Arkitektnytt

Inspirasjon til prosjektet kom fra en krokusspiral laget i parken på NLH i 1996, av Ellen Fagerslett og Lars Berge.

Thor Johansen kontaktet institutt for landskapsplanlegging, og kom i kontakt med to landskapsarkitekturstudenter. Planprosessen startet med et møte hvor de ansvarlige fra prosjektet i 1996 fortalte om sine erfaringer. Videre har det vært er tett samarbeid med slottsgartnerne, som kjenner parkens begrensninger.

Resultatet er 200 000 krokus fordelt i ni formpar i en sirkel rundt slottet. Det vil også bli en ettårig beplantning symmetrisk om slottstrappen. Dette er etter ønske fra Dronningen.

Varierende rytme
Unionen mellom Norge og Sverige har vært preget av relasjoner på godt og vondt, med mer eller mindre avstand, og mer eller mindre nærhet. Relasjonene har utviklet seg i ulikt tempo, og med varierende rytme. Det er nettopp denne spenningen mellom to parter som er tatt med i formprosessen. Problemstillingen gjelder ikke bare for Norge og Sverige. Vanskeligheter med å samarbeide ser vi like tydelig i samfunnet rundt oss i dag.

Vi ønsket et enkelt formspråk og tegnet en form med utgangspunkt i Fibionaccis tallrekke. Formen er lettoppfattelig, harmonisk og med snert. Den fungerer i et bølgende landskap, fanger oppmerksomhet, og er samtidig noe nytt uten å provosere.

Formene er plassert sammen to og to. Tanken er at formgruppene skal fungere som en guide i parken rundt slottet, og de er plassert slik at du hele tidene kan se to av dem samtidig. Formene skaper rom seg imellom. Publikum kan derfor gå langs, ved og i vårfloret.

Blomstervalget ble tidlig bestemt til krokus, da det er gode erfaringer med bruk av denne i store feltplantninger rundt om i Europa. Krokus er også benyttet i spiralen fra 1996. Blomsten er lav av vekst og har store blomster i forhold til bladverk. Den blomstrer tidlig om våren før bladene bryter på trærne. Slik unngås store skyggeproblemer. Da krokus er flerårig, får publikum glede av floret i flere år fremover.

Mange var med
Plantedagen ble en vellykket dugnad som også blestet NLH-studentenes Uka i Ås 2004. Alle som ønsket kunne komme og plante løk i slottsparken. Særlig mange eldre og små barn bøyde seg ned på kne for å stikke løk i jorda.

Det er et stort arbeid å sette to kvadratkilometer med løk. For å få til en strukturert planting fikk vi god hjelp av slottsgartnerne, UKA i Ås, studenter fra instituttene for landskapsplanlegging og miljø- og plantevitenskap, samt lærere og elever fra anleggsgartnerlinjen ved de fire videregående skolene Gjennestad, Hvam, Kalnes og Natur.