Arkitektnytt

Det er ikke så mange år siden at undertegnede, som andre, hadde en vanskelig jobb med å sette sammen lysbildeforedrag med eksempler på bærekraftig arkitektur som også kunne tilfredsstille de mest kresne fagfellene, nemlig arkitekter. For mange av de første generasjoners miljøbygg viste sine nye ideer i nokså sjaber drakt. Eller i drakt som modernister tåler dårlig, så som antroposofisk eller organisk inspirert formgivning. Andre var ingeniørmessig sett meget innovative, men så rett og slett kjedelige ut. Denne boka viser at mange av Europas beste arkitekter nå har engasjert seg grundig i bærekraft og miljøriktig design.

På den andre siden er det tragisk at arkitekter kan være så opptatte av det visuelle at de snur seg unna bare de ser en bygning eller et boligområde som estetisk sett ikke faller dem i smak, selv om prosjektet faktisk har svært mye de kunne lære av. Så kunne de dra tilbake til sine egne kontorer og tegne noe som er både miljøvennlig og et hakk vakrere.

Dominique Gauzin-Müller er selv arkitekt og nyter stadig voksende respekt rundt om i Europa for sitt forfatterskap. Her presenteres et flott utvalg av 29 prosjekter – seks av urbanisme og 23 bygg, for det meste mellomstore bygg som leilighetskomplekser, kontorer og skoler. Hun har altså bevisst holdt seg unna både de små økoboligene, og megaprosjektene (som ofte, slik hun selv poengterer, har meget tvilsomme miljømeritter tross de store arkitektnavn som står bak). Hennes poeng, forresten i likhet med undertegnedes gjennom seks år som NABU-leder, har vært å overbevise arkitekter flest om at dette er noe som ikke bare er viktig, men også kan være vakkert. Hun vet at de radikale, om enn klossete forsøksprosjektene er kjempeviktige for utviklingen, og at slike må fremdyrkes, men at vi også må overbevise de som har fordommer, at bærekrafttankegangen fører til spennende arkitektur.

Boka går ikke for mye inn på tekniske detaljer, men forklarer på en klar måte hvordan bygningene fungerer, og synliggjør så vel de økologiske som de økonomiske og sosiale bærekraftmål som fremdyrkes. Bildene akkompagneres av plan- og konstruksjonstegninger. Prosjektene spenner fra Italia i syd via de østerrikske passivhus til Finland i nord. Noen er kjente, men det er flere overraskelser.

Hun omtaler forskjellige tendenser, fra low-tech til high-tech, humanismen og minimalismen, samt ulike strategier og utviklingsprogrammer rundt om i Europa, og gir dermed en nyttig referanseramme for den foreløpig lunkne innsats her i Norge. Eksempler fra seks byer med byøkologi i stor skala gir viktig innsikt i fordelene ved integrering av de ulike bærekraftmålene i en større urbanistisk sammenheng.

Og boka hennes har en viktig kvalitet til. I disse dager florerer det av arkitekturbøker med miljø- eller bærekraftfanen, mange signert av kjente stjernenavn. Men disse har svært varierende kvalitet. Arkitektur som, med andre ord, ofte bare erstatter bærekraft med estetikk, i stedet for å integrere disse. Omhyllet av grønn, men tåkete og vitenskapelig sett helt uholdbar retorikk. Det er ofte tydelig at forfatterne ikke har mye peiling på naturen, energifysikk, bygningsmaterialenes økologi eller andre bærekrafttemaer. Dette er ikke tilfellet her. Bildene er fine, de, men om en skal forstå bærekraftig design, må tekstene i boka leses – særlig innledningsdelene, som gir en kort, men nøktern og usedvanlig godt dekkende oversikt over temafeltet. Jeg kan garantere helt og holdent for tekstens faglig kvalitet i denne boka.