Arkitektnytt

– Mens Rådet for byforming og arkitektur hevder at vårt prosjekt ikke har klare urbane og bymessige kvaliteter, og ønsker seg en ny regulering for området, er vår løsning basert på Bergen kommunes egen reguleringsplan for Møllendal Øst, forklarer sivilarkitekt Mette Rakner i Tippetue Arkitekter.

 

Hun understreker at reguleringsplanen er tilpasset den nye kunsthøyskolen som skal ligge i forlengelsen av prosjektet, blant annet med en allmenning som strekker seg fra skolen gjennom bolig- og næringsbebyggelsen og ned til sjøen.

 

– Det vil si at solforhold og derved byggehøyder får et tilleggsparameter. Møllestrandsområdet har kvaliteter som gir mulighet for solfylte uteområder for beboere og besøkende langs Store Lungegårdsvann.

 

Reguleringsplanen legger til grunn at disse kvaliteter skal utnyttes, påpeker Rakner.

 

– Det er viktig å tenke seg prosjektet i sammenheng med allmenningen som representerer det mest offentlige rommet i reguleringsplanen. Vårt utgangspunkt har vært å skape fasader med ulik type offentlighet basert på utearealenes grad av tilgjengelighet.

 

– Viktig plass i bybildet

Det dreier seg om seks bygninger for næring og bolig som skal oppføres mellom Møllendalsveien og Store Lungegårdsvann, høydene varierer fra to til seks etasjer.

 

Reguleringprosessen har tatt seks år, men allerede i mai i fjor skrev Bergens Tidende – i forbindelse med vurderingen til Rådet for byforming og arkitektur – at bebyggelsen ikke var «urban nok». Et halvår senere konstaterte avisen om samme planløsning: «Nå er dette urbant nok likevel». Da hadde kommunen gitt tommelen opp for prosjektet og innvilget rammetillatelse.

 

I innstillingen til Rådet for byforming og arkitektur (RBA) datert 11. mai 2011, hvor blant andre sivilarkitekt Tor Helge Valen er medlem, presiseres det at tomten har en svært viktig plassering i bybildet ved bredden av Store Lungegårdsvann, men «også sett opp mot sin beliggenhet foran Kunsthøyskolen som fremtidig nabo» (tegnet av Snøhetta).

 

Prosjektet som søker om rammetillatelse «innehar ikke de kvalitetene som man må kunne forvente ut fra tomtens fremtredende plassering i bybildet», uttaler RBA.

 

«Bebyggelsen i dette området må inneha klare urbane og bymessige kvaliteter. RBA kunne i utgangspunktet ønsket en reguleringsendring for området for å oppnå urbane kvaliteter».

 

Men en slik endring var ikke etaten for byggesak og private planer i Bergen kommune interessert i å vurdere da søknaden om rammetillatelse ble behandlet.

 

– Uforsvarlig å endre planen

«Vi oppfatter RBAs uttalelse slik at de ønsker høyere bygninger langs sjølinjen», heter det i et skriv fra den kommunale byggesaksetaten. Dette ville etter etatens vurdering ha medført redusert sol, utsikt og sjønærhet for den bakenforliggende bebyggelsen på tomten, redusert sikt til og fra Kunsthøyskolen, og i fjernvirkning «vil en se mindre av prosjektet, og en vil ikke oppleve det som tilpasset situasjonen ihht. kvalitetene sol, sjø og utsikt».

 

Tiltakshaver ser det som «uforsvarlig å søke å endre prosjektet slik RBA ber om. En eventuell endring ville selvsagt fått store og ansvarsbetingende konsekvenser for prosjektets økonomi og fremdrift”, legger etaten til.

 

Sivilarkitekt Mette Rakner tilføyer til slutt:

 

– Tippetue Arkitekter er nå i gang med et nytt prosjekt innenfor det samme området, hvor det skal bygges om lag 70 leiligheter samt næringsbebyggelse tilsvarende det forrige prosjektet.

 

Leder i Bergen Arkitektforening, Morten Ramm Salbu, synes det er underlig at den kommunale fagetaten trekker RBAs vurderinger i tvil.

 

– Dette handler om ulik begrepsforståelse av hva som er urbant nok i et sentralt bystrøk, og det er en viktig prinsippdebatt om den fungerende arkitekturpolitikk som byrådet vedtok i 2011 faktisk skal komme til anvendelse. Gjør den det, så burde fagetaten og administrasjonen være mer samstemt. Urbanitet er noe annet enn et spørsmål om byggehøyde, sier sivilarkitekt Salbu.