Nyheter
Ulf Grønvold 60 år
Ulf Grønvold, født 24. november 1947, har sin arkitektutdannelse fra Kingston Polytechnic i England. Etter noen viktige år som assistent hos arkitektpersonligheten Arne Takla på Lillestrøm kom Ulf til NAL i 1982.
23. november 2007
Først som studieleder, men allerede fra 1983 var han redaktør av Byggekunst. Åtte år senere omfattet redaktørstillingen både Byggekunst og Arkitektnytt.
Arkitekturmuseet hadde hatt sine barneår under Elisabeth Seips ledelse og fått vist sin eksistensberettigelse. Ulf overtok som direktør i 1993 og satt i stillingen inntil museet gikk inn i Nasjonalmuseet. I denne perioden flyttet museet inn i Kongens gate 4, i samboerskap med Norsk Form. Aktivitetsnivået økte betydelig, den permanente avdeling «Historiens hus» kom på plass. Styrket økonomi og økt utstillingsareal gjorde det mulig å produsere flere utstillinger årlig.
Ulf er en hovedperson når det gjelder formidling av kunnskap om arkitektur i Norge, både når det gjelder utstillinger og publikasjoner. Han har vært redaktør og bidragsyter for en rekke utstillingskataloger og årbøker, han har vært medarbeider for det store bokverket om Rådhuset i Oslo, han har selv forfattet hundrevis av sider i arkitekturbøker og i Byggekunst.
Virksomheten omfatter også artikler i dagspressen og i utenlandsk fagpresse. Hans målbevisste innsats bærer preg av allsidige og store kunnskaper, overblikk over andre fagområder og samfunnsutviklingen generelt. Han har evne til å samle tråder til ny forståelse av den nære fortid. «Den lange linjen» i norsk byggekunst er en typisk Ulf-formulering, som gir økt forståelse for særtrekkene i den dominerende norske arkitekturen i første halvdel av 1900-tallet.
Med innlemmelsen i den store museumsfamilien går Arkitekturmuseet inn i en fase med nye utfordringer. Ulf har vært Nasjonalmuseets mann i arbeidet med restaureringen av Norges Banks eldste bygning i Oslo og oppføringen av utstillingspaviljongen. Et håndslag mellom Christian Grosch og Sverre Fehn, en bro mellom klassisisme og modernisme som allerede nå vekker oppsikt blant utenlandske kolleger. Et anlegg som i seg selv dokumenterer viktige kapitler av arkitekturhistorien.
Arkitekturmuseets Venner gratulerer Ulf med 60-årsdagen, og takker for hans initiativ og stayerevne, som har vært viktige bidrag til å få realisert denne byggesaken. Arkitekturmuseets Venner ser frem til at dette fremragende eksemplet på historisk arkitektur, istandsatt til å tjene dagens formål, i nær fremtid blir tilgjengelig for et arkitekturinteressert publikum.
Arkitekturmuseet hadde hatt sine barneår under Elisabeth Seips ledelse og fått vist sin eksistensberettigelse. Ulf overtok som direktør i 1993 og satt i stillingen inntil museet gikk inn i Nasjonalmuseet. I denne perioden flyttet museet inn i Kongens gate 4, i samboerskap med Norsk Form. Aktivitetsnivået økte betydelig, den permanente avdeling «Historiens hus» kom på plass. Styrket økonomi og økt utstillingsareal gjorde det mulig å produsere flere utstillinger årlig.
Ulf er en hovedperson når det gjelder formidling av kunnskap om arkitektur i Norge, både når det gjelder utstillinger og publikasjoner. Han har vært redaktør og bidragsyter for en rekke utstillingskataloger og årbøker, han har vært medarbeider for det store bokverket om Rådhuset i Oslo, han har selv forfattet hundrevis av sider i arkitekturbøker og i Byggekunst.
Virksomheten omfatter også artikler i dagspressen og i utenlandsk fagpresse. Hans målbevisste innsats bærer preg av allsidige og store kunnskaper, overblikk over andre fagområder og samfunnsutviklingen generelt. Han har evne til å samle tråder til ny forståelse av den nære fortid. «Den lange linjen» i norsk byggekunst er en typisk Ulf-formulering, som gir økt forståelse for særtrekkene i den dominerende norske arkitekturen i første halvdel av 1900-tallet.
Med innlemmelsen i den store museumsfamilien går Arkitekturmuseet inn i en fase med nye utfordringer. Ulf har vært Nasjonalmuseets mann i arbeidet med restaureringen av Norges Banks eldste bygning i Oslo og oppføringen av utstillingspaviljongen. Et håndslag mellom Christian Grosch og Sverre Fehn, en bro mellom klassisisme og modernisme som allerede nå vekker oppsikt blant utenlandske kolleger. Et anlegg som i seg selv dokumenterer viktige kapitler av arkitekturhistorien.
Arkitekturmuseets Venner gratulerer Ulf med 60-årsdagen, og takker for hans initiativ og stayerevne, som har vært viktige bidrag til å få realisert denne byggesaken. Arkitekturmuseets Venner ser frem til at dette fremragende eksemplet på historisk arkitektur, istandsatt til å tjene dagens formål, i nær fremtid blir tilgjengelig for et arkitekturinteressert publikum.
Foto: Olav Ødegården.