Arkitektnytt

Arkitekt Evdokia Karamitzia er en av Ratios 42 arkitekter. Hun er gresk og har jobbet på det oslobaserte kontoret i snart to år. Hit kom hun etter masterstudier ved AHO, etter at en venn og nåværende kollega hyret henne til en modellbyggerjobb. Etterpå ble hun rekruttert til en to måneder lang prosjekt-stilling, og deretter fikk hun fast jobb. 

Karamitzia er en av stadig flere utenlandske arkitekter i Norge. Hvor mange de er, er vanskelig å angi nøyaktig. Det finnes ikke tall som gjelder bare arbeidsinnvandrete arkitekter i norsk statistikk. Men det finnes tall som omfatter arkitektbransjen mer generelt, og de viser tydelig at antall arbeidsinnvandrere har økt betraktelig de siste sju-åtte årene. 

Statistisk sentralbyrå har tall som skiller ut «arkitektvirksomhet, teknisk konsulent-virksomhet og teknisk prøving og analyse». Tallene viser en økning på rundt 70 prosent for antall arkitekter med nordisk eller europeisk bakgrunn i Norge siden 2008. Fra Øst-Europa er økningen på 100 prosent, det vil si en dobling på seks år. Antall selvstendig næringsdrivende i gruppen fra Vest-Europa har gått fra ingen i 2008 til 86 i 2014. 

Serbia, Polen og Litauen ligger øverst på statistikken for godkjente arkitektutdanninger, viser tall fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Men tallene kan være misvisende. Oppfatningen av at man må ha Nokut-godkjenning, varierer nemlig fra land til land. I Serbia, Polen og Litauen er yrket regulert, derfor vil arkitekter herfra tro de må søke godkjennelse før de reiser ut. I Danmark kjenner man til norske forhold, og kun et fåtall søker Nokut-godkjennelse. 

Drastisk økning

Sverre Svendsen er daglig leder i Ratio arkitekter og har åtte nasjonaliteter i staben. Han mener flernasjonalitet gir kontoret et godt faglig utgangspunkt. Foto: Ingebjørg Semb

Ratio arkitekter i Oslo har rundt 20 prosent arkitekter med annet opprinnelsesland enn Norge. De melder også om at antallet søknader fra utlandet har økt drastisk de siste årene.

– Jeg vil tro det kommer tre-fire søknader i uka i snitt, sier daglig leder Sverre Svendsen. 

– Er det noen land som peker seg ut? 

– Det er mye dansker, men også østeuropeere. Ja, og så utmerker Spania og Portugal seg. Det har de gjort en del år nå, sier han. 

Svendsen tror først og fremst at pågangen har med konjunkturer å gjøre. Men han har også en teori om at Norge oppfattes som et land med høy arkitekturproduksjon. 

– Det ser vi også på antall forespørsler om å inngå samarbeid med kontor fra ulike europeiske land. Dessuten tror jeg arkitekter fra Sør- og Øst-Europa tenker på seg selv som internasjonalt baserte, at hele verden er deres arbeidsmarked, sier Svendsen. 

Trives godt

Akkurat nå jobber Evdokia Karamitzia med en reguleringsplan for et område nær Lillestrøm, og har tidligere vært involvert i nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø og nytt kontorbygg for Brønnøysundregisteret. 

Som utvekslingsstudent i Barcelona kom hun i kontakt med nordiske arkitekter og gjennom dem ble hun interessert i den nordiske arkitekturen. Karamitzia har alltid vært opptatt både av arkitektur og politikk, og i lys av det mener hun Skandinavia er en helt spesiell og interessant del av verden. 

– Norske arkitekter har en kreativ og følsom holdning til faget. De har en sensitivitet som er vanskelig å finne ellers i Europa, som jeg setter veldig stor pris på. Kanskje fordi jeg kan identifisere meg med den, sier arkitekten. 

– Er du fornøyd med arbeidsbetingelsene, som lønn og arbeidstid? 

