Arkitektnytt

I et intervju med Klassekampen lørdag 14. august, uttaler riksantikvaren at ingen prinsipper eller chartere er bestemmende for alle kulturminner i landet. Holme sier til avisen at det er kulturminnet på stedet sammen med omgivelsene som må avgjøre hva som er akseptabel utbygging.

– Veneziacharteret er uttrykk for 1960-tallets restaureringssyn, laget av en gruppe kulturminneeksperter.

Det er et historisk mer enn et folkerettslig dokument, og dermed ikke bindende på noen måte. Det er ikke slik at noen få kloke mennesker skal bestemme hvordan alle skal tenke og legge føringer for all framtid, påpeker han.

Krever nytenkning i 2010

Holme trekker fram at man i dag ser på Veneziacharteret som en form for historisk dokument.

– Det har vært viktig for mange, og hatt en tyngre rolle tidligere, men dette har langt på vei blitt endret av samfunnsutviklingen. Vi vil ikke være bundet at det noen eksperter har ment tidligere. Charteret er omdiskutert, og dagens prinsipp er fravær av tunge føringer. Det er det enkelte kulturminne som avgjør. Når vi i dag distanserer oss fra Veneziacharteret, betyr det at vi nå tenker mindre svart/hvitt. Vi ønsker ikke å være overarkitekter, men vil påvirke arkitekturen fordi arkitekturen påvirker kulturminnene, sier han.

Riksantikvaren uttrykker i Klassekampen at han er fornøyd med debatten rundt de gamle trehotellene på Vestlandet, som har oppstått etter at fylkeskonservator har sagt nei til tilbygg i gammel stil. Blant annet har professor Thomas Thiis Evensen uttalt at estetikken har kommet i bakgrunnen, fordi man nå har blitt for opptatt av å lage dokumenter for vår egen tid, mens frilans arkitekturskribent Jan Carlsen på sin side mener at arkitektur i 2010 krever nytenkning, og at arkitektene ikke kan gå baklengs. Carlsen og Thiis Evensen møtte hverandre til debatt på NRK P1, Her og nå, tirsdag 10. august. Last ned innslaget her.