Nyheter
Tredje forsøk på Tullinløkka i Oslo:
Utbygging om fire-fem år
De to tidligere arkitektkonkurransene endte som kjent i byråkratiets papirkurv. Vinnerne Lund og Slaatto (1973) og Telje-Torp-Aasen (1996) fikk aldri se sine prosjekter realisert. Nå er det mye som tyder på at Tullinløkka blir åsted for en tredje konkurranse, og denne gang med det nytenkende konglomeratet Nasjonalmuseet for kunst som resultat.
3. mars 2004
Begrepet konglomerat peker i denne forbindelse på det faktum at Sune Nordgren, svensken som ble direktør for hovedstadens museumssammenslåing i oktober 2003, understreker at konkurranseområdet ikke lenger avgrenses til plassen mellom de legendariske bygningene Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Nå inngår så vel Kristian August-kvartalet i nord som Akademihagen i vest i det planlagte Nasjonalmuseets revir. Dessuten vil Universitetsparken i sør bidra til å høyne områdets miljøkvalitet. Og dette gir helt andre forutsetninger for stedets byfornyelse.
Arkitektnytts lesere vil vite at fusjonen gjelder Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Arkitekturmuseet (sistnevnte institusjon blir en del av Nasjonalmuseet men skal holde til i Grosch-bygningen på Bankplassen).
Kanskje føyes flere museer og gallerier til senere, men inntil videre dreier det seg om totalt ca. 120 ansatte og et årlig driftsbudsjett på 130 millioner kroner. Altså ingen gigant sammenliknet med mange andre nyetablerte kultursentre rundt omkring i Europa, understreker direktør Nordgren, men likevel en betydelig konsentrasjon sett med Oslo som målestokk. Og han poengterer at det blir ett museum med fire avdelinger. For tiden holder museumsledelsen til i enkle lokaler i en bygård på hjørnet av Grensen og Akersgata, strategisk beliggende mellom Stortinget og Kulturdepartementet.
– Men vi flytter som administrasjon inn i Kristian Augusts gate 23 i november neste år, forteller Sune Nordgren, med bibliotek og kafé og forskjellige studie- og forskningslokaler. Det blir et permanent tilholdssted som anskueliggjør hva vi mener når vi snakker om en desentralisert og fleksibel museumsstruktur. Bygningen som er under rehabilitering ble oppført for Norsk Arbeidsgiverforening i 1951 og tegnet av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Et fint senfunkishus som vil bli en del av det forestående kulturkvartalet, der noen bygninger er bevaringsverdige og andre kan rives og erstattes av nye bygg. Begge bygninger i Akademihagen skal bevares, og det kan komme på tale å stenge Kristian IVs gate for biltrafikk og kanskje også legge Frederiks gate i tunnel og på den måten forene plassen med Universitetsparken og Akademihagen.
– Men vi flytter som administrasjon inn i Kristian Augusts gate 23 i november neste år, forteller Sune Nordgren, med bibliotek og kafé og forskjellige studie- og forskningslokaler. Det blir et permanent tilholdssted som anskueliggjør hva vi mener når vi snakker om en desentralisert og fleksibel museumsstruktur. Bygningen som er under rehabilitering ble oppført for Norsk Arbeidsgiverforening i 1951 og tegnet av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Et fint senfunkishus som vil bli en del av det forestående kulturkvartalet, der noen bygninger er bevaringsverdige og andre kan rives og erstattes av nye bygg. Begge bygninger i Akademihagen skal bevares, og det kan komme på tale å stenge Kristian IVs gate for biltrafikk og kanskje også legge Frederiks gate i tunnel og på den måten forene plassen med Universitetsparken og Akademihagen.
Arkitektkonkurranse i 2004
- Hvorfor ble i dine øyne begge de to foregående arkitektkonkurransene skrinlagt?
– Det er jeg ikke helt sikker på, men det må ha skapt problemer at konkurransene ble avgrenset til selve Tullinløkka, et byrom som i sin tid ble skjenket byens befolkning med krav om at det skulle være «en legeplads for byens børn». Myten om den åpne plassens diktat har fungert som en hindring, men nå er situasjonen helt annerledes. De tre museene pluss eventuelle satelitter skal få sine funksjoner fordelt over et større geografisk område, og ikke presses inn på arealet mellom Nasjonalgalleriet og det frigjorte Historisk museum hvis samling blir overført til Bjørvika. Vi tenker fleksibilitet, og blant funksjoner som ikke trenger ligge på Tullinløkka vil jeg nevne magasinene, verkstedene og atelierene. Med andre ord: Vi ser ikke for oss en stor katedral, vi ønsker ikke å gjenta det monolittiske byplankonseptet fra 1973 og 1996.
