Arkitektnytt

Varelevering handler om den delen av byutviklingen som ikke er spesielt attraktiv, den som tilhører byens bakside. Jeg ble engasjert av Vegdirektoratet i 2004 som konsulent for utarbeiding av Håndbok 250 «Byen og varetransporten», en veileder for varelevering i by, som nå foreligger i ferdig utgave.

Komplisert bilde
Varelevering er et fenomen byen forsøker å dekke over, late som om ikke eksisterer. Og her er byen representert ved nær sagt alle aktører, fra planleggere, arkitekter, eiendomsutviklere og saksbehandlere til butikkeiere. Ingen er spesielt interessert i å sette av særlig tid, penger eller ressurser for å finne gode løsninger for varelevering.

For en arkitekt er varelevering definitivt ikke det hotteste en kan arbeide med. Til tross for faren for å virke ufiks, inngikk jeg kontrakt med Vegdirektoratet. Lite visste jeg da om IKT-forskrifter, lengde på ølslanger, eller størrelsen på hjulene til jekketrallene og hvor lett de kan kile seg fast i en sprekk i fortauet. Men jeg visste en god del om byen og byrom, om trange gater der det er umulig å innpasse både kantparkering og sykkelfelt, om lange diskusjoner med vegingeniører om høyde på fortauskanter og hvor farlig det er å blande ulike trafikantgrupper. Konflikter mellom gatesalg, uteservering og fotgjengerstrømmer – og hvordan bilen til enhver tid befinner seg innenfor en verden av selvutnevnte krav formulert som toganger stoppsikt, svingradier og feltbredder.

– På tide
Kampen om gata kalles det når mange vil bruke det samme arealet; det som er gitt, rommet mellom alle bygningene. Det rommet som vanskelig kan bli bredere fordi grensa går i husveggen. Og her mellom biler, fotgjengere, gateselgere og gamle damer som hygger seg på bytur – her skal lastebiler og jekketraller finne sin plass.

– Ja, det er søren meg på tide at noen tar tak i det. Det er ganske irriterende å komme syklende og der står det digre biler halvveis inne på fortauet, sier en helt vanlig bybruker.

Opprydding og tilrettelegging for god varelevering skaper bedre byrom. De hardt tilkjempede bilfrie byrommene skal ikke fylles med lastebiler på grunn av at private næringsdrivende ikke løser problemene på egen eiendom. Samtidig vil det alltid foregå varelevering fra gategrunn i bykjernene – varelevering er nødvendig for byens liv.

Oppgave for arkitekter
Hovedspørsmålet er hvorfor du som arkitekt eller landskapsarkitekt skal ta et spesiet ansvar for å finne gode løsninger på et problem som tilsynelatende ordner seg selv. Det er flere innfallsvinkler til temaet varelevering i by. Erfaring viser at man kan komme langt med skiltregulering, samarbeid og samordning, men det vil være behov for å tilpasse og utforme fysiske løsninger for varelevering. Gamle bilder fra Bryggen i Bergen viser hvordan varenes – fiskens – vei fra båten til selger og kjøper faktisk har strukturert byen. Bryggen ligger med front mot sjøen for enkelt å kunne ta imot fiskelasten med vinsj eller trillebår fra båtene på Vågen. Varelevering har gitt byer form, men hvordan gis dagens by form? Og hvem gir form? Dersom arkitekter ikke engasjerer seg i varelevering, vil andre (les for eksempel vegingeniører) gjøre det. Da er faren stor for at overdimensjonerte og monofunksjonelle løsninger tilpasset lastebilen blir svaret. Gatene utarbeides med krav til store vareleveringslommer som ikke har andre bruksmuligheter. Veien frem til en mangfoldig bruk av bygulvet forlenges.

Det er behov for kreativitet og oppfinnsomhet for å finne gode løsninger – her har arkitekten og landskapsarkitekten viktige oppgaver.

Krever kunnskap
I tillegg til kreativitet kreves det kunnskap om varelevering og byens logistikk. Det er trist og kostbart når vakkert utformete byrom har skiferdekke som knuses fordi det ikke hadde tilstrekkelig kjørestyrke. Eller hva med utbyggingsivrige arkitekter som lanserer transformasjon av lager- og havneområder uten tanke for byens logistikk. Byens baksider presses ut av sentrum til fordel for strømlinjeformete boligområder, uten at konsekvensene er godt gjennomtenkt og løst.

Et annet velkjent eksempel er behov for ombygginger fordi varemottak ikke har vært godt nok dimensjonert. I mange tilfeller gjøres det ikke nødvendige endringer, og sjåførene må ta belastningen som dårlig utforming medfører. Eksemplene er mange på dårlige løsninger – de gode eksemplene er det dessverre færre av.

Det er ingen klare svar eller oppskrifter for hvordan varelevering skal løses i byen. Vegdirektoratets håndbok bidrar med grunnlagskunnskap og forslag til løsninger og metodikk. Den tar for seg tema som er viktige å kjenne til i forbindelse med varelevering i byer og tettsteder.

Veileder
Håndbok 250 «Byen og varetransporten» er delt i to hoveddeler. Del 1 omtaler varelevering i praksis, og gir informasjon om hvordan varelevering foregår og problemer vareleverandørene opplever. Dette kan gi nyttig bakgrunnskunnskap om varedistribusjon. Del 1 gir også bakgrunn og erfaringstall som kan være til nytte ved beregning av omfanget av varelevering. Del 2 er håndbokens hoveddel. Den er delt inn etter en kombinasjon av plannivå og geografisk nivå, kalt – byen, gaten og varemottaket. I del 2 gis også en oversikt over lovgrunnlaget. Under «byen» gis det råd ved transport- og arealplanlegging, kommunedelplaner, strategiske planer med mer. Under «gaten» gis det råd ved reguleringsplanlegging, gateutforming og forvaltning. Under «varemottaket» gis det råd og mål for utforming av losseplass og varemottak i bygning og på privat område, og råd ved byggesaksbehandling.