Arkitektnytt

Den digitale teknologien kom tidlig til Norge og til Norske arkitekters landsforbund. NABU-nettet ble bygd opp fram mot Arkitekturdagen i 1995, som hadde bærekraftig utvikling som tema. Biblioteket stod vertskap for basen og tok bibliografisk ansvar. Denne basen er nå for lengst avviklet og erstattet av Ecobox' egne databaser. Biblioteket har i dag et Polydoc-system med tre baser – arkdok for tidsskriftene, katbok for bøkene og konkdok for arkitektkonkurransene i NAK. Den siste basen gir viktig materiale til den som vil studere ideene og kreativiteten i den norske arkitektstand, hvor presentasjoner av ferdige prosjekter ikke forteller alt. Alle medlemmer i NAL, NLA og NIL, også studentmedlemmer, har adgang til basene ved hjelp av passord, som jevnlig fornyes, og brukeridentifikasjon.

– Fantastisk hjelpemiddel
Det ligger et omfattende arbeid bak oppbyggingen og innmatingen av bibliotekets databaser. Tidligere biblioteksleder Betzy Sølvsberg registrerte artikler i gamle numre av Byggekunst og Arkitektnytt med økonomisk støtte fra Norsk Kulturfond og Kultur- og kirkedepartementet. Siden har bibliotekets informasjonsmedarbeidere hatt som hovedoppgave å stå for kontinuerlige registreringer i nye utgaver, et selvstendig arbeid som krever både datakompetanse og arkitektfaglige kunnskaper.

Pernille Mofjell tok over innmatingen av arkdok da hun kom til biblioteket i 2004. Hun leser derfor hvert eneste Byggekunst og Arkitektnytt meget grundig, fra første til siste side, og registrerer artiklers tittel, forfatter, emneord, bygg, arkitekt, kommune, fylke, miljø, interiør og landskap, for å nevne noen av kategoriene.

– Den finmaskede registrering gjør arkdok til et fantastisk hjelpemiddel for gjenfinning, forsikrer hun.

Arkitektnytt publiseres i dag også som nettutgave, og artiklene fra og med 2004-årgangen kan hentes opp direkte via linker i arkdok, noe som også gjelder Byggekunsts lederartikler fra de siste år. Ellers må artikler gjenfinnes i papirversjonen. Det er mulig å bestille kopier fra biblioteket mot godtgjørelse.

– Bruken av basene krever noe kunnskap, og det er en utfordring for oss å få medlemmene til selv å bruke basen, opplyser Mofjell, som er vant til å forklare tingene både én og to og tre ganger. Det har hun ingen ting imot. Det er hennes oppgave å hjelpe medlemmer. Men i biblioteket venter det alltid tusen nye, uløste oppgaver. Det jobbes derfor stadig med å forbedre «bruksanvisningene».
Når ekskursjoner til utlandet planlegges, kan biblioteket yte glimrende service ved å spore opp stoff ved hjelp av den engelske RIBA-basen.

Skrift i tid
Det ligger i ordet «tidsskrift» at de i særlig forstand følger tida, er i tida, speiler tida, og noen ganger visstnok til og med ligger litt foran. Verdien av aktuelle tidsskrifter betraktet som historiske kilder, vokser med årene som går.

NALs bibliotek holder over to hundre tidsskrifter. De fleste kommer til huset i bytte mot Byggekunst. Pernille Mofjell ser til at bytteordningen fungerer, og merker alle tidsskrifter som kommer inn, før de stilles opp i hyllene og gjøres tilgjengelige.

De nordiske tidsskriftene – to svenske, to danske og ett finsk – kommer i tre eksemplarer hver. Ett plasseres i hyllene, ett legges til side for utlån, og ett gjemmes unna til innbinding av hele årgangen når den er komplett.

NALs markedsavdeling, i kjeller-etasjen under biblioteket, sørger for innbinding av Byggekunst og Arkitektnytt. I praksis vil det si bare Byggekunst, siden det ikke er blitt utarbeidet årsregister for Arkitektnytt etter 1998.

Mangler register
I dag blir de enkelte Arkitektnytt-numre oppbevart i årgangsbokser, noe som kanskje også skjer i andre institusjoner og hos trofaste leserne som liker papirblader. Biblioteksleder Frid Welde beklager denne situasjonen:

– Det er skandaløst og trist at Arkitektnytt ikke har avrundet hver årgang med et register, sier hun, og peker på at Arkitektnytt framfor noe annet tidsskrift formidler arkitektstandens nåtidshistorie.
Innbundne årganger har en tyngde som gjør dem enkle å holde styr på. Løse enkeltnumre har en tendens til å forsvinne fra kassettene.

– Arkdok er kun et hjelpemiddel til gjenfinning av enkeltartikler, og kan ikke erstatte den oversikt et årsregister byr på, utdyper Welde, og peker på at det er skrevet få bøker om norske arkitekter. Dokumentasjon fra tidsskriftene er svært viktig for den som vil vite noe om et bestemt arkitektkontor.

Også Arkitektnytts redaktør Bente Sand beklager forsinkelsen:
– Dette er dessverre resultat av at bladets ressurser har vært bundet opp i løpende drift og større endringer, ikke minst utvikling og drift av nett-utgaven. Vi må nå finne midler til dette, senest i forbindelse med budsjett 2007, sier hun.