Arkitektnytt

Emner var bruksmuligheter for solenergi, teknikk og integrasjon i bygninger samt økonomiske og politiske aspekter i den norske og internasjonale konteksten.

Solenergidagen var et ledd i European Solar Days 2008 og ble organisert av Norsk solenergiforening i samarbeid med OREEC. Mer enn 150 deltakere var til stede. Foreningens generalsekretær Jo Gjessing åpnet dagen. Formålet til solenergiforeningen, etablert i 1981, er å være et fagnettverk for kunnskap og informasjon om solenergi i Norge.

Øystein Dahle (World Watch Institute/Cicero) beskrev verdens energisituasjon og idégrunnlaget for bærekraftig utvikling. Den økologiske kapasiteten til Jorden er utilstrekkelig for å holde det vestlige samfunnet i hevd. Ny teknologi bør utvikles og forbrukerkulturen bør endres innen en tidsramme på 10 til 20 år. Tilgjengelig kunnskap bør organiseres.

Ifølge Erik Sauar (REC) er solcelle­markedet best i områder med en høy strømpris. CO2-avgifter og stigende energipriser stimulerer etterspørsel etter solenergi. Produktutviklingen styres med lønnsomhetsanalyser. Det er økende fremgang i teknologier for tynn trådsaging, tynn film, konsentratorer og solceller på glass.

Uwe Trenkner (European Solar Thermal Industry Federation, ESTIF) skisserte teknologiutvikling og marked av soltermiske anlegg. Markedet er særdeles avhengig av bevissthet og en generelt positiv innstilling til solenergi; kostnad er ikke hovedspørsmål. Demonstrasjonsprosjekter og forsøk virker derfor stimulerende.

Solenergi er en desentralisert energikilde. Bygninger står for 40 prosent av energiforbruket. Oppvarming og varmtvannsbereding utgjør en stor del av dette. Bygningsintegrert sol­energi er lønnsom. Bedre integrasjon i bygningshuden er en aktuell tendens. Anlegg for solenergi er ennå investeringsintensive, men den finansielle tilbakebetalingstiden har gått ned mye og energitilbakebetalingstiden går ned raskt.

FoU av tredje generasjons solceller ble presentert av Erik Stensrud Marstein (IFE). Solceller er bygget opp i lag. Virkningsgraden kan bli høyere ved å optimalisere strømmen mellom disse lagene, slik at absorpsjon av sollys blir maksimal. Forskningsprosessen er rettet spesielt mot utvikling av multi junction solceller.

Sluttbrukeren etterspør tjenester og komfort, beskrev professor John Rekstad (UiO). En enebolig kan produsere ca. 7500 kWh solvarme i år. Utviklingen av solfangere retter seg bl.a. mot alternative, mer økonomiske materialer. Et eksempel på dette er polymer solfangere med temperaturbegrensning som garanterer stabil drift.

Studenter fra UiO Øystein Soteland og Henning Ødemark presenterte sitt prosjekt for solfangeranlegg for både oppvarming og kjøling. Anlegget bruker nattutstråling fra takmonterte kollektorer. Dette fungerer spesielt bra når det ikke er overskyet. Prosjektet inkluderer utvikling av beregningsprogram Cooldat.

Bjørn Larsen, styreleder i sol­energiforeningen, viste eksempler på solenergi integrert i bygninger. I naturen finnes det eksempler på strukturer som tar hensyn til orientering mot solen. Bygninger med høy varmetreghet holder innetemperaturen lav om dagen og gir varme tilbake om natten. Når solfangere plasseres vertikalt, øker kapasitet vår og høst; perioden med tilleggsoppvarming blir dermed redusert. Solvarme kan dekke omtrent 50 prosent av oppvarmingsbehovet.

Tomas Persson (Högskolan i Dalarna) har presentert FoU på oppvarmingsanlegg med en kombinasjon av solenergi og bioenergi. Det er en CO2-nøytral oppvarmingsform; tre pellets kan brukes som brensel.

Magnus Killingland (Multiconsult) beskrev energimerking av boliger. Bygningsenergidirektivet er rettet mot reduksjon av primærenergibehovet og av CO2-utslippet relatert til byggesektoren. Det er forskjellige energiberegningsmetoder i de europeiske land.

Per Harbø og Helga Kristiansen beskrev Oslo lufthavns terminal 2 som eksempel på et stort utbyggingsprosjekt hvor rene energikilder kan brukes. Det er behov for gode leverandører og konkrete tiltak. Energisparende løsninger, nye produkter og tverrfaglig samarbeid bør stimuleres. Et tenkbart eksempel er solenergi integrert i flyoppstillingsplasser og taksebaner.

Aktører i solenergibransjen kan få støtte. Energi og miljø er en av de fem satsingsområder fra Innovasjon Norge, fortalte Line Amlund Hagen. Blant de støttete prosjektene er matchmaking for bedrifter på All Energy ’08 og oppstart av Norsk Solkraft og Norsun.

Arne Råheim fra OREEC mener at den offentlige sektoren må spille en større rolle. OREEC hjelper bedriften i regionen å starte og å utvikle nye ideer – for eksempel utvikling av hydrogen som energibærer. OREEC organiserer seminarer, bistår bedrifter med å finne kompetanser som de har behov for, stimulerer samarbeid, kommersialisering og internasjonalisering. Organisasjonen er knyttet til Kunnskapsbyen Lillestrøm.

I paneldebatten stilte Bente Haukland Næss (solenergiforeningen) spørsmål til Kjetil Solvik Olsen (FrP), Erik Sauar (REC), John Rekstad (UiO/Aventa) og Dag Høystad (Naturvernforbundet). Konklusjonen fra debatten var at det trengs en best mulig energibalanse, skaping av impulser i sluttbrukermarkedet og en økt bevissthet omkring solenergi som en tilrettelagt energikilde. Tilskuddsordningen fra Enova for bruk av rene energikilder kan bidra til å stimulere markedet for solenergi.

Solenergi er en bærekraftig og uutømmelig energikilde. Bruk av solenergi er CO2-nøytral. Teknologi i forbindelse med solfangere og solceller er høyt utviklet; solenergi er nå et lønnsomt alternativ til fossile brensel for mange formål. Solenergibransjen gir gode utviklingsmuligheter for norsk industri både i innland og utland. Det trengs mer politisk støtte, mer bevissthet ved forbruker og bedre faglig opplæring.

Informasjon finnes på websider: www.solenergi.no, www.oreec.no og www.solardays.eu.