– Ja, veldig. Jeg vet at det er en lang tradisjon å ha høye standarder i arbeidslivet i Norge. Dere er veldig bevisste på rettighetene deres, uten at dette betyr at dere er engasjert aktivt i politikk eller har veldig klare meninger om hvor dere hører hjemme politisk. 

– Norge er strukturert

– Hva er annerledes med å være arkitekt i Norge i forhold til i Hellas? 

– Arkitektene pleier å være ganske like over hele verden, synes jeg, svartkledde mennesker med rart hår og briller, som hører på spesiell musikk og klager over klientene. Så jeg synes det er ganske enkelt å samarbeide med andre nasjonaliteter. Samtidig er jobben påvirket av andre faktorer som er veldig stedstilknyttet, og Norge og Hellas er ikke akkurat like. Klima, materialbruk, historie, mentalitet og hvordan samfunnet og økonomien er organisert, er veldig forskjellig. I Hellas er man vant til at planene ikke helt fullføres, avtaler følges kanskje ikke, og reglene er ikke like for alle. I Norge ting er veldig strukturert, det er veldig lett å planlegge, forteller arkitekten. 

Lærte seg språket med en gang

Fordi hun bestemte seg for å reise til Norge tidlig, undersøkte hun hva som måtte til for å få jobb her. Det så ut til at språket var det viktigste hun måtte lære. 

– Å søke noe norskkurs var en av de første tingene jeg gjorde da jeg flyttet til Oslo, selv om masteren ved AHO var på engelsk, og man kan klare seg godt uten norsk. Jeg ville forstå hva de som sitter ved siden av meg snakket om, forstå forelesninger og presentasjoner. Og det viktigste, jeg ville ikke tvinge andre til å ikke snakke sitt morsmål på grunn av meg. Norsk grammatikk og struktur er ikke så vanskelig, det er lydene og uttalen som er veldig krevende. 

Bra miks

Antallet nasjonaliteter i Ratio er høyt. Kontoret har arkitekter fra Hellas, Storbritannia, Spania, Tyskland, Sverige, Polen, Danmark og Vietnam. 

– Miksen er bra, mener Sverre Svendsen. 

– Vi føler oss veldig bekvemme med sammensetningen. Et internasjonalt miljø gir god bredde på innfallsvinkler, erfarings- og utdanningsbakgrunn. Det gir varierte innspill og friske blikk utenfra. Dessuten gir det oss en orientering utover, mot det som skjer i andre land. 

Ratio opererer med lønnsstige, så lønns-forskjeller er kun basert på ansiennitet. Opprinnelsesland har ikke noe å si for lønnsnivået.

Sør-Europa dominerer

Asplan Viak har rundt ti prosent utenlandske medarbeidere blant sine 146 arkitekter og landskapsarkitekter. Antallet utenlandske søkere er også høyt. - Nå er minst halvparten av søkermassen fra andre europeiske land, sier forretningsutvikler Trine Sylten. Foto: Asplan Viak

Asplan Viak har rundt ti prosent utenlandske medarbeidere blant sine 146 arkitekter og landskapsarkitekter. Landene som er representert er Chile, Tyskland, USA, Danmark, Island, Italia, Spania og Sverige. 

Trine Sylten er fag- og forretningsutvikler i arkitektavdelingen i det rådgivende ingeniør-og arkitektfirmaet. Hun forteller om en markant økning i antall søkere fra utlandet de siste fem-seks årene. 

– Nå er minst halvparten av søkermassen fra andre europeiske land, sier hun. 

Mens det kom mange søknader fra Polen og Tyskland for noen år siden, er det sør-europeiske land som dominerer søkerbunkene i dag. 

– Det har av og til føltes som om vi har hele finanskrisa i EU i fanget, sier Sylten. 

Høyere terskel

Andelen utenlandske arkitekter tilsvarer ikke antall utenlandske søkere, sier hun. 

For Asplan Viak er det viktig å kunne tilby en jobb som gir sikkerhet og langsiktighet. Det er sjelden de ansetter utenlandske arkitekter i prosjektstillinger, fordi det ofte finnes dyktige norske søkere som kan språket og regelverket, opplyser Sylten. 

