Nyheter
Veier til selvinnsikt
I jakten på gode svar og nyttige hint om hva framtiden kan bringe, har menneskeheten tydd til så mangt. Sentralt i det greske samfunnsliv stod Apollon-tempelet i gamle Delfi, der prestinnen Pythia satt omgitt av bedøvende gasser, på trebeint stol, og hånderte spørsmål av både politisk og personlig karakter. Antagelig måtte de som benyttet oraklets tjenester ut med rundhåndete gaver til templet, men alle besøkende fikk ett gratis tips med på veien: Over døren i prestinnens grotte stod hugget ”Gnothi seavton” – kjenn deg selv.
28. september 2004
Jeg har liten kjennskap til oraklets kvaliteter som konsulent og framtidsforsker, men verdien av selvinnsikt betviles ikke. Den kan opparbeides på mange vis, én viktig vei er historiekunnskap. I høst har det kommet to bøker som begge yter verdifulle bidrag til forståelsen av arkitekter og deres virke – nyttig både for faggruppene selv og omverdenen.
I forbindelse med sitt 75-årsjubileum har NLA utgitt boken ”75 år for landskap og utemiljø – Norske Landskapsarkitekters forening 1929-2004”, forfattet av professor Magne Bruun. Jubileumsskriftet er en bred dokumentasjon av landskapsarkitekters faglige utvikling, profesjonsutøvelse og organisasjonsliv, og leseren kan ikke bli annet enn imponert over hva en liten faggruppe med en liten forening (medlemstallet er i dag ca 500) har evnet å oppnå. Boken gir også interessante innblikk i diskusjoner rundt landskapsarkitekturens identitet, der den ligger i ”skjæringspunktet mellom kunst, naturfag og samfunnsvitenskap”, for å sitere bokens vaskeseddel.
Kvinner i arkitekturen har vært tema for mange publikasjoner, ofte i tilnærmet katalogsform der kvinnelige arkitekter og deres arbeider har blitt presentert. Dette har vært viktige prosjekter, ikke minst med tanke på å synliggjøre kvinnelige utøverne i en mannsdominert bransje. Men boken ”Mindretallets mangfold – kvinner i norsk arkitekturhistorie”, forfattet og professor i kunsthistorie Wenche Findal, er noe annet og først og fremst noe mer. Her settes for første gang norske kvinnelige arkitekter inn i en bred historisk sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. Boken, slik tittelen bærer bud om, tegner et bilde av norske kvinnelige arkitekter som en mangfoldig materie, en gruppe som ikke er mer homogen enn hva mannlige arkitekter er. Findal drøfter også – kanskje mest spennende av alt – om hvorvidt det finnes en kvinnelig arkitektur. For undertegnede var – og er, den tåler godt flere runder på nattbordet – ”Mindretallets mangfold” spennende og givende lesning der både fag og fagutøvere ble oppdaget på nye vis. Herved er anbefalingen avgitt!
I forbindelse med sitt 75-årsjubileum har NLA utgitt boken ”75 år for landskap og utemiljø – Norske Landskapsarkitekters forening 1929-2004”, forfattet av professor Magne Bruun. Jubileumsskriftet er en bred dokumentasjon av landskapsarkitekters faglige utvikling, profesjonsutøvelse og organisasjonsliv, og leseren kan ikke bli annet enn imponert over hva en liten faggruppe med en liten forening (medlemstallet er i dag ca 500) har evnet å oppnå. Boken gir også interessante innblikk i diskusjoner rundt landskapsarkitekturens identitet, der den ligger i ”skjæringspunktet mellom kunst, naturfag og samfunnsvitenskap”, for å sitere bokens vaskeseddel.
Kvinner i arkitekturen har vært tema for mange publikasjoner, ofte i tilnærmet katalogsform der kvinnelige arkitekter og deres arbeider har blitt presentert. Dette har vært viktige prosjekter, ikke minst med tanke på å synliggjøre kvinnelige utøverne i en mannsdominert bransje. Men boken ”Mindretallets mangfold – kvinner i norsk arkitekturhistorie”, forfattet og professor i kunsthistorie Wenche Findal, er noe annet og først og fremst noe mer. Her settes for første gang norske kvinnelige arkitekter inn i en bred historisk sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. Boken, slik tittelen bærer bud om, tegner et bilde av norske kvinnelige arkitekter som en mangfoldig materie, en gruppe som ikke er mer homogen enn hva mannlige arkitekter er. Findal drøfter også – kanskje mest spennende av alt – om hvorvidt det finnes en kvinnelig arkitektur. For undertegnede var – og er, den tåler godt flere runder på nattbordet – ”Mindretallets mangfold” spennende og givende lesning der både fag og fagutøvere ble oppdaget på nye vis. Herved er anbefalingen avgitt!