Arkitektnytt

Organisasjonen C40, Cities Climate Leader- ship Group, står bak Reinventing Cities, og ønsker å stimulere til at urbane byggeprosjekter kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Oslo kommune stilte to tomter i Groruddalen til disposisjon, på Stovner og Furuset, og teamet bak vinnerforslaget på Stovner, «Recipe for Future Living», består av eiendomsutviklerfirmaet Ineo Eiendom AS, Mad arkitekter, Landskap+ AS, Asplan Viak, Vill Urbanisme ved Vill Energi AS, Léva Urban Design, Re- sirqel AS, Mad communication AS og Deich- man Bibliotek Stovner. I juryens begrunnelse heter det at «prosjektet viser at det er mulig å skape arkitektur av fremragende kvalitet med et ambisiøst, fullskala gjenbruksprosjekt som utnytter sirkulære økonomiprinsipper.» 

Etter sju år i Dronninga Landskap startet Andreas Vadum enmannsbedriften Landskap+ høsten 2018. Han legger ikke skjul på at han er fornøyd og lettet over å ha vært med på å vinne en stor konkurranse. For dette er ikke småtterier?

– Det er ikke det, sier Andreas Vadum i Landskap+. – Dette er visst det første storskala- prosjektet som er basert på gjenbruksmaterialer, både i Norge og internasjonalt. Det er vi selvfølgelig stolte av. Vi har gått ganske langt i å identifisere rivningstomter der det finnes materialer og annet som kan brukes, blant annet R4 og Møllergata 17 i Regjeringskvartalet, Bussterminalen/Galleri Oslo og Motek-bygget i Alf Bjerckes vei 22

Ifølge Vadum er det atskillig å hente på å bruke ting om igjen. For landskap gjelder dette for eksempel å få tak i lokal kantstein i stedet for å hente det fra Kina, eller å gjenbruke, eller upcycle materialer til terrengkonstruksjoner som trapper, murer og utendørs dekker. 

Den optimale jordblanding

Et vesentlig aspekt ved vinnerbidraget er de beplantede takhagene. De må være av en viss størrelse for at de skal ha noe for seg. Problemet er at når de blir store, blir de også svært tunge. De må dermed sørge for at vekstjorda ikke blir for tung. 

– Vi jobber med å få til en optimal jordblanding. Den må ikke veie for mye, men samtidig må den jo inneholde næringsstoffer, så den er egnet til at planter kan leve i den. Dette løser vi ved å blande vekstjord med materialer som er hentet fra bygg som har blitt revet. Man kan bruke knust leca, pimpstein eller porebetong, som en form for puffet betong. 

Vadum sier at det også er et mål å tilføre kompost som er lokalt produsert, i stedet for å bruke vekstjord som er full av torv, som er en klimaversting, da det frigjør mye gammel CO₂ i produksjonen. 

– Men vi har ikke kommet i mål med det, så her har vi en liten jobb å gjøre, sier han. – Prosjektet handler mye om ressursbruk, og ambisjonen er å bruke mest mulig om igjen. Men mye av dette arbeidet er så å si upløyd mark. Det vi gjør her, kommer til å bli forsket på i framtiden. Jeg tror mange tenker på jord som noe dødt og passivt, kun et vekstmedium for planter, men det stemmer jo ikke. Det som er fascinerende med jord, er at det er fullt av liv, som mikroorganismer og andre gode hjelpere, et helt univers vi foreløpig ikke vet så mye om. En levende jord full av mikroorganismer, sopper og bakterier gir dessuten mer næring til plantene, mindre sykdom og langt større produktivitet. For å gi et bilde på hvor mye liv det er snakk om, kan en spiseskje god jord trolig inneholde mellom 50 milliarder og 1 trillion mikroorganismer. Dette er også en del av den sirkulære tankegangen, å ta vare på det livet som finnes der. 

Vadum forklarer at landskapsgrepet i vinnerprosjektet på Stovner er et resultat av et nært samarbeid med byøkolog og landskapsarkitekt Rune Skeie i Asplan Viak, og en tilnærming der man betrakter byene som økosystemer, og at dette nødvendigvis innebærer et sjikt med biologisk liv. Blant annet er veldig mange planter avhengige av insekter  til polli- nering. Dette prosjektet går ganske langt i å gjenskape det biologiske grunnlaget som var her før området ble utbygget. Han beskriver ravinene i Groruddalen som et område med et rikt fugleliv som bør ivaretas. 

Sosial bærekraft?

Det er ikke nok å bruke miljøvennlige løsninger, man må passe på å inkludere folk også. Hvordan er dette ivaretatt? Et apropos: Etter at utsiktstårnet Stovnertårnet åpnet som et ledd i Stovnerløftet i 2016, uttrykte rapartist og lokalpatriot Kenneth Engebretsen skepsis i nettidsskriftet Subjekt. Han påpekte at selv om tårnet kanskje var fint, forble ungdoms- klubben like stengt, og han spurte retorisk om hva ungdommen hadde der å gjøre, bortsett fra å hoppe fra det. 

Stovner har en viss opphopning av sosiale problemer og ungdomskriminalitet, som jo gjerne utspiller seg på bakkeplanet. Hvordan spil- ler dette aspektet inn for en landskapsarkitekt? 

Vadum forklarer at Léva Urban Design har gjennomført medvirkningsprosesser på vegne av prosjektet for å orientere seg i området. 

– De har snakket med folk på Stovner, sier han. – Det er viktig å få med seg folk i strøket, også ungdommen. Vi redder ikke Stovner med å plante grønnsaker og poteter. Det vi derimot gjør, er å sende signaler om at området blir prioritert, at det skjer ting og at det blir fine ting. De vil forhåpentligvis gi en opplevelse av at man betyr noe. At man er med på ting. 

– Prosjektet legger til dels vekt på takhager, hvilket innebærer at man ekskluderer alle som ikke bor i bygningen. Er ikke takhager en form for vertikale gated communities og det motsatte av sosial bærekraft? 

– Vel, det kan du si. Det er praktiske grunner til å ha parseller på taket, folk vil jo gjerne beskytte verdiene som ligger i dem. Samtidig er bygg og landskap designet slik at det blir et sammenhengende parklandskap som gjør det mulig å bevege seg fra tak til tak, og det er lagt opp til mange felles møteplasser. Det urbane landbruket har uansett en sosial dimensjon, og vil bidra til et godt miljø for dem som bor der. Mye av livskvaliteten ligger i uteområdene. Det krever ikke så mye å snakke litt med naboen om brokkoli og blomkål og sånt. Det er uformelt. Vi legger dessuten også opp til sosial samhandling på bakkeplanet. Det skal være åpent, med lokaler i første etasje som kan leies ut til startups, sykkelreparatør og sånne ting. Hvis man har en grunder i magen, kan man søke om å få leie. Så det er jo en måte å spille på lag med lokalmiljøet.