Utopienes renessanse
De senere årene har interessen for 60- og 70-tallets radikale arkitektur vært stadig økende, og mange av de ideer som i sin samtid ble betraktet som sinnsvake, urealiserbare og omveltende, har fått ny relevans i vår tid – både som prosjekter og debattinnlegg.
På FRAC-Centre i Orléans vises nå utstillingen “Ant Farm Redux”. Ant Farm ble grunnlagt i 1968 i San Fransisco av Doug Michels og Chip Lord, og snart vokste den radikale gruppen til et kollektiv. Ant Farm var påvirket av bl.a. Buckminster Fuller, Archigram, Paolo Soleri, nomadenes livstil og performance-kunst. Ant Farm betegnet seg selv som “underground”-arkitekter og så likheter mellom seg selv og maur – derav navnet.
Sentralt i Ant Farms arbeider stod kritikk av forbrukersamfunnet, mediaindustrien og arkitekturetablissementet. Et prosjekt kunne bestå av en struktur, en installasjon, eller en performance. I 1969 sendte “Electronic Oasis” til biennalen i Paris, en “time capsuele” med innhold fra NASAs Apollo-program. De arbeidet mye med oppblåsbare strukturer, en protest mot brutalismen som var rådende i USA. De dro fra universitet til universitet for å oppføre disse strukturene, noe som avfødte en rekke spontane happenings.
I 1972 bygde de “House of The Century”, fullstendig designet utfra organiske former. To år senere fikk Ant Farm internasjonal oppmerksomhet for “Cadillac Ranch”, ti Cadillac-biler stukket ned i jorda Route 66. Ant Farm vendte i sine prosjekt gang på gang tilbake kritikk av USAs bil- og mediakultur. I “Media Burn” slo de så å si to fluer i en smekk da de lot en bil krasje inn i en vegg av TV-apparater.
Ant Farm ble oppløst i 1978, da deres studio brant ned.
“Ant Farm Redux” vises t.o.m. 23 desember. Mer informasjon på FRACs hjemmesider.
