Arkitektnytt

Ifølge en rapport fra konsernet Protan, som blant annet leverer løsninger for tak og membraner, har en av tre næringseiendommer vært utsatt for overvannskader som følge av ekstremvær i løpet av de tre siste årene. De har også funnet at seks av ti fagfolk opplever overvann som et økende problem. Og enkelte selskap rapporterer at overvannskader som følge av ekstremvær koster dem inntil 50 millioner kroner i året, gjennomsnittet ligger på 2,5 millioner kroner.

 

Firmaet inviterte i forrige uke til frokost møte og debatt, som også ble strømmet på nett, i forbindelse med overvannsrapporten.

 

Arkitekten først

Administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Egil Skavang, startet sitt debattinnlegg med å fastslå at:

 

– Arkitekten er tidligst ute i forhold til å ta grep og finne løsninger både i planprosessene hvor det tas helt avgjørende valg i forhold til hvordan områder skal organiseres.

 

Skavang slår et slag for grønne tak, men minner om at også plassering av bygg og infrastruktur er et grunnpremiss for god overvannshåndtering. Da er arkitekten viktig, og lokale myndigheter må ha gode kunnskaper og legge forutsetninger til rette for å legge til rette, mener han.

 

Skavang mener det må være utviklingsrom for nye løsninger i prosjektene, og at gamle metoder ikke lenger er tilstrekkelige. Han er derfor kritisk til at kommunene anskaffer arkitekter basert på det de har gjort tidligere.

 

– Det tillater ikke rom for innovasjon, sier direktøren.

 

Bredt samarbeid og innsats i tidligfase, kombinert med oppdatering av lover og regler er resepten Skavang foreskriver. 

 

Hemmelige tjenester opp i lyset

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder for energi og miljøkomiteen på Stortinget, oppfordret til å se det som er oppå bakken i sammenheng med det som er nede i bakken.

 

– Vann og avløp har vært de hemmelige tjenestene i kommunene, nå må de opp på bakken. Og det må lages gode planer, sa Elvestuen.

 

Venstrepolitikeren mener kommunene må sitte i førersetet i arbeidet med overvannshåndtering. Så skal politikerne på Stortinget passe på at kommunene har de virkemidlene som trengs, lovet han.

 

Han imnnet om at kommunene allerede har den makten de trenger for å stille de nødvendige kravene i nye planer.  

 

– Ingen går i fakkeltog for avløpsnettet

Kim Paus har doktorgrad med fokus på overvannsproblematikk, og ga en introduksjon om møtets tematikk.

 

Paus mener at flere må engasjere seg i problemene med håndtering av vannresursser. Han er særlig opptatt av at problemet med overvann øker i takt med fortettingen fordi arealet med harde flater, som tak og asfalterte områder dekker stadig større områder.

 

– Dessuten legger fortettingen et større press på avløpsnettet, og vi vet at avløpsnettet er i dårlig forfatning, sa han.

 

Han minnet om at klimaforskerne er sikrere enn noen gang på klimaendringene, og at det betyr mer nedbør for oss her i Norge.

 

Tre framtidsscenarioer

Bedre overvannshåndtering er i tillegg viktig fordi overløpsutslipp og lekkasjer fra avløpsnettet bidrar til å forringe vannkvaliteten, forklarte Paus.

 

– Overvann fra tette områder er ofte forurenset, og bidrar til å senke vannkvaliteten.

 

Paus mener vi har tre alternativer for å sikre vannressursene for framtiden: vi fortsetter som før og erkjenner økte utgifter som følge av oversvømmelser og vannskader; vi oppgraderer hele ledningsnettet og øker dimensjonene for å imøtekomme behovet eller: vi endrer måten å tenke på, og lærer av naturen.

 

 

Kun det siste alternativet er bærekraftig, ifølge Paus.

– Man må se hvordan naturen fordrøyer og infiltrerer og har åpne vannkanaler. Så må man overføre disse prinsippene inn i byene, sa han.

 

Paus mener et paradigmeskifte i håndteringen av overvann må føre til at man ser vannet som en ressurs i byene. Sørger vi for for lokal håndtering av regn og avrenning ved kilden i byene, blir byene grønne og blå i stedet for triste og grå, poengterte han.

 

Paus pekte på følgende tiltak for en framtidsrettet overvannshåndtering:

• Grønne eller blå tak
• Regnbed
• Oversvømmelsesarealer som har en annen funksjon til daglig, men som kan oversvømmes ved behov.
• Gjenåpnede vassdrag som flomveier gjennom byen.