Ute på anbud
Den siste tiden har Arkitektnytt hatt fokus på anbudskonkurranser, og brukt en skolekonkurranse i Fredrikstad som eksempel. Fredrikstad kommune har offentliggjort anbudsprotokollen for et rehabiliterings- og tilbyggsprosjekt ved Borg ungdomsskole, der det framkommer store prisforskjeller mellom laveste og høyeste bud. I innbydelsen utheves det at det er snakk om pris alene som kriterium for tildeling av kontrakten. Dette er heldigvis uvanlig i dagens offentlige norske arkitektkonkurranser.
I mitt møte med styret i Telemark arkitektforening (TeAF) under NALs rundreise, var rammeavtaler i kommunen et tema. De fire Grenlands-kommunene i Nedre Telemark har felles rammeavtale for mindre prosjekter innen offentlig byggeri. Mange små arkitektkontorer blir derfor stående utenfor offentlige oppdrag i flere år. Kommunene sparer kanskje noen kroner, men ønsker man ikke at det skal være liv laga for arkitektkontorer i regionen?
Styret i TeAF diskuterte også de strenge kvalifikasjonskravene til inviterte konkurranser. Må man for eksempel ha tegnet skole de siste årene for å kunne kvalifisere seg til inviterte skolebyggkonkurranser? Hvis man blir kvalifisert, er tiden og kreftene verdt pengesummen man får for å delta? Styret mener kravene til innlevert materiale har eskalert de siste årene, og at det ender med at man ikke har råd til å delta. Det er naturlig å spørre om redselen for juridiske feil er større enn gleden av flotte bygninger av god kvalitet. Hva er det beste for samfunnet?
Advokat og leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa), Bjørg Ven, har på vegne av NAL laget et betenkningsnotat om gjennomføring av offentlige arkitektkonkurranser. Statsbygg har for eksempel i de siste konkurransene forhandlet om kontrakt med flere premierte etter endt juryarbeid. Ven sier at dette slett ikke er noe Statsbygg er forpliktet til å gjøre, og at det til og med kan være uklokt fordi det er svært ressurskrevende. Parallelle forhandlinger fører jo til at både Statsbygg og de aktuelle kontorene må bruke ekstra tid og penger i en slik prosess. Jeg håper NALs samtaler med Statsbygg og Fornyingsdepartementet fører til noe konstruktivt. Konkurranser er tross alt en av de mest kreative utfordringene arkitekter får, men økonomien til norske kontorer må samtidig gå rundt.
For hva er det med arkitekter og penger? Hvorfor går bransjen med på dårlige konkurranser? Er arkitekter kunstnersjeler som etter eget ønske jobber kveld og natt uten betaling? Arkitekter underbyr hverandre og bruker millioner av kroner på konkurranser man er langt fra sikker på å vinne. I tillegg er det mange arkitekter som ikke tar ekstra betaling for ekstra arbeid i prosjekteringen. Er årsaken til dette at arkitekter er for dårlige til å kommunisere sine metoder?
Jeg vil med dette oppmuntre alle arkitekter til å stå på krava. Overbevis ingeniører, embetsfolk, politikere, utbyggere og jurister om at du mestrer et viktig fag! Kommuniser dine arbeidsmetoder, unngå useriøse konkurranser og ta penger for alle timene med arbeid du legger ned i et prosjekt – arkitekter driver tross alt ikke med veldedighetsarbeid!