisasjoner som oversvømmet områdene med kortsiktige tiltak uten forankring i lokale myndigheter.

UN-Habitat har i ettertankens lys satt seg som mål å sørge for at hjelp til gjenoppbygging etter krig og katastrofer må samordnes og koordineres i henhold til prinsipper for en bærekraftig utvikling. Gjenoppbygging etter krig og katastrofer var derfor et av de to hovedtemaer som ble drøftet under UN-Habitats GC 20-møte.

Lokalstyre
Styrking av lokale myndigheter og det sivile samfunnets deltagelse i lokalt styresett og katastrofemestring, var det andre hovedtemaet. Under styremøtet ble det avholdt to dialoger: «Involvement of civil society in improving local governance» og «Decentralization and strenghtening of local authorities». I resolusjonsteksten som ble framforhandlet i etterkant av dialogene ble det vedtatt at UN-Habitat gjennom sitt arbeid skal søke å påvirke aktuelle regjeringer til å legge til rette for styrking av lokale myndigheter og lokalbefolkningenes deltagelse i samfunnsrelaterte prosesser både hva gjelder kunnskap og kapasitet, og at særlig kvinners og ungdoms deltagelse skal vektlegges. I den anledning er det nedsatt en egen arbeidsgruppe under UN-Habitat som er i ferd med å utarbeide særlige retningslinjer og en eksempelsamling som skal være ferdig til bruk i løpet av 2006.

UN-Habitat har på bakgrunn av de siste års krig og katastrofer vedtatt at en av organisasjonens viktigste roller i tiden framover vil være å koordinere hjelpeaksjoner og koble sammen ulike aktører både før, under særlige pressfylte perioder og i gjenoppbygging. UN-Habitat skal ha særlig vekt på bolig og fattigdomsreduksjon samt styrke lokal myndighet og lokalbefolkningen der det er behov for det, slik at de på best mulig måte kan takle presset under katastrofer og sette sine egne krav og retningslinjer til gjenoppbygging og infrastruktur både på kort og lang sikt.

Kvinner og ungdom
I tillegg var det to hovedelementer som ble brakt på banen innen alle fagdialogene og resolusjonsforhandlingene. Kvinner og ungdom. Kvinners deltagelse i fora på alle nivå i gjenoppbygging etter krig og katastrofer samt hensynet til ungdom og barn under 18 år som har vært utsatt for vold og terror, utnyttelse og krenkelser.

I Norges delegasjon til styremøtet deltok to representanter fra BURO (Barne- og ungdomsrådet i Oslo), som gjennom godt forarbeid og dialoger under UN-Habitats Ungdomsforum sammen med bl.a. den kenyanske delegasjonen, fremmet og fikk vedtatt en egen ungdomsresolusjon som i hovedsak dreier seg om viktigheten av deltagelse av representative og demokratiske ungdomsorganisasjoner i UN-Habitats arbeid.

Under åpningen av det 20. styremøte vektla UN-Habitats eksekutivdirektør Anna Tibaijuka at Milleniumsstrategiens mål om at man innen 2020 skal ha redusert antall mennesker som bor i verdens slumområder med 100 millioner, var å legge lista altfor lavt. Hun oppfordret styremøtets deltagere til å forhandle fram et atskillig høyere tall i forkant av resolusjonsvedtakene. Resultatet ble at det ikke ble vedtatt noen ny resolusjon i forbindelse med Milleniumsstrategien. Det ble imidlertid vedtatt at arbeidet med måltallet for reduksjon av antall slumboere skulle fortsette fram mot neste styremøte.

Viktige evenementer og prosjekter i tiden framover:
• Introduksjonen av EUs 7. rammeprogram og dets Thematic Strategy for the Urban Environment
• World Habitat Day, 3. oktober 2005
• WUF (World Urban Forum) 12.–23. juni 2006, Vancouver
• Neste UN-Habitat GC 21 avholdes etter planen i Nairobi i april 2006 

Note:
1) The Challenge of Slums and Slums of the World, UN-Habitat, Nairobi, 2003

Fra Addis Abeba.