Nyheter
Arkitekturdagen 2005:
Velparfymert sosial snøbrøyting
Erling Dokk Holm kretset med ironi og humor omkring Arkitekturdagens tema – byutvikling mellom kultur og næring. Han tok utgangspunkt i sitt eget lokalmiljø og utfordret arkitektene som det gode borgerskaps representanter.
3. november 2005
På et gatehjørne på Vålerenga ligger restauranten Galgeberg Corner, ifølge Dokk Holm et meget interessant sted å besøke, før det blir borte.
Kolonisering
Saken er at det går dårligere og dårligere med Galgeberg Corner. Restauranten ligger på sotteseng, forklarte taleren.
– Det er nærmest slutt på matserveringen. Det gikk ikke noe særlig av den, og etter at røykeloven ble innført, har kjernepublikummet, som er menn fra 50 og oppover, gått tilbake til leilighetene sine, som i stor grad er sosialleiligheter, hvor de sitter og drikker aleine, siden de ikke får røyke på restauranten. Røykeloven er kjempefin for oss som ikke røyker. Men det som er fint for noen, er ofte dumt for andre. Et lovverk er som regel en omfordeling av ressurser fra én gruppe til en annen. Disse menneskene, som hadde minst fra før av, har mistet et sosialt rom. Kanskje bør de slutte å røyke, men det er neppe det største problemet for en del av dem.
Restauranten drives av to brødre fra landsbygda utenfor Peshavar i Afghanistan. De synes ikke at situasjonen er oppmuntrende.
– De har skjønt at deres tid snart er omme, for snart kommer Riss interiørarkitekter eller Kristin Jarmund eller andre, og det blir kjempefint, sa Dokk Holm og høstet lattersalver som viste at ironien traff.
– Det blir kjempefint, med servering av retter fra hele verden, og vi kan lære nye italienske gloser hver gang vi er der, fortsatte han drømmende.
– Den estetiserende måten å oppfatte verden på, koloniserer vårt livsfelt. Vi er the ruling class, som fortrenger alt annet på vår vei. Vi er en sånn velparfymert sosial snøbrøyter som kjører gjennom byen ganske sakte. Men etter tjue år er det ingen ting igjen av det opprinnelige. Dette skjer, og det skjer hele tida.
Dokk Holm viste til at Karl Johan er blitt nydelig restaurert, og at ikke minst Stortingsgata har fått et virkelig løft. Men samtidig med at Karl Johans gate ble ny, forsvant den klassiske handelsstanden fra gata. Hvorfor det?
– Jeg vet ikke om det har noe med estetiseringen å gjøre, kanskje kapitalen bare går mot sentrum. Men det er akkurat som om livet forsvinner idet ting blir fine, og det er et utrolig paradoks, for vi må jo sørge for at ting blir fine.
Friksjon og møtesteder
Erling Dokk Holm, stipendiat i byutvikling og urbanisme, framstod som lidenskapelig tilhenger av bøker og biblioteker – vannhull i informasjonsalderen.
– Biblioteket blir bedre og bedre, selv om det ikke skjer noen ting med biblioteket, for alt rundt blir mer og mer kommersialisert, og det som står stille, blir da på en eller annen måte styrket. Biblioteket er et av de få steder hvor man ser at det flerkulturelle samfunnet fungerer ganske godt. Men halvparten av de som går på bibliotek, låner ikke noe. Hvorfor gjør de ikke det? Er de ikke interessert i bøker? Nei, de trenger biblioteket som et møtested, uten den jevne summingen av espressomaskinen i bakgrunnen. Biblioteket er et ekstremt etterspurt møtested. Samfunnet higer etter det uformelle møtestedet, som kanskje er byens kjerne, sa Dokk Holm og ble en anelse mer teoretisk idet han fokuserte på byens tetthet.
– Tettheten krever en form for konsentrasjon, som umiddelbart skaper friksjon. Et av de største problemene i moderne byplanlegging er at man prøver å begrense friksjonen, slik at folk ikke lenger møtes, med mindre ulykken er ute og de møtes i kollisjonen. I moderne byplanlegging prøver man å øke effektiviteten i trafikkavviklingen, men er det noe vi bør ha, så er det dårligere trafikkavvikling for tregere, mer kompliserte møter, for det er dette som er by. I sentrumsområdene må vi sørge for at ting går langsomt, at det er sosiale prosesser, og at det er fotgjengeren som setter standarden, sa Dokk Holm og kalte Torggata ei fantastisk gate, fordi grønnsakhandlerne der setter varene sine ut i gata, slik at noen blir sure. Der har vi hele tida konflikter mellom brukergrupper. Gata blir et møtested.
Han anbefalte bygging av bibliotek på Vestbanen, hvor kommunikasjonen, tettheten og friksjonen blir høy, hvor folk vil forholde seg til biblioteket.
