Nyheter
Urbaniseringen ikke bare synlig i byen
I et sitat fra Hettie Pisters, Arkitektnytt 10/05, står det at «MLA-programmets perspektiv er at det urbane landskap er byens syntaks. ..». Jeg må påpeke at en ubestemt form gir bedre mening. Slik: «...urbant landskap er byens syntaks.» Den urbane «påfresningen» (svensk ord for samfunnets forbruk av naturlandskap), er ikke bare synlig i byene. Det er bare rene naturlandskap som går fri.
22. juni 2005
Landskapsarkitekter har et bredt arbeidsfelt. Vi har prestisjefulle oppgaver i byområdene der vi kan øke livskvalitet og motvirke stedstap innenfor strenge rammer av bygningsarkitektur. Vi kan også skape naturnære omgivelser og biotop i tråd med ønsket om en bærekraftig utvikling.
Jeg ser urbaniseringen mellom by- og naturlandskap som hovedfeltet for landskapsarkitekter. I dette området bør landskapet dominere bygningene og ikke omvendt, slik som i bylandskapet.
Det vanlige landskapet som ikke er omfattet av spesiallover, bør ikke betraktes som en forbruksartikkel. Det ville være nyttig om en kan skape soner med rom for mer eller mindre temporær arkitektur, uten at dette har noe med slum å gjøre. Det bør imidlertid settes strengere krav om bruk av landskapsarkitekter. Økologisk sett er det mye større behov for at alle eiendommer skal ha en fast-landskapsarkitekt, enn at alle mennesker skal ha en fast-lege.
Jeg ser urbaniseringen mellom by- og naturlandskap som hovedfeltet for landskapsarkitekter. I dette området bør landskapet dominere bygningene og ikke omvendt, slik som i bylandskapet.
Det vanlige landskapet som ikke er omfattet av spesiallover, bør ikke betraktes som en forbruksartikkel. Det ville være nyttig om en kan skape soner med rom for mer eller mindre temporær arkitektur, uten at dette har noe med slum å gjøre. Det bør imidlertid settes strengere krav om bruk av landskapsarkitekter. Økologisk sett er det mye større behov for at alle eiendommer skal ha en fast-landskapsarkitekt, enn at alle mennesker skal ha en fast-lege.