Ullevål tårn vant
Code Arkitektur og Dronninga Landskap har vunnet Oslo bys arkitekturpris for boligprosjektet Ullevål tårn.
– Årlig kommunal hederspris som kan gis til alle typer byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, utvikle og fornye den estetiske kvaliteten på stedet.
– Ble opprettet av Oslo bystyre i 2000 og utdelt første gang to år senere.
– Foreslåtte prosjekter vurderes av Rådet for byarkitektur, med Plan- og bygningsetaten som sekretariat.
– Rådet nominerer kandidater til pris og hedrende omtale for byutviklingskomiteen som avgir sin innstilling til forretningsutvalget.
Vinneren får prisen for «svært god bokvalitet» og et «arealeffektivt, kompakt og bærekraftig» konsept. «Boligtårnet er et fremragende eksempel på nyskapende og svært vellykket boligbyggeri i hovedstaden,» skriver juryen i sin begrunnelse.
I slutten av september ble det kjent at boligblokka ved Ullevål sykehus var blant de tre finalistene til prisen, sammen med Ammerudgymmen (Eriksen Skajaa Arkitekter og Lala Tøyen) og Bygdøy allé 4 (Hille Strandskogen Arkitekter AS). De ble valgt ut blant 25 kandidater, og det er Rådet for byutvikling som velger finalistene. De nominerte sendes så videre byutviklingskomiteen, som avgir innstilling til forretningsutvalget i Oslo kommune.
– Det betyr mye
De tre finalistene ble i dag presentert i Bystyresalen i Oslo rådhus, og det var Ullevål tårn som trakk det lengste strået. Arkitektnytt spurte partner Ole Henrik Einejord i Code Arkitektur om hva prisen betyr for dem som kontor.
– Jeg tror det betyr mye. Vi er opptatt av Oslo, og har en rekke prosjekter der vi har vært opptatt av å utvikle betydningsfull arkitektur og byutvikling. Denne prisen stadfester at vi har lykkes. Vi har nådd fram med en ambisjon vi har prøvd på i veldig mange andre prosjekt.
– Hvorfor vant dere?
– Det tror jeg er fordi det nye modernistiske uttrykket har en folkelighet i seg, en mykhet som har en berøring med landskap. Du har modernismen som vi ofte kjenner som et skjellsord, veldig streng, i berøring med maskiner. Men vår type modernisme har en berøring med landskap, i og med at den har trekledning, den har balkonger som kan minne om greiner i trær, og den har en variasjon i seg som også oppfattes som myk, positiv og folkelig. Samtidig er den ryddig, og derfor faller den i smak hos mange, sier Ole Henrik Einejord.
– Et landskap
Sammen med Einejord står Rainer Stange fra Dronninga Landskap, som også får diplom for prosjektet. Stange sammenlikner Ullevål tårn med et «fjell med berghyller», et stigende landskap, der man fra toppen har utsikt over Oslo.
Dette er andre året på rad at Dronninga Landskap vinner Oslo bys arkitekturpris. I fjor vant de med Bjerkedalen park.
– Dette viser at prosjektene ikke er komplette uten landskapsarkitekturen. I Bjerkedalen park hadde landskapsarkitekturen hovedrollen. I år har vi vært co-pilot. Men å lage et anlegg som er ordentlig forankret i stedet, som stedskunst, det er vi drillet på, sier Rainer Stange.
Kostbare leiligheter
Vi nevner for Einejord fra Code at en 3-roms hjørneleilighet i 7. etasje i Ullevål Tårn ble solgt for 11,2 millioner kroner i februar.
– Dere belønnes med pris for nyskaping og kvalitet, og du sier at folk liker kvalitetene dere vektlegger. Men er det mulig å bygge boliger med slike kvaliteter for folk som ikke befinner seg i det øverste prissjiktet?