– Det er jeg ikke helt sikker på, men det må ha skapt problemer at konkurransene ble avgrenset til selve Tullinløkka, et byrom som i sin tid ble skjenket byens befolkning med krav om at det skulle være «en legeplads for byens børn». Myten om den åpne plassens diktat har fungert som en hindring, men nå er situasjonen helt annerledes. De tre museene pluss eventuelle satelitter skal få sine funksjoner fordelt over et større geografisk område, og ikke presses inn på arealet mellom Nasjonalgalleriet og det frigjorte Historisk museum hvis samling blir overført til Bjørvika. Vi tenker fleksibilitet, og blant funksjoner som ikke trenger ligge på Tullinløkka vil jeg nevne magasinene, verkstedene og atelierene. Med andre ord: Vi ser ikke for oss en stor katedral, vi ønsker ikke å gjenta det monolittiske byplankonseptet fra 1973 og 1996.
– Du har i flere intervjusammenhenger antydet at Pei-løsningen fra Louvre i Paris kan være et forbilde for Tullinløkka.
– Ikke bokstavelig, som arkitekturkopi, men vi ser for oss at det er mulig å legge visse lokaler under bakken. Alt dette vil bli tatt opp på et styremøte 19. februar, da blant annet en oppdatert versjon av program- og funksjonsanalysen til arkitektkontoret LPO skal behandles. Håpet er at vi der finner fram til en strategi som frigjør Tullinløkka fra det trykket plassen har vært utsatt for hittil.
– Ikke bokstavelig, som arkitekturkopi, men vi ser for oss at det er mulig å legge visse lokaler under bakken. Alt dette vil bli tatt opp på et styremøte 19. februar, da blant annet en oppdatert versjon av program- og funksjonsanalysen til arkitektkontoret LPO skal behandles. Håpet er at vi der finner fram til en strategi som frigjør Tullinløkka fra det trykket plassen har vært utsatt for hittil.
– Hva skal ligge på selve Tullinløkka?
– Lokaler for permanente og temporære utstillinger, restaurant, butikker, kino, kontorer og så videre. Men som sagt må plassens utbygging ses i sammenheng med tilhørende omgivelser, vi ønsker å bryte traumaet som ble skapt da alt skulle inn på Tullinløkka.
– Lokaler for permanente og temporære utstillinger, restaurant, butikker, kino, kontorer og så videre. Men som sagt må plassens utbygging ses i sammenheng med tilhørende omgivelser, vi ønsker å bryte traumaet som ble skapt da alt skulle inn på Tullinløkka.
– Og du kan garantere at det blir utlyst en arkitektkonkurranse?
– Alt tyder på det, svarer Sune Nordgren, og jeg håper det skjer i høst med sommeren 2005 som sannsynlig tidspunkt for kunngjøring av vinnerprosjektet. Hvis Stortinget går inn for det, vel å merke. Her er alle interessenter i samme båt. Det dreier seg om antikvariske myndigheter, Statsbygg, Entra, Nasjonalmuseets ledelse, Oslo kommune, departmentene og andre aktører. Vi har allerede hatt et møte, og vil sørge for å gjøre det riktig denne gang. Oppdraget har endret seg, det handler om en større enhet og - jeg gjentar - en desentralisert og fleksibel museumsstruktur.
– Alt tyder på det, svarer Sune Nordgren, og jeg håper det skjer i høst med sommeren 2005 som sannsynlig tidspunkt for kunngjøring av vinnerprosjektet. Hvis Stortinget går inn for det, vel å merke. Her er alle interessenter i samme båt. Det dreier seg om antikvariske myndigheter, Statsbygg, Entra, Nasjonalmuseets ledelse, Oslo kommune, departmentene og andre aktører. Vi har allerede hatt et møte, og vil sørge for å gjøre det riktig denne gang. Oppdraget har endret seg, det handler om en større enhet og - jeg gjentar - en desentralisert og fleksibel museumsstruktur.
– Hva slags konkurranse ser du for deg?
