Arkitektnytt

– Vi står overfor to store utfordringer, sier fagansvarlig for avløpshåndtering i vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, Marit Aase. – Havnivået forventes å stige med rundt 70 centimeter de neste 100 årene, og dette gjør at vi må gjøre tilpasninger på den lavtliggende delen av avløpsnettet vårt for å unngå overløpsproblemer.

I tillegg forventer Bergen økte nedbørsmengder og -intensitet i høst- og vintermånedene. For å redusere risikoen for flom, er strategier for bærekraftig håndtering av overvann nå for første gang på fem år implementert i kommuneplanens arealdel. Planen gir retningslinjer for alle nye utbygginger i kommunen allerede fra reguleringssøknadsnivå.

Europeiske overflodsbyer

Bergen er ikke alene om å stå overfor slike utfordringer i Europa. Som en av fem byer er Bergen nå med i et prosjekt støttet av EU, MARE – Managing Adaptive Reponses to changing flood risks in the North Sea Region.

– Det vi bygger nå, skal fungere i 100 år fremover, sier Magnar Sekse, som er fagdirektør for vann- og avløpsetaten i Bergen. Han representerer byen i MARE-prosjektet, som skal bidra til at fem nordsjøbyer gjennom lokale mål og tiltak skal redusere virkningen av klimaendringene.

Et annet hovedmål for prosjektet er å få frem «best practice»-løsninger for forvaltning av flomrisiko lokalt. Løsninger og erfaringer skal gjøres kjent, slik at andre byer med tilsvarende problemer kan dra nytte av dem.

Demonstrasjonsprosjekt

Haukåsvassdraget i Åsane i Bergen er et av demonstrasjonsprosjektene som er innlemmet i både i MARE og i Framtidens byer. Området er småkupert, med flere mindre nedbørfelt. Frem til begynnelsen av 1900-tallet bestod det av myrer, som siden er drenert, kanalisert og dyrket opp. Vassdraget fungerer i dag som et stort fordrøyningsmagasin i flomsituasjoner. Området står overfor store utbygginger, og håndtering av overvann og ivaretakelse av vassdraget i Åsane legges til grunn allerede i første fase av forhandlingene med utbyggerne, ved reguleringssøknad.

I Haukåsvassdraget finner man  i tillegg den sjeldne og nå fredede ferskvannsmuslingen. Den er svært sårbar for variasjon og dårlig vannkvalitet. Muslingens overlevelse fungerer derfor som en helt tydelig indikator på vannkvaliteten.

Overvann som ressurs

Ved utbygging av nye felt er det nå et krav at naturlig avrenning fra feltet ikke skal endres. For å sikre drenering, fokuserer man på å opprettholde grønne områder med utette flater, bekkefar og elver. Hovedvassdrag skal inngå som en del av grøntstrukturen i området og ikke bebygges, og alt overflatevann i området dreneres ut gjennom dette systemet. Det bygges også fordrøyningsbasseng som skal håndtere overvannet lokalt.

Marit Aase forklarer at den helhetlige overvannshåndteringen er viktig for å ivareta følgende forhold: sikkerhet for innbyggerne (liv, helse, økonomi), sikre at flommer ledes i flomveier utenom bebyggelse slik at de gjør minst mulig skade, se til at flomutsatte områder ikke bebygges, sikre en best mulig vannkvalitet for overvann (grunnvann, vassdrag, sjøer), redusere overløpsdriften fra avløpssystemet, ivareta vegetasjonsområder innenfor urbane områder, sikre god bruk av vannveier ved utforming av nye urbane områder og unngå bekkelukkinger.

I Norge har det lenge vært tradisjon for å legge drenering i rør, noe som gir liten fleksibilitet i håndtering av overvann. I Bergen kommune er man opptatt av at overvannet er en ressurs. Bergen kommunes norm for håndtering av overvann legger derfor til grunn at slike løsninger som planlegges i Haukåsvassdraget, skal være førstevalg i Bergen.