– Det er ingen motsetning i det. Men det må kanskje gjøres på en annen måte enn med Ullevål tårn. Dette er gjort i tett samarbeid med utvikler, men hvis du gir den samme tillit til arkitekten, slik at den type modernisme jeg snakker om kan få et rom å utvikle seg i, så kan det fint la seg gjøre, sier Einejord.
Imponert over nivået
Prisen ble delt ut av ordfører Marianne Borgen (SV) og byutviklingskomiteens leder Victoria Marie Evensen (Ap). Sistnevnte sier at for komiteen var det viktig å finne prosjekter som representerer ulike områder, både geografisk og med tanke på bruksområde.
– Vi er imponert over kvaliteten på årets innsendte arbeider. Samtidig mener vi de tre finalistene peker seg tydelig ut.
Evensen sier at arkitekturen gir byen egenart, men den må også gi noe til byen og menneskene som bor i den.
– Årets tre finalister gjør nettopp dette. Et boligprosjekt som minner oss om et tre, et rehabilitert og transformert kontorbygg, en street workout. Finalistene representerer mangfoldet i Oslo, og et Oslo i forandring, sier Evensen.
Juryens fulle begrunnelse for de tre finalistene til Oslo bys arkitekturpris 2016:
Ullevål tårn:
Leilighetene i Ullevål tårn har særdeles god bokvalitet, samtidig som konseptet er arealeffektivt, kompakt og bærekraftig. De utkragede balkongene gir tårnets grunnform et variert og attraktivt uttrykk med svært positive kvaliteter både for omgivelser og beboere. Ullevål tårn er et bygg uten «forside» og «bakside», der ulik leilighetsplassering innad i byggeriet dyrkes frem som noe positivt. Dagslysforhold og utsyn er uvanlig godt ivaretatt gjennom store horisontale vindusbånd og lav rekkverkshøyde på balkongene. På bakkeplan har arkitekt og byggherre lyktes med å åpne opp tomten mot omgivelsene, slik at uteanlegget fremstår som en integrert del av rommet mellom husene i området. Ullevål tårn utfordrer etablerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet og er et viktig innspill i debatten om bokvalitet. Boligtårnet er et fremragende eksempel på nyskapende og svært vellykket boligbyggeri i hovedstaden.
Ammerudgymmen
Ammerudgymmen ble initiert og programmert gjennom en forbilledlig brukermedvirkningsprosess med barn og unge i nærmiljøet. Prosjektet er et viktig tilskudd til bydelen og gir Ammerud en styrket steds- og byidentitet. Det bølgende dekket, skapt av ideen om en «Muscle Beach», har en naturlig inndeling i ulike soner på aktivitetsflaten, samtidig som det skaper en ytre kant som fungerer som benk. Dette er fremragende gjennomført med en røff, men samtidig sober materialbruk, som er nennsomt tilpasset stedet og bruken. Anlegget er flerfunksjonelt, vakkert, og smart formet innenfor svært begrensede økonomiske rammer. Ammerudgymmen scorer høyt på arkitektonisk utforming, og det er overbevisende gjennomført helt fra overordnet konsept ned til minste detalj.
Bygdøy allé 4
Den eldre og ærverdige Framgården har etter en omfattende rehabilitering blitt et svært tiltalende og funksjonelt næringsbygg. Prosjektet har en uvanlig god likevekt i kvalitet mellom kulturminnevern og nye arkitektoniske grep. Spenningen som oppstår mellom nytt og eksisterende er gjennomtenkt, raffinert og håndverksmessig godt gjennomført. Byggets tunge, sentrale kjerne er beholdt, overlyset er gjenåpnet, og vegger er fjernet for å øke dagslysinnslipp i planen. Dette viktige grepet er svært overbevisende gjennomført og gjør det historiske bygget mer lesbart. Arkitekt og byggherre har på en svært tilfredsstillende måte vist at et eldre historisk bygg kan transformeres til å møte moderne standard og krav. Bygningen er et meget interessant forbildeprosjekt for tilsvarende rehabiliteringer.