– Jeg er så glad for at vi snart skal sitte rundt det digitale vannhullet vårt, og vi trenger ikke låne ei eneste bok, men vi skal vite at Oslo før og etter biblioteket, det vil være to helt forskjellige ting.
Kolonisering
Saken er at det går dårligere og dårligere med Galgeberg Corner. Restauranten ligger på sotteseng, forklarte taleren.
– Det er nærmest slutt på matserveringen. Det gikk ikke noe særlig av den, og etter at røykeloven ble innført, har kjernepublikummet, som er menn fra 50 og oppover, gått tilbake til leilighetene sine, som i stor grad er sosialleiligheter, hvor de sitter og drikker aleine, siden de ikke får røyke på restauranten. Røykeloven er kjempefin for oss som ikke røyker. Men det som er fint for noen, er ofte dumt for andre. Et lovverk er som regel en omfordeling av ressurser fra én gruppe til en annen. Disse menneskene, som hadde minst fra før av, har mistet et sosialt rom. Kanskje bør de slutte å røyke, men det er neppe det største problemet for en del av dem.
Restauranten drives av to brødre fra landsbygda utenfor Peshavar i Afghanistan. De synes ikke at situasjonen er oppmuntrende.
– De har skjønt at deres tid snart er omme, for snart kommer Riss interiørarkitekter eller Kristin Jarmund eller andre, og det blir kjempefint, sa Dokk Holm og høstet lattersalver som viste at ironien traff.
– Det blir kjempefint, med servering av retter fra hele verden, og vi kan lære nye italienske gloser hver gang vi er der, fortsatte han drømmende.
– Den estetiserende måten å oppfatte verden på, koloniserer vårt livsfelt. Vi er the ruling class, som fortrenger alt annet på vår vei. Vi er en sånn velparfymert sosial snøbrøyter som kjører gjennom byen ganske sakte. Men etter tjue år er det ingen ting igjen av det opprinnelige. Dette skjer, og det skjer hele tida.
Dokk Holm viste til at Karl Johan er blitt nydelig restaurert, og at ikke minst Stortingsgata har fått et virkelig løft. Men samtidig med at Karl Johans gate ble ny, forsvant den klassiske handelsstanden fra gata. Hvorfor det?
– Jeg vet ikke om det har noe med estetiseringen å gjøre, kanskje kapitalen bare går mot sentrum. Men det er akkurat som om livet forsvinner idet ting blir fine, og det er et utrolig paradoks, for vi må jo sørge for at ting blir fine.
Friksjon og møtesteder
Erling Dokk Holm, stipendiat i byutvikling og urbanisme, framstod som lidenskapelig tilhenger av bøker og biblioteker – vannhull i informasjonsalderen.
– Biblioteket blir bedre og bedre, selv om det ikke skjer noen ting med biblioteket, for alt rundt blir mer og mer kommersialisert, og det som står stille, blir da på en eller annen måte styrket. Biblioteket er et av de få steder hvor man ser at det flerkulturelle samfunnet fungerer ganske godt. Men halvparten av de som går på bibliotek, låner ikke noe. Hvorfor gjør de ikke det? Er de ikke interessert i bøker? Nei, de trenger biblioteket som et møtested, uten den jevne summingen av espressomaskinen i bakgrunnen. Biblioteket er et ekstremt etterspurt møtested. Samfunnet higer etter det uformelle møtestedet, som kanskje er byens kjerne, sa Dokk Holm og ble en anelse mer teoretisk idet han fokuserte på byens tetthet.
– Tettheten krever en form for konsentrasjon, som umiddelbart skaper friksjon. Et av de største problemene i moderne byplanlegging er at man prøver å begrense friksjonen, slik at folk ikke lenger møtes, med mindre ulykken er ute og de møtes i kollisjonen. I moderne byplanlegging prøver man å øke effektiviteten i trafikkavviklingen, men er det noe vi bør ha, så er det dårligere trafikkavvikling for tregere, mer kompliserte møter, for det er dette som er by. I sentrumsområdene må vi sørge for at ting går langsomt, at det er sosiale prosesser, og at det er fotgjengeren som setter standarden, sa Dokk Holm og kalte Torggata ei fantastisk gate, fordi grønnsakhandlerne der setter varene sine ut i gata, slik at noen blir sure. Der har vi hele tida konflikter mellom brukergrupper. Gata blir et møtested.
Han anbefalte bygging av bibliotek på Vestbanen, hvor kommunikasjonen, tettheten og friksjonen blir høy, hvor folk vil forholde seg til biblioteket.
– Jeg er så glad for at vi snart skal sitte rundt det digitale vannhullet vårt, og vi trenger ikke låne ei eneste bok, men vi skal vite at Oslo før og etter biblioteket, det vil være to helt forskjellige ting.
Møtested: Deichmanske bibliotek.
Vedlegg
- Last ned pdf av foredragetMøtested: En av de siste brune: Galgeberg Corner.