Vannarkitektur
Er vannarkitektur en bærbar og rent nødvendig løsning for framtiden? Mens den globale oppvarmingens effekter blir mer påtrengende, og katastrofeoversvømminger blir mer vanlige, har spørsmålet om hvordan dette skal håndteres innen arkitektur og planlegging, blitt stadig mer prekært.
Katastrofeoversvømmelser har bare under de siste tolv måneder rammet bl.a. Vietnam, Bangladesh, Mexico, Australia og Storbritannia. Sistnevnte har blitt rammet flere ganger de senere år, og visse områder ved elver og kystlinje anses nå så truede at hus lokalisert der ikke lenger får boligforsikring.
En utredningsgruppe nedsatt av den britiske regjering leverte i fjor en rapport der oversvømmelsestrusselen bedømmes like stor som trusselen om terrorisme mot nasjonens sikkerhet. Det har kommet mange rapporter om overhengende og framtidige oversvømmelsestrusler i Storbritannia, men dette har verken fått statsmakt eller kommuneplanleggere til å reagere nevneverdig.
Under ekspansjonen av London østover planlegger man å bygge 250 000 bosteder i Thames Gateway, hvorav hele 91 prosent kommer til å ligge på oversvømmelsesbanker som risikerer å ligge under vann om alle riskvariabler slår til. Dette synes ikke å uroe sjefen for Thames Gateway London Partnership, som nylig uttalte: «En eller annen gang kan det komme en enorm katastrofe som setter fart på oss alle sammen.» Og hans råd når katastrofen kommer, er: «Alle burde kjøpe seg en båt.» Men selv om man på planleggingshold har vanskelig for å forholde seg til et framtidig mer vannutsatt landskap, har problemet ledet til framkomsten av «vannarkitektur» eller «amfibisk arkitektur».
Vannarkitektur i Nederland
Størst omfang har vannarkitekturen ikke overraskende fått i Nederland, der store deler av landoverflaten er erobret fra havet. Blant pionerene er Herman Hertzberger, som på åttitallet begynte å skissere ulike typer flytende hus. Første utkast til et hus var klar i 1986, med en base av skumfylt betong. Hertzberger utviklet prosjektet, og i 2002 ble hans første flytende hus ferdigstilt i Middelburg. Det er en stål- og glassvilla med panoramavinduer og terrasser. Konstruksjonen er basert på teknologi fra oljeplattformer, og huset hviler på en heksagonstruktur av ståltuber. Det er også utstyrt med to ratt slik at eierne kan vende huset mot solen. Villaen er av luksustypen, en markering fra Hertz-berger om at et hus på vannet ikke behøver å se ut som en tradisjonell husbåt.
Kontoret hans har igjen gitt seg i kast med amfibisk arkitektur, og innen kort tid innledes byggingen av 30 nye amfibiske hus i Middelburg. Disse er derimot ikke luksusvillaer. Man har klart å kutte ned kostnadene kraftig, og de nye husene består av mindre familiebosteder, plassert som et villakvartal på vann for å styrke fellesskapsfølelsen.
Hertzberger etterfølges av en yngre generasjon nederlandske navn, blant andre Koen Olthuis, som betraktes som internasjonalt ledende innen feltet. Olthuis’ kontor, Waterstudio, driver kun med amfibisk arkitektur. Som Olthuis ser det, handler det om grunnleggende å forandre forholdet mellom arkitektur og vann. – Det handler om å endre innstillinger. Nederlendernes innstilling til vann bærer preg av at to tredeler av landet ligger under havnivå og har blitt gjenvunnet ved hjelp av demninger og flodbarrierer. Utfordringen ligger da i hva som skjer om vannet ikke lenger er noe vi jobber mot, men noe vi jobber med? Jeg bruker å påpeke for folk at det sikreste stedet man kan befinne seg ved en oversvømmelse, faktisk er på vannet, i et hus som følger vannivået.
Fra små til store prosjekter
Waterstudios har hittil bygd 25 flytende hus. De mer standardiserte av dem retter seg mot folk med gjennomsnittsinntekt, og koster i følge Olthuis det sammet som et hus på land. «Vannvillaene», som han kaller dem, flyter takket være en tom betongkasse i bunnen, som kan brukes som kjeller. – Huset er fortøyd i påler nedsenket i vannbunnen, og huset følger vannivået. El- og vanntilførsel ledes til huset gjennom fleksible rør. Waterstudios gjennomførte prosjekt har hittil vært relativt enkle, men betydelig større prosjekt er i gang. – Vi har innledet et prosjekt utenfor Amsterdam med treetasjes hus som hviler på en enorm plattform. De er beregnet til å kunne ta biler. Jo større man bygger, desto lettere blir det ettersom det da også blir mer stabilt. Waterstudio har også flere prosjekt på gang i Dubai. – Vi jobber med et slags flytende strandhus, en flytende terminal for luksusbåter, et hundre meter høyt tårn som roterer på vannet, og en flytende moské. Disse bygningene viser hva som er mulig om man tenker i nye retninger. Amfibisk arkitektur kan totalt forandre våre byer.
Flere store byggeboliglag har begynt å vise interesse for amfibisk arkitektur, blant annet Dura Vermeer, som har bygd en klynge bestående av 48 amfibiske hus i Maasbommel ved elven Maas. De er tegnet av det Amsterdam-baserte kontoret Factor Architecten. Husene hviler på pongtonger av betong, som ligger på fester rett over vannflaten ved lavvann, men som følger dem opp langs påler ved høyvann.
Ikke alle er like entusiastiske
Langt fra alle deler Olthuis entusiasme. Flere arkitekter i Nederland har avfeid den amfibiske arkitekturen som løsning, ettersom man anser at klynger på rundt 50 hus på det meste kan betraktes som marginalt, ja som en dråpe i havet sett i forhold til det totale boligbehovet. Mange mistror også at det lar seg løse med fungerende infrastruktur. Det er én ting å ha 50 hus ved en strandkant, med el- og vanntilførsel via kabler, men det er noe annet når man snakker om amfibiske byer eller bydeler med over tusentalls hus. Selv om flere kommuner har innledet slike prosjekt, har man fra statlig hold valgt å imøtekomme trusselen fra den globale oppvarmingen med å innlede et 15-årsprogram, med det formål å kjøpe opp land i utsatte områder og bevare dem som oversvømmelsesland.
Oversvømmelsessikkert landskap
I Storbritannia er det ikke alle som nøyer seg med å «skaffe seg båt». Robert Barker ved arkitektkontoret Baca jobber med et pilotprosjekt på 15–20 millioner euro, som skal stå ferdig i 2009. Prosjektets hensikt er å demonstrere hvordan et oversvømmelsessikkert landskap kan se ut. – Vi har sammenført flere ulike løsninger i prosjektet, sier Barker. – Vi har utviklet tre ulike hustyper. Det første er flytende husenheter til å plasseres ved strandkanten. Lengre inn i landet kommer vi til å oppføre amfibiske hus plassert i tørrdokker på bakken, og høyere over havnivå vil vi oppføre hus som tåler tilfeldige oversvømmelser. Til slutt kommer landskapet til å forsynes med kanaler der oversvømmelsesvannet kan renne vekk fra bebyggelsen. Bacas prosjekt utføres i Nederland på oppdrag av Planleggingsdepartementet.