– Det forplikter å hente en arkitekt fra utlandet som kanskje tar med seg familien og flytter hele sin tilværelse hit. Terskelen blir høyere, forklarer hun. 

– Hva tilfører det fagmiljøet å ha et visst antall utenlandske arbeidstakere? 

– Hvilke institusjoner de er utdannet ved, er viktigere enn hvilket land de kommer fra. Et eksempel kan være at tysk arkitektutdanning gir høy kompetanse på teknisk detaljprosjekt-ering. Det er i alle fall vår erfaring, sier Sylten.

Skulle gjerne hatt flere

– I et mangfoldsperspektiv skulle vi gjerne ønsket oss enda flere land representert i arkitektstaben, understreker arkitekten. 

Søkerne blir vurdert ut fra om de har den kompetansen Asplan Viak er ute etter i de spesifikke rekrutteringsprosessene. 

– Blant våre utenlandske ansatte er det et spenn fra bachelor- til doktorgrad, forteller Sylten. 

– Er det noen forskjell på lønnsnivået til gruppen med utenlandske arkitekter og de norske arkitektene? 

– Vi har individuell lønnsfastsettelse, men bruker statistikken som veiledende. Det gjøres ikke forskjell på om medarbeiderne er norske eller utenlandske. 

Enkelttilfeller av diskriminering

Afag får stadig flere utenlandske medlemmer. Advokatfullmektig Ingrid Gundersen advarer mot forskjellbehandling og mener det kan være ulvolig å basere lønnsforskjeller på språk. Foto: Privat

Advokatfullmektig Ingrid Gundersen i Arkitektenes fagforbund (Afag) sier at det jobbes bevisst opp mot det stadig økende antallet Afag-medlemmer fra andre land enn Norge. At de kan få utfordringer i møte med arbeidsgivere som ikke norske arkitekter får, er Afag bevisste på. 

– Vi kan ikke si at det er mange, men enkelte henvendelser om diskriminering i forhold til lønn har vi fått, forteller Gundersen. 

Det er blant annet grunnet disse henvendelsene at Afags landsmøte i 2014 vedtok et punkt i handlingsplanen mot diskriminering. 

– Det kan være diskriminering med utgangspunkt i kjønn, etnisitet og språk, og Afag vil være tydelige på at det ikke er anledning til å forskjellsbehandle ansatte på basis av språk og etnisitet. Skal forskjells-behandling være lovlig må den bygge på saklige hensyn. Språkkunnskaper kan ikke isolert sett føre til ulik behandling, understreker Gundersen. 

Afag mener også det kan stilles spørsmålstegn ved om språkkunnskaper i det hele tatt gir anledning til forskjellsbehandling dersom kunnskapsnivået er kjent før ansettelsen skjer. 

– Vi kommer til å fortsette å ha fokus på disse problemstillingene, sier advokat-fullmektigen. 

Svakere stilt?

Afag ser at det kan være en utfordring at arbeidsinnvandrere ikke tar opp vanskelige saker med ledelsen dersom de føler seg forskjellsbehandlet. 

– De kan komme i en situasjon hvor de føler seg utsatt og sårbare på grunn av sin utenlandske bakgrunn. Da er det viktig å ta en telefon til oss, slik at vi får diskutert saken med arbeids-takeren, sier Gundersen. 

Afag mener det er mange arbeids-innvandrere blant de nye medlemmene i forbundet. De registrerer ikke opprinnelsesland, men alt tyder på at antallet utenlandske medlemmer er økende. 

– Vi danner oss et bilde gjennom de vi snakker med. Det som er helt sikkert er at arbeidsinnvandringen utgjør et stort potensiale for medlemsvekst, sier Gundersen. 

– Lager dere informasjonsmateriell på engelsk? 

– Nettsidene våre har noe informasjon på engelsk, men vi skal fornye nettsidene våre nå, og da vil vi få en et bedre tilbud til engelsk-talende. I tillegg har vi noe brosjyremateriell på engelsk.