– En åpen internasjonal arkitektkonkurranse som vi fra museumsledelsens side vil programstyre minst mulig. Ulike muligheter bør få komme fram, deltakerne må få anledning til å tenke radikalt, og være kreative som byplanleggere og i arkitektonisk forstand, selvsagt med hensynene til Nasjonalgalleriet og Historisk museum som viktige forutsetninger. Vi er ikke ute etter en monumental «Gehry» eller «Libeskind», et museum formet som én kolossal huskropp, men forestiller oss et innovativt kulturkvartal med prestisjefull arkitektur og gode byrom mellom de ulike bygningene.
– En åpen internasjonal arkitektkonkurranse som vi fra museumsledelsens side vil programstyre minst mulig. Ulike muligheter bør få komme fram, deltakerne må få anledning til å tenke radikalt, og være kreative som byplanleggere og i arkitektonisk forstand, selvsagt med hensynene til Nasjonalgalleriet og Historisk museum som viktige forutsetninger. Vi er ikke ute etter en monumental «Gehry» eller «Libeskind», et museum formet som én kolossal huskropp, men forestiller oss et innovativt kulturkvartal med prestisjefull arkitektur og gode byrom mellom de ulike bygningene.
En kulturkampus
– Og dere frigjør Tullinløkka for parkering allerede neste år?
– Ja, i 2005 skal det stå to paviljonger på plassen, en kortvarig og
en fram til byggestart. Vi vil fjerne bilene og ta Tullinløkka i besittelse for å skape blest om det nye museet. Utstillingene skal manifestere det kommende Nasjonalmuseet for kunst. Magne Magler Wiggen er engasjert som arkitekt for paviljongene, de kommer til å bli spektakulære og det er hensikten, folk skal se at noe viktig er på vei i Oslos kulturliv.
– Dere har storslagne visjoner, skjønner jeg.
– Ja, vi ser for oss en kulturcampus som overgår de rammene som ble satt med de to tidligere arkitektkonkurransene. Navnet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design blir en undertittel, innen sommeren i år bør museet ha fått sitt eget originale navn og tilhørende identitetsskapende grafiske profil. Vi slår jo sammen fire samlinger, og integrerer historisk materiale og samtidskunst, derfor føler jeg at mine erfaringer fra Malmö Konsthall, IASPIS i Stockholm og Baltic i England kommer til nytte i organiseringen av Nasjonalmuseet, det blir en sammensmeltning av de tre erfaringene, med «The Art Factory» – kunstfabrikken – som ledende betegnelse.
– Ja, vi ser for oss en kulturcampus som overgår de rammene som ble satt med de to tidligere arkitektkonkurransene. Navnet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design blir en undertittel, innen sommeren i år bør museet ha fått sitt eget originale navn og tilhørende identitetsskapende grafiske profil. Vi slår jo sammen fire samlinger, og integrerer historisk materiale og samtidskunst, derfor føler jeg at mine erfaringer fra Malmö Konsthall, IASPIS i Stockholm og Baltic i England kommer til nytte i organiseringen av Nasjonalmuseet, det blir en sammensmeltning av de tre erfaringene, med «The Art Factory» – kunstfabrikken – som ledende betegnelse.
– Kan du utdype dette til slutt.
– Vi lever i en «uren» tid, oppsummerer direktør Sune Nordgren, museet i Tullinløkka-kvartalet blir grenseoverskridende, slik Bauhaus i Tyskland var i sin tid, og arts and craft-bevegelsen og jugend-epoken. Vi blander aktiviteter, skaper et tverrkulturelt museum for vår tid, et opplevelses senter, det noen har kalt for et (m)useum hvor det engelske ordet use – bruksverdien – framheves.
– Vi lever i en «uren» tid, oppsummerer direktør Sune Nordgren, museet i Tullinløkka-kvartalet blir grenseoverskridende, slik Bauhaus i Tyskland var i sin tid, og arts and craft-bevegelsen og jugend-epoken. Vi blander aktiviteter, skaper et tverrkulturelt museum for vår tid, et opplevelses senter, det noen har kalt for et (m)useum hvor det engelske ordet use – bruksverdien – framheves.
Kunsten og kulturen må åpnes, gjøres tilgjengelig. Faren er kanskje at det blir for åpent, at man havner i et populistisk ingenmannsland. Men jeg tror vi skal unngå den feilen. I alle fall kan vi ikke gjenta fortidens kategoriske museumstenkning der de ulike genrene puttes i atskilte båser. Verden forandrer seg, og vi må ligge i forkant av utviklingen, også når det gjelder formidling av kunst og kultur.