Nyheter

- Utdatert kulturminnevern

Kunsthistoriker og BAF-leder er kritisk den stykkevise fredningen av Odda smelteverk.


Her er kalkovnsanlegget som BAF og professor Siri Skjold Lexau vil hindre rivingen av. Foto: Harald Hognerud/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Da store deler av anlegget ved Odda smelteverk ble fredet i fjor, var ikke kalkovnene omfattet. Nå er de to ovnenene på smelteverkstomten rivningstruet. Man risikerer at ovnene blir revet fordi kommunen har innvilget en dispensasjonssøknad fra eierne, som har til hensikt å fjerne dem. Fylkesmannen har godkjent dette.

 

Det er det ikke mye mening i, mener lederen for Bergen Arkitektforening, Morten Ramm Salbu, som kastet seg inn i arbeidet for fredningen i forrige uke.

 

Sammen med professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, Siri Skjold Lexau, har han skrevet et åpent brev til Riksantikvaren. Salbu mener det nå er opp til Riksantikvaren å sikre verdensarven og utvide fredningsvedtaket.

 

– Nå må Riksantikvaren i det minste gå til midlertidig fredning inntil saken er bedre belyst. Industrikulturen er vår nære fortids fremste kulturminne, nasjonalt og internasjonalt, sier BAF-lederen.

 

Riksantikvaren «totalt utdatert»

I brevet til Riksantikvaren skriver Selbu og Lexau at Odda viser «det motsatte av kulturhistorisk ansvar». Lexau er sterkt kritisk til Riksantikvarens fredningsvedtak slik det nå er.

 

– Vedtaket åpner for et gedigent hull i hele årsakskjeden som ønskes vernet i Tyssedal-Odda, sier hun, og understreker at forutsetningen for områdets verdi som verdenskulturminne vil være ødelagt for all fremtid. – En fredningspraksis der enkeltobjekter fredes, mens sammenhengen forsvinner, er forlatt for mange tiår siden. Det er en totalt utdatert form for kulturminnevern.

 

Logisk sammenheng

Lexau understreker at kalkovnenes verneverdi som kulturminne skyldes at de er en helt sentral del av produksjonsanlegget.

 

– River man kalkovnene, er selve hjertet i produksjonen tapt for alltid, sier kunsthistorikeren.  

Konstruksjonene er en helt essensiell del av industrianlegget som logisk sammenhengende kulturminne, i motsetning til en fragmentert samling bygninger, poengterer professoren.

 

«Panoramaeffekt»

Behandlingen av fredningssaken har vart i mange år. Da store deler av Odda smelteverk ble fredet i fjor, var 16 bygningsenheter eller produksjonsenheter omfattet. I vedtaket heter det at fredningen skal sikre et industrielt kulturminne som har både nasjonal og internasjonal verdi. Vedtaket legger vekt på den teknologihistoriske såvel som den arkitekturhistoriske verdien av anlegget.

 

I tillegg skriver Riksantikvaren at anlegget skal ivareta den «visuelle panoramaeffekten til smelteverksanlegget i bybiletet.»

 

Ikke behandlet ennå

Riksantikvaren har behandlet klagesaken fra BAF og Lexaum, og sendt den videre til Miljøverndepartementet.

 

«Som direktorat bør vi vente med å uttale oss til departementet har behandlet saken ferdig», heter det i en epost til Arkitektnytt fra informasjonsavdelingen hos Riksantikvaren.

 

Saksbehandler Randi Guriby ved Avdeling for kulturminneforvaltning i Miljøverndepartementet bekrefter at saken fra Riksantikvaren er mottatt, men opplyser at departementet ikke har begynt å behandle saken ennå.

Totalt 16 anlegg/bygninger på smelteverkstomta i Odda er fredet. Kalkovnene er kun regulert til «spesialområde vern». Det er dispensasjon fra denne reguleringsplanen kommunen nå har innvilget. Foto: Harald Hognerud/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
Totalt 16 anlegg/bygninger på smelteverkstomta i Odda er fredet. Kalkovnene er kun regulert til «spesialområde vern». Det er dispensasjon fra denne reguleringsplanen kommunen nå har innvilget. Foto: Harald Hognerud/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum